Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner: endringsdirektiv

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Europaparlamentet og Rådet: behandler nye forslag

Saksområde: Utdanning: godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (EØS-avtalens vedlegg 7)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.5.2012)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen fremmet 19. desember 2011 et forslag til et direktiv som skal modernisere direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Europakommisjonen foreslår en målrettet modernisering av de eksisterende bestemmelser med følgende målsettinger:

• Mindre kompliserte godkjenningsprosedyren ved hjelp av et europeisk profesjonskort
• Reformere de generelle bestemmelser om etablering i en annen stat eller midlertidig tjenesteyting
• Modernisere systemet for automatisk godkjenning, for sykepleiere, jordmødre, farmasøyter og arkitekter
• Skape en rettslig ramme i direktivet for delvis kvalifiserte yrkesutøvere
• Skape en rettslig ramme i direktivet for notarer
• Pasientsikkerhet: Skape klarhet i de rettslige rammene for språkferdigheter spesielt for helseyrker
• Innføre en varslingsmekanisme for helseyrker som omfattes av automatisk godkjenning (lege, sykepleier, jordmor, tannlege, farmasøyt og veterinær)
• Innføre et lovbestemt krav om formidling av brukervennlige og innholdsbaserte opplysninger vedrørende regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, som understøttes av omfattende e-forvaltning av hele godkjenningsprosessen
• Innføre en systematisk screening og gjensidig evaluering av samtlige regulerte yrker i statene

Europakommisjonen foreslår totalt 51 endringer i direktivet, noen av forslagene er omfattende endringer andre kun en presisering i direktivteksten.

Hensikten med forslagene er å gjøre det enklere for personer å få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i en annen stat, ved bl.a. å innføre et europeisk profesjonskort og mulighet til å bli godkjent for å utøve deler av et yrke. Det er også forslag om noen forenklinger når det gjelder midlertidig tjenesteyting.

Det foreslås å gi Europakommisjonen fullmakt til å kunne endre vedleggene i direktivet, herunder en mulighet til å modernisere kravene til de harmoniserte utdanningene.

Forslaget innebærer at landene skal opplyse om sine regulerte yrker og begrunne hvorfor de er regulert. Videre skal det rapporteres hvert andre år til Europakommisjonen om reguleringen er lempet eller fjernet. Europarlamentet har ved ulike anledninger bedt om at medlemsstatene reduserer antall regulerte yrker.

Nærmere om omtale av enkelte forslag:

1) Europeisk profesjonskort og informasjonssystem for det indre marked

Det foreslås å innføre et Europeisk profesjonskort som skal gjøre det enklere og raskere for søker å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner i en annen stat. Noen av oppgavene blir flyttet fra vertsstaten til hjemstaten, bl.a. skal hjemstaten kontrollere de ulike dokumentene og kvalifikasjonsbevis som søker legger frem. I de tilfellene det benyttes profesjonskort er det et krav at godkjenningen skal behandles raskere enn i dag, fra 4 måneder ned til 2 1/2 måned og fra 3 måneder til 1 1/2 måned. Det er også krav om at landene skal benytte Internal Market Information system (IMI) i forbindelse med utstedelse av et profesjonskort. Det skal være frivillig for migranten om han eller hun ønsker å benytte seg av et profesjonskort.

Etter forslaget er utgangspunktet at migranten kan be om profesjonskort også for ikke regulerte yrker. Hvis dette forslaget blir vedtatt vil dette kunne føre til at Norge må utpeke et organ som kan gi de nødvendige opplysninger om migrantens kvalifikasjoner til vertsstaten.

2) Fri utveksling av tjenester

Det foreslås å fjerne kravet om yrkeserfaring, der yrkesutøveren kommer fra en stat som ikke regulerer yrket og der denne følger en tjenestemottakeren fra en stat til en annen. Det er gjort unntak for yrker hvor kvalifikasjonene skal forhåndskontrolleres. Videre er det satt opp et krav om at statene skal melde fra til Europakommisjonen hvilke yrker hvor det skal foretas en forhåndskontroll av kvalifikasjonene.

3) Den generelle ordningen

I nåværende direktivs generelle ordning er det fem kvalifikasjonsnivåer og etter direktivet vil en person med opplæring fra hjemstaten som er tre nivåer under det som er kravet i vertstaten i det samme yrket ikke omfattes av direktivet. Forslaget er at alle skal kunne få vurdert sine kvalifikasjoner, og at nivåene i artikkel 11 benyttes som et verktøy i forbindelse med behandlingen av søknaden. Dette gjelder ikke hvor det er krav til universitetsgrad i vertsstaten for å utøve yrket og hvor hjemstaten har utdanning på et lavere nivå.

Eventuelle utlikningstiltak må begrunnes og det kan ikke automatisk gis der utdanningen er minst ett år kortere enn det som kreves i vertsstaten. Det må vurderes individuelt fra tilfelle til tilfelle.

4) Delvis adgang

Det foreslås å innføye konseptet med delvis adgang til et yrke, etter rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom utlikningstiltakene i realiteten sier at søker må ta en fullstendig utdanning, må vertstaten vurdere om det skal gis delvis adgang til en del av yrket. Statene kan unnlate å anvende denne muligheten hvis det foreligger vesentlige grunner til dette, for eksempel i forbindelse med helseyrker.

5) Automatisk godkjenning basert på yrkeserfaring

Europakommisjonen foreslår at listen over hvilke virksomheter som omfattes av automatisk godkjenning basert på yrkeserfaring skal oppdateres.

6) Automatisk godkjenning basert på minstekravene til utdanning

I forslaget er minstevarigheten av utdanningen for lege, sykepleier og jordmor presisert. Legeutdanningen skal være på minst fem år og 5500 timer, mot dagens krav seks år eller 5500 timer. Sykepleieutdanning skal være minst tre år og 4600 timer, dagens krav er minst tre år eller 4600 timer. Ikke krav om to års praksis etter jordmorutdanning på tre år.

Legespesialister som ønsker en spesialistutdanning innenfor et annet område, kan få delvis dispensasjon fra visse deler av utdannelsen som legen allerede har gjennomført i sin tidligere spesialistutdanning.

Det innføres et krav om 12 års allmenn skolegang for å kunne studere til sykepleier og jordmor, dagens krav er 10 år.

Arkitektutdanningens minstevarighet oppdateres, det innføres krav til yrkespraksis etter utdanningen. Total lengden på utdanning og praksis skal være seks år, enten ved fire års universitetsutdanning og to års praksis eller fem års universitetsutdanning og et års praksis. Praksistiden skal være lønnet.

7) Felles utdanningsrammer - ny ordning for gjensidig godkjenning

Dagens konsept om felles plattform tas ut og erstattes av felles utdanningsrammer eller felles utdanningsprøver. Dette skal ikke erstatte de nasjonale utdanningsprogram.

I fortalen til direktivforslaget er det nevnt at faglige sammenslutninger og yrkesorganisasjoner som er representert på nasjonalt og EU-plan kan foreslå felles utdanningsprinsipper. Det bør skje i form av en felles test som forutsetning for å erverve en yrkeskvalifikasjon, eller i form av et utdanningsprogram på basert på felles kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Kvalifikasjoner, som oppnås innenfor disse felles utdanningsrammene bør bli automatisk godkjent i landene.

Det er et krav om at yrket må være regulert i minst 1/3 av medlemsstatene for å kunne utarbeide felles utdanningsrammer. Videre må utdanningsrammene utgjøre en kombinasjon av de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som er definert i utdanningssystemet i minst 1/3 av landene. For utdanningsrammene må disse ha tilsvarende nivå i EQF. Programmene/testene må utarbeides i samarbeid med de landene som ikke regulerer yrket.

Et land kan be om unntak fra reglene dersom det tilsier at de må etablere et nytt lovregulert yrke eller endre grunnleggende nasjonale prinsipper. Det unntaket er ikke nevnt for felles utdannelsestest.

Det kan ikke utarbeides felles utdanningsrammer for yrker som er omfattet av automatisk godkjenning på grunnlag av harmonisert utdanning.

8) Utvidelse av direktivets anvendelsesområde

Dagens direktiv gjelder for fullt ut kvalifiserte yrkesutøvere. Forslaget åpner opp for at direktivet også skal gjelde for personer som har eksamensbevis og som mangler en eventuell praksisperiode. Det åpnes opp for at denne praksisperioden kan tas i en annen stat, slik praksis må godkjennes av landene. Praksisperioden må være attestert av en kompetent myndighet.

Europakommisjonen nevner advokat som et eksempel på et slikt yrke.

9) Språkkrav og varslingsordning

Det slås fast at kontroll med språkkunnskaper først kan finne sted etter at kvalifikasjonene har blitt godkjent. Forslaget er ment å klargjøre godkjenningsmyndighetenes og arbeidsgivers rolle når det gjelder kontroll av språkkunnskaper, da med sikte på pasientsikkerhet.

Det nevnes særskilt at en kontroll ikke skal påføre yrkesutøveren noen kostnader.

Det foreslås en plikt for godkjenningskontorene om å varsle andre stater, dersom yrkesutøvere innenfor helseyrkene som er omfattet av automatisk godkjenning (lege, sykepleier, jordmor, farmasøyt, tannlege og veterinær), har fått forbud mot å utøve yrket, også midlertidig. Forslaget er at dette skal gjøres gjennom IMI uansett om personen ikke har reist ut eller har planer om å reise ut av landet.

10) Elektronisk søknad

For å forenkle søknadsprosedyren for søkere foreslår Europakommisjonen at det skal være anledning å søke elektronisk via kontaktpunktet for tjenestedirektivet. Det skal også være mulig å få all informasjon om regulerte yrker på samme sted.

Det foreslås å gjøre om dagens kontaktpunkt for yrkeskvalifikasjonsdirektivet til servicesenter/støttesenter. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om elektronisk søknad ved kontaktpunktet for tjenestedirektivet.

Fokus til sentrene skal være å yte rådgivning, spesielt om nasjonal lovgivning, om yrkesutøvelse og sosiallovgivning. Det skal være et samarbeid mellom støttesentrene i de ulike landene

11) Gjennomgang av regulerte yrker

Det foreslås å foreta en gjennomgang av de ulike regulerte yrkene i landene. Landene skal opplyse hvilke yrker de regulerer, bruk av titler og begrunnelsen for reguleringen. Landene skal sende en liste til Europakommisjonen.

Landene skal vurdere om:

• Kravene direkte eller indirekte er diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller oppholdssted
• Kravene er begrunnet i tvingende allmenne hensyn
• Kravene skal sikre oppfyllelse av målene og ikke gå ut over det som er nødvendig for å oppnå målet med reguleringen.

Det skal rapporteres hvert andre år om kravene er fjernet eller lempet.

Merknader
Direktivet er i dag gjennomført i de ulike forskriftene som regulerer kvalifikasjonskravene til et yrke.

Forslaget forventes å få noen administrative konsekvenser ved at departementene må gjennomgå sine reguleringer for å se hvilke yrker som er regulert og begrunne dette. Det skal utarbeides en rapport hvert annet år hvor det gis en oversikt om reguleringen er endret, lempet eller fjernet.

Videre er det krav til økt administrativt samarbeid mellom godkjenningsmyndighetene.

Det antas at forslaget vil kunne få økonomiske konsekvenser, spesielt innføringen av Europeisk profesjonskort. Noe av arbeidet i forbindelse med godkjenningen som tidligere var utført av vertsstaten skal nå utføres av hjemstaten, dette vil kunne påføre enkelte godkjenningskontor økte kostnader. Samtidig vil de kunne få reduserte kostnader for de som søker godkjenning ved at noe av kontrollen utføres i hjemstaten. Norge har en nettoarbeidsinnvandring og totalt sett antas det at Norge vil kunne få reduserte kostnader ved at en del av arbeidet nå gjøres i hjemstaten til arbeidsinnvandreren.

Sakkyndige instansers merknader
Europakommisjonen startet en evaluering av direktivet i mars 2010. Det ble sendt ut en del spørsmål til ulike godkjenningskontorer i landene. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ga tilbakemelding fra Norge.

Europakommisjonen gjennomførte en offentlig konsultasjon våren 2010. Denne ble sendt på høring i Norge. Tilbakemelding fra Norge ble sendt Europakommisjonen.

Europakommisjonen sendte ut en grønnbok på høring sommeren 2011. Informasjon om grønnboken ble videresendt til aktuelle parter med oppfordring til å sende svar direkte til Europakommisjonen, med kopi til Kunnskapsdepartementet. Det ble utarbeidet en felles EØS/EFTA-kommentar som ble sendt til Europakommisjonen, i tillegg ble det sendt en norsk tilbakemelding på to punkter det ikke var enighet om i blant EØS/EFTA-landene.

Forum for europeisk utdanningspolitikk (FEU) ble informert om moderniseringsarbeidet i EU i et møte 24. mai 2011 og i møte 5. mars 2012.

Saken er under behandling av EØS-spesialutvalget for utdanning.

Andre opplysninger
Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en del av EØS-avtalen. Direktivet trådte i kraft i EØS-området 1. juli 2009.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

I tidsplanen for behandlingen av direktivet i Europaparlamentet, skal komiteen (IMCO) være ferdig i slutten av november 2012. Det er ikke satt opp dato for når plenumsbehandlingen skal skje.