(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.3.2026)

Bakgrunn

I mars 2007 fattet det Europeiske Råd vedtak om et EU-mål på 20 prosent energisparing av primærenergiforbruket i EU innen 2020. Europakommisjonen fremmet en energieffektiviseringsplan 8. mars 2011 og 22. juni 2011 la Europakommisjonen frem direktiv om energieffektivitet (2012/27/EU).

Direktivet ble endelig vedtatt 4. oktober 2012. Direktivet ble publisert i Official Journal  14. november 2012 og trådte i kraft den 20. dagen etter publisering i Official Journal.

11. desember 2018 ble revidert energieffektivitetsdirektiv (EED 2018) vedtatt. Eget EØS-notat for det reviderte direktivet kan finnes her (lenke) I 2023 ble det vedtatt et nytt energieffektivitetsdirektiv i EU som erstatter 2012/2018-direktivene. Se eget EØS-notat.

Sammendrag av innhold 

Direktivet har som mål å gjøre EU mindre importavhengig av energi, øke forsyningssikkerheten, redusere klimagassutslipp og hjelpe økonomien etter finanskrisen. Et skifte mot en mer energieffektiv økonomi skal også akselerere innovative teknologiske løsninger, og bidra til økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Direktivet har et overordnet mål om 20 prosent energieffektivisering i EU innen 2020. Medlemsstatene skal fastsette indikative nasjonale energieffektiviseringsmål for 2020. Medlemsstatene skal ta hensyn til EUs overordnede mål når de setter nasjonale mål. EFTA-landene er ikke forpliktet til å bidra inn til EUs felles mål, men må sette indikative nasjonale energieffektiviseringsmål.

For å redusere energibruk i bygg stiller direktivet flere krav. Medlemsstatene skal etablere en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg, og strategien skal oppdateres hvert tredje år.

Medlemsstatene skal rehabilitere tre prosent av det totale gulvarealet i oppvarmede og/eller nedkjølte bygninger som eies og brukes av sentralforvaltningen. Dette omfatter i første omgang bygninger med totalt gulvareal større enn 500 m2. Fra og med 2015 utvides dette til å gjelde bygninger med totalt gulvareal større enn 250 m2. Kravet kan alternativt oppfylles ved overføring av midler til et energieffektiviseringsfond tilsvarende hva det ellers ville kostet å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene. Det er unntak for noen kategorier av bygninger, f.eks. bygninger som er vernet, som brukes til nasjonalt forsvar eller religiøs virksomhet.

Videre skal medlemsstatene sørge for at sentralforvaltningen anskaffer varer, tjenester og bygninger med høy energieffektivitet, så fremt dette er kostnadseffektivt, økonomisk gjennomførbart, bærekraftig, teknisk mulig og sikrer tilstrekkelig konkurranse.

I direktivet er det nedfelt at hvert medlemsland skal etablere en ordning for energieffektiviseringsforpliktelser. Ordningen skal sikre at alle distributører av energi eller alle selgere av energi til sluttbrukere i perioden 2014-2020 oppnår ny energisparing tilsvarende 1,5 prosent av årlige energisalg til sluttkunder. Energisparingen skal oppnås hos sluttbrukere, men ikke nødvendigvis hos egne kunder. Energisalg til transportformål kan ekskluderes. Medlemslandene kan også ekskludere energibruken i industrien som er omfattet av kvoteregimet. Tiltak som er gjennomført etter 2008, og som fortsatt gir resultater i 2020, kan medregnes. Som et alternativ til en ordning for energieffektiviseringsforpliktelser, kan medlemslandene iverksette en kombinasjon av en rekke alternative tiltak. Den årlige energisparingen som oppnås gjennom alternative tiltak skal tilsvare kravet om energisparing fastsatt gjennom en ordning for energieffektiviseringsforpliktelser. Blant alternative tiltak som nevnes i direktivet er innføring av energi- og CO2-avgifter som bidrar til en reduksjon av sluttbruken av energi, og opprettelsen av et nasjonalt fond for energieffektivisering.

Direktivet har flere bestemmelser som skal bidra til mer informasjon og bevissthet om energibruk. Direktivet stiller krav om at medlemsstatene skal sikre at foretak som ikke er definert som små- og mellomstore bedrifter gjennomfører en energikartlegging hvert fjerde år. Kartleggingen skal utføres av uavhengige, kvalifiserte og sertifiserte eksperter, eller av en uavhengig offentlig myndighet i henhold til nasjonal lovgivning. Medlemsstatene skal også utvikle programmer med sikte på å øke husholdningers bevissthet om fordelene med å foreta en energikartlegging. Det skal også legges til rette for at små- og mellomstore bedrifter og husholdninger får tilgang til en energikartlegging.

For å forbedre informasjonen til sluttbruker er det i direktivet oppstilt krav til måling av energibruk. Gitt at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, skal medlemsstatene sørge for at sluttbrukere av elektrisitet, naturgass, fjernvarme eller -kjøling og varmtvann er forsynt med individuelle målere som gjenspeiler faktisk energibruk og brukstid.

Direktivet stiller krav til at fakturering av sluttbrukere skal være basert på faktisk forbruk og med utfyllende informasjon om forbruk og kostnader. Vedlegg VII til direktivet oppstiller ytterligere minimumskrav for måling og fakturering, herunder hvilken informasjon som skal presenteres i fakturaen.

Det følger av direktivet at medlemsstatene skal sørge for at fakturering og informasjon til sluttbrukere gjøres på en kostnadsfri måte.

Det følger av direktivet at medlemsstatene skal igangsette nødvendige tiltak for å fremme og tilrettelegge for effektiv bruk av energi blant kunder med relativt lavt forbruk, herunder husholdningskunder.

Direktivet stiller krav om at medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner ved manglende overholdelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til nærmere angitte artikler, dvs. artiklene 7 til 11 om henholdsvis ordninger for energieffektivitetsforpliktelser, energikartlegging og energistyringssystemer, måling, fakturaopplysninger, tilgang til opplysninger om måler og faktura og artikkel 18 nr. 3 om levering av energitjenester.

Direktivet stiller krav om at medlemsstatene innen utgangen av 2015 skal utarbeide en vurdering av potensialet for bruk av høyeffektiv kraftvarme og effektiv fjernvarme og fjernkjøling. Til dette formålet skal medlemsstatene utarbeide kost/nytte -analyser som tar for seg klimatiske forhold, økonomisk gjennomførbarhet og teknisk hensiktsmessighet. Videre skal medlemsstatene sikre at det gjennomføres kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ved planlegging av nye anlegg.

Det følger av direktivet at medlemslandene skal ta hensyn til energieffektivisering når det tas beslutninger om drift av infrastruktur for gass og elektrisitet. Medlemsstatene skal sørge for at nasjonale reguleringsmyndigheter gjennom fastsettelse av tariffer og nettregulering gir nettoperatørene insentiver til at brukere av nettet gjennomfører energieffektiviseringstiltak i forbindelse med videre utbygging av smarte nett.

Det følger av direktivet at medlemsstatene, dersom de anser at tilbydere av energitjenester har manglende kompetanse, skal sørge for at sertifiseringsordninger eller opplæringsprogrammer gjøres tilgjengelig innen utgangen av 2014.

Medlemsstatene skal sørge for at informasjon om tilgjengelige energieffektiviseringsmekanismer, finansielle støtteordninger og lovverk er lett tilgjengelig for alle relevante markedsaktører.

Medlemsstatene skal fremme markedet for energitjenester og sørge for at små og mellomstore bedrifter har tilgang til dette markedet. Medlemsstatene skal blant annet publisere en oversikt over energitjenestetilbydere og tilgjengeliggjøre maler for energitjenestekontrakter.

Medlemsstatene skal vurdere og dersom det er nødvendig gjennomføre passende tiltak for å fjerne hindringer for energieffektivisering, for eksempel regler eller praksis for offentlige innkjøp, budsjettering og regnskapsføring som hindrer offentlige organer fra å investere i energieffektiviseringstiltak.

Direktivet har bestemmelser om energieffektiviseringsfond, finansiering og teknisk bistand. Medlemsstatene skal legge til rette for etablering av finansieringsordninger, og kan ved bidrag til et nasjonalt energieffektiviseringsfond oppfylle kravet om tre prosent rehabilitering av offentlige bygg, jf. artikkel 5. Kravet om en ordning for energieffektiviseringsforpliktelser i artikkel 7 kan også oppfylles ved årlige bidrag til et slikt fond. Beløp som tilsvarer investeringene som kreves for å oppfylle forpliktelsene i artiklene 5 og 7 skal i så fall skytes inn i fondet.

Merknader

Direktivet erstatter CHP- direktivet (kraftvarmedirektivet) (2004/8/EC) og hoveddelen av energitjenestedirektivet (2006/32/EC) fra den dag det nye direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett. Direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett senest 18 måneder etter publisering i Official Journal Direktivet erstatter også artikkel 9, første og andre ledd i Energimerkedirektivet (2010/30/EU), som omhandler krav til offentlige innkjøp.

Vurdering

Direktivet legger en overordnet ramme for hvordan medlemsland skal legge til rette for energieffektivisering. Medlemslandene gis stor frihetsgrad ved valg av virkemidler for å fremme målet om energieffektivisering.

Norge, Liechtenstein og Island bidrar ikke til EUs kollektive mål. EFTA-landene har fått EØS-tilpasning på dette punktet. Norge og øvrige EFTA-land skal sette indikative, nasjonale mål for energieffektivisering. Norges mål vil være et energiintensitetsmål, som er vedtatt av Stortinget. Målet innebærer å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015.

Det er kun artiklene om måling og fakturering av varme, kjøling og naturgass som fortsatt ikke er innført i norsk regelverk. Det gjelder artiklene 9, 9a, 9b, 9c, 10, 10a, 11 og 11a i 2012-direktivet samt endringsdirektivet fra 2018. Hva som kreves for å gjennomføre artiklene i norsk regelverk er fortsatt til vurdering, og NVE bistår departementet i arbeidet med utarbeidelse av forslag til forskriftsbestemmelser. Lovendringer som gir hjemmel til å fastsette forskrifter ble vedtatt i mai 2023, jf. Prop. 100 L (2022-2023). Departementet vil sende forslag til forskriftsbestemmelser om måling og fakturering på offentlig høring så snart som mulig.

Status

Direktiv om energieffektivitet 2012/27/EU (direktivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2025, gjennom EØS-komitébeslutning 174/2025.