Opprettholdelse av forsyningssikkerheten for naturgass

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Energi (EØS-avtalens vedlegg 4)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2010)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 16. juli 2009 frem forslag til en forordning om tiltak for opprettholdelse av gassforsyningssikkerhet. Forslaget ble opprinnelig fremmet med basis i artikkel 95 (indre marked) som hjemmelsgrunnlag, og senere endret til artikkel 194 (energi) i Lisboa-traktaten. Forordningen erstatter gjeldende forsyningssikkerhetsdirektiv 2004/67/EC, som ble vedtatt med hjemmel i artikkel 100 (forsyningssikkerhet). Forordningen kan sees i sammenheng med energimarkedspakken, da formålet er å bidra til økt gassforsyningssikkerhet i EU/EØS gjennom et velfungerende konkurransedyktig gassmarked. Økt koordinering på tvers av medlemsland og innføring av ulike preventive mekanismer skal gi bedrede muligheter til å takle en eventuell krisesituasjon.

Hovedinnhold
Den russisk-ukrainske gasskrisen i januar 2009 påviste behovet for en mer effektiv håndtering av bortfall i gassforsyninger. Fremtidige kriser kan ikke utelukkes, og Rådet og Europaparlamentet oppfordret derfor til at revisjonen av det eksisterende direktivet burde fremskyndes. Kommisjonen la 16. juli 2009 frem sitt forslag. Forordningen ble vedtatt av Europarlamentet 21. september 2010 og av Rådet 11. oktober 2010. Forordningen har som formål å bedre EUs gassforsyningssikkerhet gjennom fastsettelsen av felles forsyningssikkerhetsstandarder samt koordinerte preventive- og kriseplaner. Medlemslandene vil blant annet måtte foreta de nødvendige investeringer for å oppfylle infrastrukturstandarden. Infrastrukturstandarden innebærer at et lands resterende infrastruktur ved bortfall av den største gassinfrastrukturen (”N-1”), skal være i stand til dekke den totale gassetterspørselen på en dag med usedvanlig stor etterspørsel, forekommende statistisk hvert tjuende år.

Hvert medlemsland skal utpeke en kompetent myndighet som fastsetter preventive- og kriseplaner, og forelegge disse for godkjennelse av Kommisjonen. Preventive planer skal bidra til å redusere risikoen for leveringsforstyrrelser og regelmessig oppdateres i forhold til risikoscenarier. Det skal utarbeides kriseplaner i tilfelle leveringsavbrudd. Kriseplanene skal definere roller og ansvarsområder ved en krise. Kommisjonen kan aktivere en nødmekanisme på fellesskapsnivå. Kommisjonen skal bistås av en gasskoordineringsgruppe bestående av representanter fra landenes kompetente myndigheter, ACER, ENTSO-G og representanter fra industri og kunder. Et medlemslands rett til ressursforvaltning påvirkes ikke av reguleringen.

Vurdering
Forordningen er hjemlet i artikkel 194 i Lisboa-traktaten. Eventuell EØS-relevans må vurderes. Fra norsk side følger en spesielt opp hensynet til forvaltningen av norske gassressurser. Forordningen kan medføre administrative konsekvenser.

Status
Forordningen har blitt vedtatt av Europaparlamentet og rådet etter medbestemmelsesprosedyren. Det er ventet at forordningen vil bli publisert i Official Journal i løpet av november 2010.