• Kommersielle seilflyoperatører skal ikke lenger behøve å inneha AOC. I stedet skal disse skal sende en selverklæring (declaration) som deretter danner grunnlag for luftfartsmyndighetens virksomhetstilsyn. I tillegg gjelder det nå ingen operative særregler for kommersielle seilflyoperatører. Grunnen til dette er dels at EASA ikke har kunne se at slike kommersielle operasjoner er mer risikofylte enn privatflyging med seilfly. Skaderisikoen er dessuten lavere enn ved annen passasjerflygning, ettersom det ved seilfly kun er mulig å medbringe en passasjer av gangen. Antall kommersielle operatører er dessuten svært lavt. Kravet om AOC-sertifisering anses således som en uforholdsmessig overregulering av disse aktørene.

• For privatflygere inneholder forordning (EU) 2018/1976 en regel som tillater at pilot og passasjer kan dele på kostnaden ved flygingen. Dette kostnadsbidraget skal også kunne dekke deler av de årlige kostnadene ved å eie og operere et seilfly. Dette gjøres bl.a. for å stimulere til økt seilflyaktivitet, som er en kostnadskrevende og liten aktivitet.

• I motsetning til reglene for motorflyging i forordning (EU) nr. 965/2012, fastslår forordning (EU) 2018/1976 at slepeflyging-, konkurranseflyging- og akro-flyging med seilfly ikke skal anses som spesialiserte luftfartoperasjoner. Begrunnelsen for dette er at slike operasjoner inngår i normalaktivitetene med seilfly.

• Forordning (EU) 2018/1976 mindre lettelse i regelen som begrenser bruken av PEDs (bærbare elektroniske enheter) om bord. Begrunnelsen er blant annet at slike enheter ikke har samme potensial til å forårsake en ulykke i et seilfly som i et motorfly.

• Reglene for frakt av farlig gods i fly er forenklet ettersom slikt gods i praksis ikke transporteres med seilfly.

• Kravene til hvilke fartøydokumenter som skal medbringes ombord er også forenklet. Dette skyldes i hovedsak at et seilfly har begrenset med oppbevaringsplass, og at løse gjenstander, slik som håndbøker, kan komme i veien og dermed utgjøre et sikkerhetsproblem.

• I motsetning til de tidligere reglene inneholder ikke forordning (EU) 2018/1976 særregler for seilfly av kategorien touring motor gliders (TMG), ettersom en nærmere gjennomgang har fått EASA til å konkludere at slike særregler er overflødige.

Merknader

I. Hjemmel i EF- traktaten
Forordning (EU) 2018/1976 er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

II. Gjeldende regler på området
Luftfartsoperasjoner med seilfly i Norge reguleres i dag av forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner. Denne forordningen er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1).

Rettslige konsekvenser
Vedtakelsen av forordning (EU) 2018/1976 om luftfartsoperasjoner med seilfly vil måtte EØS gjennomføres i norsk rett ved en særskilt gjenomføringsforskrift. Dette må skje samtidig med EØS-gjennomføringen av forordning (EU) 2018/1975 som inneholder de korresponderende endringene i forordning (EU) nr. 965/2012.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For Luftfartstilsynet ventes ikke reglene å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Reglene vil fortsatt innebære at seilflyging skal være underlagt luftfartsmyndighetens tilsyn. Per i dag er seilflyaktiviteten relativt lav, og det finnes ingen ervervsmessige seilflyoperatører i Norge. De nye reglene innebærer visse lettelser i kravene for å starte opp ervervsmessig seilflyvirksomhet. Forenklingen av reglene vil dessuten kunne stimulere til økt aktivitet i privatflygings-segmentet. For ervervsmessig seilflyging er en slik effekt mer usikker. En eventuell økning i seilflyaktiviteten vil kunne føre til at Luftfartstilsynet må benytte noe økte ressurser på tilsyn med denne delen av luftfarten. Totalt sett ventes imidlertid seilflyaktiviteten fortsatt å forbli relativt lav, slik at en eventuell økt tilsynsaktivitet antas å ville kunne dekkes innenfor ressursrammene Luftfartstilsynet disponerer.

For private seilflygere vil reglene om kostnadsdeling gi mulighet for noe bedre økonomiske forutsetninger for å drive seilflyging. Et forenklet regelverk vil også bidra til å senke inngangsterskelen til denne aktiviteten.

I Norge foregår det i dag ikke ervervsmessig seilflyging. Selv om de nye reglene vil bidra til å senke kostnadene ved å starte opp slik virksomhet, er det i dag usikkert i hvilken grad de vil bidra til etablering av ervervsmessig seilflyging i Norge. Dette skyldes at markedet for slik flyging må anses som svært begrenset, noe som bl.a. skyldes seilflyging i hovedsak kan brukes til sightseeing og opplevelsesturer, samt at seilflyene som benyttes i dag bare kan ta en passasjer.

Sakkyndige instansers merknader
Saken er ikke behandlet i Spesialutvalget for transport.

Luftftfartstilsynet gjennomførte nasjonal høring av forslaget i perioden 29. septemder 2017 til 15. desember 2017. Instansene som besvarte høringen uttalte seg da positivt til endringene, herunder Norges Luftsportsforbund som uttalte at de støtter disse endringene regelverket.

Ettersom forordning (EU) 2018/1976 er vedtatt med hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som ikke er EØS-gjennomført enda, vil saken måtte behandles etter standard prosedyre i EFTA.

Vurdering
Luftfartstilsynet er positiv til innholdet i forordning (EU) 2018/1976. De nye reglene vil medføre en bedre tilrettelegging av reglene og bidra til å gjøre disse bedre tilgjengelig for målgruppen. Lettelsene som foreslås vil medføre at reglene blir mer proporsjonale i forhold til aktiviteten som utøves. Forordningen adresserer således erkjennelsen av at reglene fram til nå har medført en viss overregulering av denne delen av luftfarten. Etter EASAs vurdering vil sikkerheten for disse operasjonene ikke bli svekket med de foreslåtte reglene. Luftfartstilsynet er enig i dette, men det må samtidig nevnes at seilflyoperasjoner tilhører privatflygingssegmentet hvor avveiingen mellom reguleringsomfang og aktiviteten som utføres medfører at sikkerhetsnivået en ment å være lavere enn ved ordinær passasjerflygning.

Kravet til selverklæring er ment å senke terskelen for å etablere ervervsmessig seilflyging. Slike luftfartsoperatører vil likevel være underlagt luftfartsmyndighetens løpende virksomhetstilsyn, og løsningen med selverklæring anses som tilstrekkelig for å kunne utøve nødvendig myndighetstilsyn med disse operatørene. Det er imidlertid usikkert om lettelsene i kravene i praksis vil bidra til at seilflyoperatører etablerer ervervsmessig virksomhet i Norge.

Luftfartstilsynet anser forordning (EU) 2018/1976 som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EU) 2018/1976 springer ut fra EASAs arbeid om å forenkle reglene for luftsport og allmennflyging "GA Roadmap". Forordningen må også sees i sammen med forordning (EU) 2018/395 om luftfartsoperasjoner med ballong, som forenkler reglene på tilsvarende måte. Foreløpig omhandler disse forordningene bare de operative bestemmelsene, dvs. sikkerhetsreglene for hvordan aktiviteten skal utføres. På sikt har imidlertid EASA som ambisjon å supplere de nye forordningene for seil- og ballongflyging med sertifikatreglene for disse aktivitetene, samt trolig også med regler om luftdyktighet. Hensikten er å samle alle reglene for seil og ballingflyning, slik at disse regelsettene gir en komplett fremstilling av reglene som gjelder disse aktivitetene.

Status
Forordning (EU) 2018/1976 er blitt til på grunnlag av et regelverksforslag, EASA Opinion 07/2017, fra EASA som er EUs byrå for flysikkerhet. Utkastet ble utarbeidet etter en såkalt “fast track “ regelverksprosedyre. EASA har ikke gjennomført en ordinær skriftlig høring av utkastet gjennom en EASA NPA. Høring har isteden skjedd gjennom et en-dags åpent høringsmøte, samt en skriftlig konsultasjonsrunde med de berørte interessentene. Luftfartsilsynet har i den sammenheng blitt konsultert gjennom EASAs TEB gruppe, som er organet hvor medlemsstatene konsulteres angående regelverksutvikling. Luftfartstilsynet uttrykte da støtte til forslaget. Deretter er saken behandlet i flere møter i EASA komiteen (komitologikomite) hvor man kom fram til et utkast som medlemsstatene og Norge støttet. Forordning (EU) 2018/1976 ble vedtatt 14. desember 2018. Saken ligger nå til behandling hos EFTA etter standard prosedyre. Norge returnerte standard sheet for rettsakten den 16. november 2018.