Shortsalgforordningen

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/2012 av 14. mars 2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler

Regulation (EU) No 236/2012 of the European Parliament and of the Council of 14 March 2012 on short selling and certain aspects of credit default swaps

Siste nytt

Norsk forskrift om delvis ikraftttredelse av lov kunngjort 19.12.2016

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.5.2016)

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 236/2012 av 14. mars 2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler ble vedtatt 14. mars 2012.

Salg av finansielle instrumenter selger ikke eier, omtales som shortsalg. Shortsalg gir mulighet til å tjene på et prisfall ved at man selger til en høy pris, og dekker seg inn ved å kjøpe og levere når prisen har falt. Salg av finansielle instrumenter som selger ikke eier, men som selger har sikret tilgang til på leveringstidspunktet, omtales som dekket shortsalg. Har selger ikke sikret seg tilgang, omtales salget som et udekket shortsalg. Tilgang til instrumentene på leveringstidspunktet kan sikres ved innlån av instrumentene eller på annen måte.

Shortsalgforordningens formål er økt innsyn i forbindelse med betydelige korte nettoposisjoner i visse finansielle instrumenter, ved at det innføres ensartede rapporteringsforpliktelser for en rekke finansielle instrument i hele EU. Videre er formålet å redusere risikoen for oppgjørsfeil, volatilitet og annen risiko forbundet med udekket shortsalg. Shortsalgforordningen berører i utgangspunktet alle finansielle instrumenter, men inneholder særskilte regler for enkelte nærmere angitte finansielle instrumenter. Forordningen inneholder bl.a. et generelt forbud mot udekket shortsalg av aksjer og statspapirer. Dette er begrunnet ut fra den oppgjørsrisiko og volatilitet udekkede shortsalg i slike instrumenter kan medføre. Forordningen forbyr også investorer å ha udekkede posisjoner i kredittbytteavtaler. Forordningens bestemmelser søker å sikre gjennomsiktighet i markedet ved krav om at korte nettoposisjoner offentliggjøres, og introduserer krav om at investorer melder til tilsynsmyndighetene posisjoner som overstiger 0,2 % av verdien av et enkeltselskaps aksjekapital. Overstiger shortposisjonen 0,5 %, skal myndighetene offentliggjøre dette til markedet. For shortposisjoner i medlemsstatenes statspapirer, herunder shortposisjoner oppnådd gjennom kredittbytteavtaler, er det opplysningskrav kun til nasjonal tilsynsmyndighet. Videre gir forordningen nasjonale tilsynsmyndigheter kompetanse til i ekstraordinære markedssituasjoner å forby eller begrense visse former for shortsalg eller lignende transaksjoner som ellers er lovlig, for å bidra til å redusere systemrisiko og opprettholde tilliten til markedet. I slike situasjoner skal shortsalgforordningen også sikre samarbeid, dels mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og dels mellom nasjonale myndigheter og ESMA, og ESMA er gitt en koordinerende rolle. Videre kan ESMA ifølge shortsalgforordningen artikkel 28 på nærmere angitte vilkår kreve at fysiske eller juridiske personer gir informasjon eller offentliggjør shortsalgposisjoner, eller forby, eller innføre vilkår for, gjennomføring av shortsalg.

Vurdering
Forordningen er EØS-relevant.

Endringer i den norske verdipapirhandelloven (vphl.) om shortsalg trådte i kraft 1. juli 2010, jf. Prop. 84 L (2009-2010). Vphl. § 3-14 omhandler shortsalg og fastslår at salg av finansielle instrumenter som selgeren ikke eier kun er lov dersom selgeren har tilgang til instrumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet (krav om at shortsalg skal være dekket). Vphl. § 17-5 gir Finanstilsynet hjemmel til å midlertidig forby shortsalg herunder derivatkontrakter som innebærer shortposisjoner, under visse markedsforhold.

Flere av bestemmelsene i forordningen anses allerede gjennomført gjennom de nevnte endringer i verdipapirhandelloven. Gitt at forordningen innlemmes i EØS-avtalen, innebærer forordningen imidlertid at gjeldende lovregler må endres.

Forordningen krever enkelte EØS-tilpasninger fordi ESMA gis overnasjonal kompetanse. Det vil ikke være aktuelt å innlemme shortsalgforordningen i EØS-avtalen før det er funnet en løsning mellom EU- og EFTA-siden med hensyn til den overnasjonale kompetanse som er gitt ESMA i ESMA-forordningen og ESMA-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.

Andre opplysninger
Kommisjonen har vedtatt en rekke forordninger til gjennomføring og/eller utfylling av shortsalgforordningen

Status
Forordningen ble vedtatt 14. mars 2012 og trådte i kraft i medlemslandene 1. november 2012.

Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt fra EØS/EFTA-landene til EU-siden.

I Prop. 100 S (2015-2016) er det bedt om Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av shortsalgforordningen sammen med forordningene som etablerer ESMA og de to andre EU-tilsynsmyndighetene, samt enkelte andre rettsakter.

I Prop. 127 L (2015-2016) er det fremmet forslag for Stortinget om å gjennomføre shortsalgforordningen ved inkorporasjon i norsk lov forutsatt at det gis samtykke fra Stortinget til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 4, 18.1.2018, p. 373-396
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
09.03.2016
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
15.04.2016
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
17.06.2016
Anvendes fra i Norge
01.01.2017

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32012R0236
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro