For å kunne fastslå gjennomsnittsutslippet for personbilene i hele EU fra alle produsentene, må medlemslandene overvåke og rapportere antall og tekniske data for de forskjellige bilmodellene som blir registrert i landet. Forordning 1014/2010 harmoniserer reglene for hvordan opplysninger skal innsamles og rapporteres, og regulerer i detalj hvordan medlemslandene skal overvåke og rapportere data til EU-kommisjonen. Dette gjelder hvordan data skal overføres til Kommisjonen, hvor data skal hentes fra, og hvilke data som skal brukes når det er flere valgmuligheter. Videre spesifiserer forordningen hvordan medlemslandene skal forberede data, og hvordan landene skal rapportere andel drivstoffyllestasjoner som tilbyr bioetanol (E85).

Forordning 1014/2010 sier videre at når det gjelder kjøretøy som er godkjent etter direktiv 2007/46/EF artikkel 23 (nasjonal småserietypegodkjenning) eller artikkel 24 (enkeltgodkjenning), skal kun antallet kjøretøy rapporteres, og ikke detaljerte data. Forordningen angir hvordan disse antallene skal rapporteres.

Overfor bilprodusentene krever forordningen at de skal informere EU-kommisjonen om hvilke fabrikantnavn og første del av understellsnummer (VIN) de bruker, eller vil bruke, i samsvarssertifikatene til bilene de produserer. På bakgrunn av disse opplysningene skal EU-kommisjonen sende ut lister over bilprodusenter, fabrikantnavn og VIN-koder til medlemslandene, som skal bruke disse listene når de sammenstiller data.

Rapporteringsforpliktelsene følger av forordning 443/2009, mens forordning 1014/2010 spesifiserer innholdet i rapporteringen.

Merknader

EU-hjemmel
Forordning (EU) nr. 1014/2010 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
Det vises her til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009 og 510/2011. Det er ikke norsk regelverk som krever innrapportering av registrerings- og CO2-data for personbiler til EU. Likevel har Norge fulgt opp rapporteringskravene i forordning 443/2009 og forordning 1014/2010 frivillig, så langt det er mulig med dagens datasystem for registrering av kjøretøy (Autosys).

For øvrig har Norge et avgiftssystem hvor engangsavgiften delvis baseres på bilenes CO2-utslipp, og som brukes som et instrument til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken.

Norsk gjennomføring
Det vises her generelt til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.

Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlat å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.

Gruppering jf UD's mal og art 103-forbehold
Når det gjelder forordning 443/2009, så er er denne rubrisert i Gruppe 1 og det er også tatt 103-forbehold.

Etter at 443/2009 er innlemmet i EØS-avtalen, antar Vegdirektoratet at avledede rettsakter (herunder forordning 1014/2010) blir å rubrisere i gruppe 2. For avledede rettsakter antas det at 103-forbehold ikke er nødvendig.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Forordningen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge.

Statens vegvesen Vegdirektoratet har stort sett tilgang på de nødvendige data for å rapportere i henhold til forordningens krav. Vegdirektoratet rapporterer årlig og håndterer dette innenfor gjeldende bevilgninger. Likevel kreves visse systemendringer i Vegdirektoratets systemer for å kunne rapportere 100 % i henhold til forordningen.

Ved implementering av forordningen vil den forplikte Norge til å rapportere registrerings- og CO2-data for nye personbiler på spesifisert måte. Da Norge likevel hittil har rapportert aktuell informasjon frivillig siden 2011, antas det at de administrative konsekvensene er små. Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet tar ut informasjon fra kjøretøyregisteret Autosys, bearbeide datamaterialet noe og sende det over til det europeiske energibyrået EEA. Imidlertid er det norske systemet for registrering av kjøretøy lagt opp på en måte som gjør at noe av dataene som det skal rapporteres på ikke fanges opp med den nøyaktigheten som forordningen legger opp til. Dersom Norge skal rapportere så nøyaktige data som kreves, må systemet for registrering av kjøretøy legges opp på en noe annen måte enn i dag, og Autosys må tilpasses dette. En slik endring er det lagt opp til i forbindelse med utviklingen av nytt Autosys. Det er imidlertid et spørsmål om hvor langt Norge skal strekke seg for å rapportere helt nøyaktige data. På direkte spørsmål til EU-kommisjonens representanter i arbeidsgruppen som håndterer rapporteringskravene i forordning 443/2009 (Climate Change Committee WG4), blir det opplyst at data fra Norge ikke blir tatt med sammenstillingen som brukes til å beregne gjennomsnittlig utslipp i EU for de forskjellige bilprodusentene.

Implementeringen antas derfor ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre særlige administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.

Vurdering
Norge leverer allerede en årlig rapport til EU som i grove trekk tilfredsstiller kravene i forordning 1014/2010.

Forordningen stiller spesifikke krav til overvåkning og rapportering av data om nye biler som registreres. Kravet er at data skal hentes fra bilenes samsvarssertifikat (COC), eller fra typegodkjenningsdokumentasjonen som gjelder for biltypen. COC inneholder korrekte data for den konkrete bilen, mens typegodkjenningsdokumentasjonen kan inneholde noe grovere data, intervaller i stedet for nøyaktige verdier etc. Dersom data hentes fra typegodkjenningsdokumentasjon som inneholder intervaller, skal landet som rapporterer sikre at data er riktig for det konkrete kjøretøyet det rapporteres på. I Norge brukes i all hovedsak typegodkjenningsdata ved registrering av kjøretøy, og disse dataene er ikke kvalitetssikret opp mot COC eller det konkrete kjøretøyet. Dermed er data ved registrering i Norge pr i dag ikke så nøyaktig som forordningen krever. Dersom man skal oppnå tilstrekkelig nøyaktighet, kreves omfattende systemendringer for registreringsprosessen.

Da vi vet at data om registrerte kjøretøy fra Norge ikke brukes i EU selv om det rapporteres. Det antas derfor at det ikke er avgjørende at dataene vi leverer ikke er helt nøyaktige.

Status
Forordning 1014/2010 ble vedtatt 10. november 2010, og trådte i kraft i EU 15. desember 2010.

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.