Om Europalov

Europalov er et nettsted med informasjon om EØS- og Schengensaker. Europalov ble etablert i 2007 av Tore Grønningsæter som et privat initiativ. Grønningsæter har siden 1995 arbeidet ved Norges EU-delegasjon og EFTA-sekretariatet i Brussel, senest som informasjonssjef. Fra mai 2016 er Europalov en del av Stiftelsen Lovdata, og fra oktober 2023 er Randi Bjørhei redaktør.

Formålet med nettstedet er å gjøre informasjon om EØS- og Schengen-relevante rettsakter i prosess lettere tilgjengelig. Europalov samler opplysninger om trinnene i behandlingen fra over 30 forskjellige nettsider, både i og utenfor Norge. 

Europalov følger EØS- og Schengen-rettsaktene fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØS-organene (EØS-saker) og Norge (Schengen-saker), til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett. 

Ved hjelp av forskjellige oversikter og søkemuligheter kan du på en enkel måte se hvor aktuelle saker befinner seg. Saker av særlig aktualitet vil presenteres på forsiden i form av nyhetsnotiser. Nettstedet gir også oversikt over nye EØS- og Schengen-relevante politikkdokumenter (grønnbøker, meldinger m.m.) fra Europakommisjonen. 

De offentlige delene av departementenes EØS- og Schengen-notater, som løpende publiseres på Utenriksdepartementets europaportal, utgjør en viktig informasjonskilde for nettstedet. På europalov.no vil du imidlertid se sakene før notatene publiseres, og sakene følges også opp i etterkant av EØS-beslutningene. 

Europalov gir også adgang til de uoffisielle foreløpige norske oversettelsene av EØS-komiteens beslutninger straks vedtakene foreligger, dvs. før de offentliggjøres i EØS-tillegget. 

Nettstedet følger også EØS- og Schengen-sakene gjennom Stortinget (eller parlamentene i Island og Liechtenstein) når dette er påkrevd, og viser når beslutningene trer i kraft. Du kan også se når EU-rettsakter skal være gjennomført i norsk rett. 

Hvor i norske lover og forskrifter EU-rettsaktene til slutt ender opp (gjennomføres) og når de trår i kraft i Norge, finner du også på nettstedet. 

For å gi et mest mulig komplett bilde av beslutningsprosessen fra EU- til Norge oppdateres Europalov daglig gjennom overvåking følgende kilder: 

Europakommisjonen 

  • Daglig pressebrief fra Kommisjonen (Midday Express) 
  • Høringer igangsatt av Kommisjonen (Consultations) 
  • Forslag fra Kommisjonen som behandles i Rådet og/eller Europaparlamentet (Eur-Lex) 
  • Forslag fra Kommisjonen som behandles i ekspertgrupper (Kommisjonens komitologiregister) 
  • Delegerte kommisjonsvedtak som må klareres av Rådet og Europaparlamentet (Kommisjonens dokumentregister) 
  • Rapporter og meddelelser fra Kommisjonen (Eur-Lex) 

Europaparlamentet 

  • Komiteinnstillinger (publiserte rapporter) som skal behandles i plenum 
  • Plenumsmøtenes vedtak (resolusjoner) 
  • Statusrapporter (Europaparlamentets utredningsavdeling) 
  • Pressemeldinger 

Rådet 

  • Rådsmøtenes pressemeldinger 
  • Rådets dokumentregister (foreløpige holdninger og uoffisielle vedtakstekster) 

EØS-organene 

  • EFTA/EØS-kommentarer til EU-rettsakter og -politikkdokumenter (EFTA) 
  • Liste over utkast til EØS-komitebeslutninger under diskusjon mellom EFTA og EU (EFTA) 
  • EØS-komitebeslutninger (EFTA) 
  • Foreløpige norske oversettelser av EØS-komiteens vedtak (Lovdata) 
  • EØS-tillegget: publiserte norske oversettelser av EØS-komiteens vedtak (EFTA) 
  • Notifiseringer og ikrafttredelse av EØS-komitevedtak hvor parlamentssamtykke har vært nødvendig (EFTA) 

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA- og EU-domstolene 

  • Vedtak i EFTAs overvåkingsorgan om konkurranse- og statsstøttesaker (ESA) 
  • EFTA-domstolens gjennomførings- og fortolkningsdommer (EFTA-domstolen) 
  • EU-domstolens fortolkningsdommer på EØS- om Schengen-området (EU-domstolen) 

Regjeringen og Stortinget 

  • Lov- og samtykkeproposisjoner (Offisielt fra statsråd) 
  • Høringer (departementene) 
  • EØS-notatbasen (departementene) 
  • Schengen-notatbasen (UD og JD) 
  • Aktuelle saker om europapolitikk (UD inkl. EU-delegasjonen) 
  • EU/EØS-nytt (Stortinget) 
  • Behandlingen av lov- og samtykkeproposisjoner (Stortinget) 

Andre 

  • Lover og forskrifter (Norsk Lovtidend) 
  • Danske departementsnotat om nye forslag og meddelelser fra Kommisjonen (EU-oplysningen) 
  • Svenske departementsnotat om nye forslag og meddelelser fra Kommisjonen (Riksdagen)

Mens EU-institusjonene hvert år vedtar flere tusen rettsakter, innlemmes bare omlag 20 prosent av disse EØS-avtalen. Hvorvidt en EU-rettsakt er EØS- eller Schengen-relevant eller ikke, er som oftest lett å vurdere etter mange års erfaring med avtalen på de to områdene. Men av og til kan relevansen bli gjenstand for diskusjon, såvel mellom Norge, Island og Liechtenstein (i EØS-sammenheng), som mellom Norge eller disse landene og EU-siden. Resultatet kan også bli et kompromiss, hvor bare deler av EU-rettsakten får anvendelse hos oss. 

Alle rettsakter på nettstedet må anses som antatt EØS- eller Schengen-relevante inntil de eventuelt er besluttet innlemmet i EØS-avtalen eller Schengen-samarbeidet. Det samme gjelder plasseringen i EØS-avtalens vedlegg og protokoller: her er intet avgjort før en EØS-beslutning foreligger. Et forbehold må også tas når det gjelder tilordning av sakene til et eller flere departementer i Norge.