Uønskede stoffer i dyrefôr: endringsbestemmelser om bly, fluor og kadmium (2005)
Kommisjonsdirektiv 2005/87/EF av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer med hensyn til bly, fluor og kadmium
Commission Directive 2005/87/EC of 5 December 2005 amending Annex I to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council on undesirable substances in animal feed as regards lead, fluorine and cadmium
EØS-komitebeslutning 7.7.2006 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsdirektivet, norsk utgave)
1) I henhold til direktiv 2002/32/EF er det forbudt å bruke produkter beregnet til fôrvarer som har et innhold av uønskede stoffer som overskrider grenseverdiene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv.
2) Da direktiv 2002/32/EF ble vedtatt, erklærte Kommisjonen at bestemmelsene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv skulle vurderes på nytt på grunnlag av ajourførte vitenskapelige risikovurderinger, samtidig som det skulle tas hensyn til forbudet mot fortynning av kontaminerte produkter beregnet til fôrvarer som ikke overholder bestemmelsene.
3) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. juni 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om bly som uønsket stoff i fôrvarer.
4) Forurensning av næringsmidler med bly utgjør en fare for menneskers helse. Bly samles til en viss grad i nyre- og levervev, muskelvev inneholder svært lave restmengder av bly og overføring til melk er begrenset. Næringsmidler av animalsk opprinnelse er derfor ikke en viktig kilde til menneskers eksponering for bly.
5) Storfe og sau synes å være de mest følsomme dyreartene med hensyn til blys akutte giftighet. Det er meldt om enkeltstående tilfeller av forgiftninger som følge av inntak av fôrmidler med opprinnelse i forurensede områder, eller utilsiktet inntak av blykilder. De verdier som finnes i fôrmidler som omsettes i Den europeiske union, medfører imidlertid ikke kliniske tegn på giftighet.
6) Gjeldende regelverk for bly i produkter beregnet til fôrvarer er generelt hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
7) Storfe og sau synes å være de mest følsomme dyreartene, og ettersom grønnfôr er en viktig bestanddel av deres dagsrasjon, er det viktig å foreta en ny vurdering med sikte på en mulig ytterligere reduksjon av grenseverdien for bly i grønnfôr.
8) Dessuten bør det fastsettes en grenseverdi for bly i tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer, bindemidler og antiklumpemidler, og i premikser. Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste blyinnholdet og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor bly. For å verne dyrs og menneskers helse er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksen er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr.
9) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 22. september 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om fluor som uønsket stoff i fôrvarer.
10) Fluor akkumuleres særlig i forkalket vev. Overføring til spiselig vev, herunder melk og egg, er derimot begrenset. Fluorkonsentrasjonene i næringsmidler av animalsk opprinnelse bidrar derfor bare marginalt til menneskers eksponering.
11) I Den europeiske union er fluorinnholdet i beiter, gressmarker og fôrblandinger generelt lavt, og dyrs eksponering for fluor ligger derfor i alminnelighet under den verdi som gir skadevirkninger. I visse geografiske områder og tidvis i nærheten av industrianlegg med høyt fluorutslipp, er overdreven eksponering for fluor knyttet til anomali i tenner og skjelett.
12) Gjeldende regelverk for fluor i produkter beregnet til fôrvarer er hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
13) Den ekstraksjonsmetoden som anvendes, har stor betydning for analyseresultatet, og derfor bør ekstraksjonsmetoden fastsettes. Likeverdige metoder med dokumentert likeverdig ekstraksjonseffektivitet kan anvendes.
14) Fluorinnholdet i krepsdyr som krill må endres for å ta hensyn til de nye bearbeidingsmetodene som anvendes for å forbedre næringsverdien og redusere biomassetapet, men som også fører til høyere fluorinnhold i sluttproduktet.
15) I kommisjonsdirektiv 84/547/EØF av 26. oktober 1984 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôrvarer er det fastsatt en grenseverdi for fluor i vermikulitt (E 561). Virkeområdet for direktiv 2002/32/EF gir mulighet for å fastsette grenseverdier for uønskede stoffer i tilsetningsstoffer i fôrvarer, og reglene for uønskede stoffer bør av klarhetshensyn samles i én enkelt tekst.
16) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. juni 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om kadmium som uønsket stoff i fôrvarer.
17) Forurensning av næringsmidler med kadmium utgjør en fare for menneskers helse. Akkumulering av kadmium i animalsk vev er en funksjon av konsentrasjonen i fôret og eksponeringens varighet. Den korte levetiden til dyr som oppfôringssvin og fjørfe reduserer faren for uønsket konsentrasjon av kadmium i det spiselige vevet hos disse dyrene. Drøvtyggere og hester kan imidlertid bli eksponert for kadmium i beitene i hele sin levetid. I visse regioner kan dette resultere i en uønsket konsentrasjon av kadmium, spesielt i nyrene.
18) Kadmium er giftig for alle dyrearter. Hos de fleste husdyr, herunder griser, som anses å være den mest følsomme arten, er det lite sannsynlig at alvorlige kliniske symptomer oppstår dersom kadmiumkonsentrasjonen i fôret forblir under 5 mg/kg fôr.
19) Gjeldende regelverk for kadmium i produkter beregnet til fôrvarer er hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
20) Det er for tiden ikke fastsatt grenseverdier for fôr til kjæledyr og fôrmidler av mineralsk opprinnelse, med unntak av fosfater. Det bør fastsettes en grenseverdi for disse produktene beregnet til fôrvarer. Den gjeldende grenseverdien for kadmium i fiskefôr bør endres for å ta hensyn til den seneste utvikling innen sammensetning av fiskefôr med høyere innhold av fiskeolje og fiskemel. Dessuten bør det fastsettes en grenseverdi for kadmium i tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer, bindemidler og antiklumpemidler, og i premikser. Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste kadmiuminnholdet og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor kadmium. Som fastsatt i artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 og for å verne dyrs og menneskers helse, er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksene er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr.
21) Direktiv 2002/32/EF og direktiv 84/547/EØF bør derfor endres.
22) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen
1) I henhold til direktiv 2002/32/EF er det forbudt å bruke produkter beregnet til fôrvarer som har et innhold av uønskede stoffer som overskrider grenseverdiene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv.
2) Da direktiv 2002/32/EF ble vedtatt, erklærte Kommisjonen at bestemmelsene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv skulle vurderes på nytt på grunnlag av ajourførte vitenskapelige risikovurderinger, samtidig som det skulle tas hensyn til forbudet mot fortynning av kontaminerte produkter beregnet til fôrvarer som ikke overholder bestemmelsene.
3) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. juni 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om bly som uønsket stoff i fôrvarer.
4) Forurensning av næringsmidler med bly utgjør en fare for menneskers helse. Bly samles til en viss grad i nyre- og levervev, muskelvev inneholder svært lave restmengder av bly og overføring til melk er begrenset. Næringsmidler av animalsk opprinnelse er derfor ikke en viktig kilde til menneskers eksponering for bly.
5) Storfe og sau synes å være de mest følsomme dyreartene med hensyn til blys akutte giftighet. Det er meldt om enkeltstående tilfeller av forgiftninger som følge av inntak av fôrmidler med opprinnelse i forurensede områder, eller utilsiktet inntak av blykilder. De verdier som finnes i fôrmidler som omsettes i Den europeiske union, medfører imidlertid ikke kliniske tegn på giftighet.
6) Gjeldende regelverk for bly i produkter beregnet til fôrvarer er generelt hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
7) Storfe og sau synes å være de mest følsomme dyreartene, og ettersom grønnfôr er en viktig bestanddel av deres dagsrasjon, er det viktig å foreta en ny vurdering med sikte på en mulig ytterligere reduksjon av grenseverdien for bly i grønnfôr.
8) Dessuten bør det fastsettes en grenseverdi for bly i tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer, bindemidler og antiklumpemidler, og i premikser. Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste blyinnholdet og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor bly. For å verne dyrs og menneskers helse er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksen er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr.
9) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 22. september 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om fluor som uønsket stoff i fôrvarer.
10) Fluor akkumuleres særlig i forkalket vev. Overføring til spiselig vev, herunder melk og egg, er derimot begrenset. Fluorkonsentrasjonene i næringsmidler av animalsk opprinnelse bidrar derfor bare marginalt til menneskers eksponering.
11) I Den europeiske union er fluorinnholdet i beiter, gressmarker og fôrblandinger generelt lavt, og dyrs eksponering for fluor ligger derfor i alminnelighet under den verdi som gir skadevirkninger. I visse geografiske områder og tidvis i nærheten av industrianlegg med høyt fluorutslipp, er overdreven eksponering for fluor knyttet til anomali i tenner og skjelett.
12) Gjeldende regelverk for fluor i produkter beregnet til fôrvarer er hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
13) Den ekstraksjonsmetoden som anvendes, har stor betydning for analyseresultatet, og derfor bør ekstraksjonsmetoden fastsettes. Likeverdige metoder med dokumentert likeverdig ekstraksjonseffektivitet kan anvendes.
14) Fluorinnholdet i krepsdyr som krill må endres for å ta hensyn til de nye bearbeidingsmetodene som anvendes for å forbedre næringsverdien og redusere biomassetapet, men som også fører til høyere fluorinnhold i sluttproduktet.
15) I kommisjonsdirektiv 84/547/EØF av 26. oktober 1984 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôrvarer er det fastsatt en grenseverdi for fluor i vermikulitt (E 561). Virkeområdet for direktiv 2002/32/EF gir mulighet for å fastsette grenseverdier for uønskede stoffer i tilsetningsstoffer i fôrvarer, og reglene for uønskede stoffer bør av klarhetshensyn samles i én enkelt tekst.
16) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. juni 2004 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om kadmium som uønsket stoff i fôrvarer.
17) Forurensning av næringsmidler med kadmium utgjør en fare for menneskers helse. Akkumulering av kadmium i animalsk vev er en funksjon av konsentrasjonen i fôret og eksponeringens varighet. Den korte levetiden til dyr som oppfôringssvin og fjørfe reduserer faren for uønsket konsentrasjon av kadmium i det spiselige vevet hos disse dyrene. Drøvtyggere og hester kan imidlertid bli eksponert for kadmium i beitene i hele sin levetid. I visse regioner kan dette resultere i en uønsket konsentrasjon av kadmium, spesielt i nyrene.
18) Kadmium er giftig for alle dyrearter. Hos de fleste husdyr, herunder griser, som anses å være den mest følsomme arten, er det lite sannsynlig at alvorlige kliniske symptomer oppstår dersom kadmiumkonsentrasjonen i fôret forblir under 5 mg/kg fôr.
19) Gjeldende regelverk for kadmium i produkter beregnet til fôrvarer er hensiktsmessig for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers eller dyrs helse eller har skadelig virkning på husdyrproduksjonen.
20) Det er for tiden ikke fastsatt grenseverdier for fôr til kjæledyr og fôrmidler av mineralsk opprinnelse, med unntak av fosfater. Det bør fastsettes en grenseverdi for disse produktene beregnet til fôrvarer. Den gjeldende grenseverdien for kadmium i fiskefôr bør endres for å ta hensyn til den seneste utvikling innen sammensetning av fiskefôr med høyere innhold av fiskeolje og fiskemel. Dessuten bør det fastsettes en grenseverdi for kadmium i tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer, bindemidler og antiklumpemidler, og i premikser. Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste kadmiuminnholdet og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor kadmium. Som fastsatt i artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 og for å verne dyrs og menneskers helse, er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksene er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr.
21) Direktiv 2002/32/EF og direktiv 84/547/EØF bør derfor endres.
22) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen