Personvernforordningen om behandling av persondata

Primærfaner

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om beskyttelse av individer ved behandling av personopplysninger og om fri flyt av slike opplysninger og om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning)

Regulation (EU) 2016/679 of the European Parliament and of the Council of 27 April 2016 on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data and repealing Directive 95/46/EC (General Data Protection Regulation)

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 4.5.2016

EUs nye regelverk for personvern er nå vedtatt. I tillegg til den EØS-relevante forordningen om personvern, omfatter reformen også et Schengen-relevant direktiv om beskyttelse av person­opplysninger med hensyn på forebygging, avsløring, under­søkelser eller rettsfor­følgning av overtredelser.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.11.2015)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen presenterte 25. januar 2012 en reform for modernisering av EUs personvernregler. Kommisjonen foreslår to nye regelverk: en forordning om beskyttelse av personopplysninger generelt og et direktiv for myndighetenes behandling av personopplysninger i politi- og straffesektoren.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for rettsakten er artikkel 16 i Traktaten om den europeiske unions virkemåte. Forordningen skal erstatte gjeldende personverndirektiv 95/46/EF, som er inntatt i EØS-avtalen og som gjennomføres i personopplysningsloven.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er EØS-relevant. Rettsakten erstatter direktiv 95/46/EF som ligger til grunn for personopplysningsloven, og vil kreve betydelige endringer i personvernregelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til ny personvernforordning vil medføre enkelte økte administrative byrder for næringslivet og for offentlige myndigheter som behandler personopplysninger, som følge av endrede forpliktelser. Samtidig vil forslaget også medføre forenklinger – eksempelvis ved at dagens meldeplikt erstattes med en dokumentasjonsplikt. Nye forpliktelser vil også kunne medføre økte utgifter for offentlige og private virksomheter som behandler personopplysninger, mens andre endringer vil medføre besparelser. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å tallfeste disse konsekvensene.

Sakkyndige instansers merknader
Regelverksutkastet behandles i spesialutvalget for kommunikasjoner. Det er også opprettet en egen referansegruppe som jobber med å utvikle norske posisjoner til regelverket, bestående av berørte departementer og Datatilsynet.

Regelverksutkastet har vært på høring, med høringsfrist 15. juni 2012.

Vurdering
Justis- og beredskapsdepartementets foreløpige vurdering er at forordningsutkastet i hovedsak gir rom for å videreføre de sentrale prinsippene i gjeldende norsk personvernlovgivning. Forordningsutkastet vil imidlertid innebære endringer i gjeldende rett dersom det vedtas slik det nå foreligger. Det å erstatte det någjeldende direktivet med en forordning, vil innebære en større grad av harmonisering av personvernreglene i EØS-området enn etter det någjeldende personverndirektivet.

Forordninger gir som utgangspunkt mindre adgang til å gi regler på nasjonalt nivå enn det direktiver gjør. Et direktiv ville derfor gi Norge større mulighet til å tilpasse personvernlovgivningen til andre norske lovregler. Samtidig har valg av forordningsformen også fordeler. Et mer enhetlig regelverk kan hindre uoversiktlig og ulik gjennomføring av personvernregler i de ulike land, og styrke norske borgeres rettigheter i møte med utenlandske aktører. For næringslivet vil det bli enklere å operere internasjonalt, da aktørene kun vil ha ett europeisk regelsett å forholde seg til.

Overordnede norske posisjoner:

• Norge ønsker et nytt EU-regelverk om personvern velkommen. Vi mener det er viktig at regelverket er tilpasset dagens teknologiske virkelighet. Norge støtter også utgangspunktet om en teknologinøytral regulering, som sikrer at regelverket vil fungere godt også i møte med fremtidens teknologi.

• Norge ser positivt på en styrking av individets rettigheter på europeisk nivå. Rettighetene som foreslås er langt på vei reflektert i dagens norske personvernlovgivning. Norge mener det er viktig å sikre den enkeltes rett til informasjon om behandling av egne personopplysninger og en mulighet til å få slettet uønskede personopplysninger på Internett. Rettighetene må imidlertid vurderes opp mot hensynet til effektivitet i både privat og offentlig sektor.

• Norge vil gå imot eventuelle forslag som bidrar til å senke den enkeltes personvern. Norge ønsker å opprettholde dagens norske beskyttelsesnivå, og vil argumentere for dette med utgangspunkt i dagens personopplysningslov.

• Norge ønsker at regelverket ikke skal legge unødvendige byrder på næringslivet, særlig på små og mellomstore bedrifter. Norge vil gå inn for en balansert tilnærming, der det avgjørende er å sikre individets rettigheter samtidig som næringslivets behov for et praktisk anvendbart og kostnadseffektivt regelverk ivaretas.

• Norge ønsker at det europeiske regelverket skal gi nasjonal fleksibilitet, både til å opprettholde norsk beskyttelse av personopplysninger og til å ivareta andre viktige hensyn. For Norge er det viktig å bevare offentlighetsprinsippet og adgangen til å opprettholde sektorlovgivning om behandling av personopplysninger, herunder i helsesektoren. Det er også viktig å kunne opprettholde unntak for behandling av personopplysninger i forskningssammenheng og for historiske formål.

• Omfanget av delegert lovgivningsmyndighet til Kommisjonen bør begrenses.

• Norge vil arbeide for deltakelse i en eventuell europeisk personvernkomite og deltakelse i Kommisjonens beslutningsprosess der Kommisjonen gis kompetanse etter regelverket.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Kommisjonens forslag: lovforslag ble i januar 2012 oversendt Rådet og Europaparlamentet. For at forslaget skal kunne vedtas, må de to institusjonene vedta likelydende lovtekster.

Europaparlamentet: I Europaparlamentet behandles regelverksutkastet i fagkomiteen for menneskerettigheter, justis- og innenrikssaker (LIBE). Komiteen avga sin innstilling 21. oktober 2013, som avviker noe fra Kommisjonens forslag. Innstillingen ble vedtatt med stort flertall 12. mars 2014. Som følge av den nye sammensetningen av Europaparlamentet etter valget i mai 2014 må forslaget imidlertid gjennom en fornyet parlamentsbehandling. Slik behandling er foreløpig ikke gjennomført.

Rådet: Rådet vedtok prinsippenighet om forslag til forordningstekst 15. juni 2015 (såkalt «general approach»). Prinsippenigheten avviker fra både Kommisjonens og Europaparlamentets forslag.
I Rådet har forordningen vært behandlet i arbeidsgrupper bestående av eksperter fra medlemsstatene, på justisrådnivå, i en ambassadørkomite (Coreper) og på ministernivå. Forordningsutkastet skal erstatte det gjeldende personverndirektivet (95/46/EF) som er tatt inn i EØS-avtalen og som personopplysningsloven gjennomfører. Etter EØS-avtalen har Norge ikke anledning til å delta i Rådets behandling av rettsakter. Norges tilslutningsavtale til Schengen-samarbeidet gir Norge imidlertid rett til å delta i Rådets behandling av Schengen-relevante rettsakter. Utkastet til direktiv for politi- og straffesektoren er Schengen-relevant og behandles i fellesorgan i Rådet. Norge deltar derfor på alle nivåer i Rådets behandling av direktivforslaget. Rådets juridiske tjeneste har kommet til at forordningsforslaget ikke er Schengen-relevant. I og med at regelverket har en viss betydning for Norges Schengen-forpliktelser, har vi deltatt i Rådets forhandlinger på arbeidsgruppenivå – og deltar fremdeles i arbeidsgruppemøtene, og på justisrådnivå, i forbindelse med de pågående trilogforhandlingene. I disse møtene gir Norge innspill til og mottar informasjon om utviklingen i trilogforhandlingene. Norge har ikke deltatt på ambassadør- og ministernivå.

Trilogforhandlingene: Umiddelbart etter at Rådet hadde vedtatt prinsippenigheten 15. juni 2015, startet trilogforhandlinger om forordningen. Trilogforhandlingene har pågått gjennom sommeren og høsten 2015. Den politiske ambisjonen i EU er å komme til enighet ved årsskiftet 2015/2016 slik at forordningen kan vedtas endelig. Under trilogforhandlingene vil det skje til dels betydelige endringer i Rådets prinsippenighet som følge av at Europaparlamentet og Rådet må finne kompromisser for å bli enige om én likelydende tekst.

Ikrafttredelse: Kommisjonens, Europaparlamentets og Rådets forslag legger alle opp til at forordningen skal tre i kraft 2 år etter vedtakelse i EU.

Nøkkelinformasjon