Offentlige innkjøp av miljøvennlige kjøretøy: endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1161 av 20. juni 2019 om endring av direktiv 2009/33/EF om fremming av rene og energieffektive veigående motorvogner

Directive (EU)2019/1161 of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 amending Directive 2009/33/EC on the promotion of clean and energy-efficient road transport vehicles

Del av:

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 12.7.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2019)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la i 2017 frem en ny, stor regelverkspakke på vegområdet - Europe on the Move. Mobilitetspakken er en samling av regelverksforslag og policydokumenter. Med denne pakken ønsker Kommisjonen å modernisere det europeiske transport- og mobilitetssystemet. Andre del av mobiltetspakken, Clean Mobility Package, ble lagt frem 8. november 2017 hvor direktivforslag om endring av direktiv 2009/33/EU om fremme av rene og energieffektive kjøretøy til vegtransport var inkludert. Regelverksforslaget ses i sammenheng med forordningsforslaget om nye CO2-krav til person- og varebiler i perioden 2020 som ble lansert samtidig. Sammen skal regelverkene, gjennom såkalt push and pull, bidra til markedsopptak av lav- og nullutslippskjøretøy og er begge tiltak for å nå målet om overgang til lavutslippsmobilitet. Begge disse forslagene ble også varslet i EU-kommisjonens strategi for fremme av lavutslipssmobilitet som ble publisert i juli 2016. Strategien påpeker at for å nå klimamålene i Paris-avtalen, må dekarboniseringen av transportsektoren akselereres, og klimagassutslipp og lokale utslipp bør være godt på vei mot nullutslipp innen midten av århundret.

Basisdirektivet ble vedtatt i 2009 og supplerer reglene som gjelder for offentlige anskaffelser med bærekraftskriterier med den hensikt å stimulere markedet for opptak av rene og energieffektive kjøretøy. Kommisjonen gjennomførte en evaluering av direktivet i 2015 som viste at direktivet ikke hadde bidratt særlig til markedsopptak av lavutslippskjøretøy i EU. Direktivets innvirkning på utslippsreduksjoner og på industriens konkurranseevne og vekst viste seg også å være begrenset. Evalueringen konkluderte med at det var behov for justeringer av direktivet for at det skal kunne innfri sitt formål. Denne revisjonen skal sikre at direktivet heretter omfatter alle relevante anskaffelsespraksiser, at det gir tydelige og langsiktige signaler til kjøretøymarkedet, og at bestemmelsene blir effektive og forenklet.

Det overgripende formålet med forslaget er å forsterke betydningen av offentlige anskaffelser for markedsintroduksjonen av rene og energieffektive kjøretøy. Ikke bare skal dette bidra til reduserte utslipp, men også til økt konkurransekraft. Direktivet tittel endres med forslaget til "direktivet om fremme av renere kjøretøy til vegtransport til støtte for lavutslippsmobilitet". En av endringene som foreslås handler om å utvide virkeområdet. I tillegg til å gjelde anskaffelser ved innkjøp, skal bestemmelsene også gjelde ved leasing, leie eller kjøp på avbetaling, samt fra kjøp av tjenesteytelseskontrakter knyttet til persontransport (kollektivtransport) til også å inkludere andre typer av offentlige servicekontrakter på transportområdet. Direktivet vil således omfatte kjøretøy for visse godstransporter og for visse tjenester i tillegg til persontransport (eks. post, avfallshåndtering).

Videre gir forslaget nye definisjoner av hva som skal anses for rene kjøretøy innenfor ulike kjøretøygrupper i denne sammenheng. For lette kjøretøy (gruppe M1, M2 og N1) innfører forslaget utslippsverdier for henholdsvis gram CO2 per km og luftforurensning ved kjøring i virkelig trafikk. Utslippsverdien for personbiler (M1) og buss i gruppe M2 er for 2025 satt maksimalt 25 g CO2/km og 40 g CO2/km for varebiler (N1). For alle tre kategorier skal utslipp av NOx og partikler være innenfor 80 % av utslippsgrenseverdiene målt etter RDE-metoden (gitt i forordning 2017/1151). Fra 2030 skal alle kjøretøy i gruppe M1, M2 og N1 være kjørtøy med null utslipp av CO2. . Rene, tunge kjøretøy defineres ut fra deres bruk av alternative drivstoff (hydrogen, elektrisitet, ulike typer gass). Disse kravene skal erstattes med grenseverdier for CO2-utslipp når rappotering og overvåking, utslippsstandarder for tunge kjøretøy blir innført, jf forordningene 2018/956/EU og 2018/284/EU. Oversikt over utslippsgrensene er gitt i tabeller i direktivets vedlegg.

Forslaget stiller krav om at en viss andel kjøretøy som anskaffes innenfor direktivets virkeområde er rene kjøretøy slik som det er definert i direktivforslaget. Målene er satt for 2025 og 2030. Noe tilsvarende målkrav finnes ikke i dagens direktivtekst. Måltallene er ulike for hvert medlemsland og er satt ut fra det enkelte lands økonomiske kapasitet (bruttonasjonalprodukt per innbygger) og eksponering for forurensning (befolkningstetthet i by). Nytt er også en rapporteringsforpliktelse som pålegges medlemsstatene. En foreløpig rapport skal forelegges Kommisjonen innen 1. januar 2023. Den skal inneholde informasjon om hvilke tiltak som er gjort for å implementere direktivet og en oversikt over antall og typer kjøretøy som er anskaffet innenfor virkeområdet. Den første ordinære rapporten skal forelegges innen 1. januar 2026, og deretter hvert tredje år. Kommisjonen skal kunne utarbeide implementerende rettsakter som beskriver prosedyrer og retningslinjer om innholdet i medlemsstatenes rapporter.

Den detaljerte beregningsmetoden i artikkel 6 som beskriver hvordan miljø- og energikostnader over kjøretøyets livssyklus skal beregnes, er foreslått fjernet. Dette begrunnes med at metodikken er tatt lite i bruk når medlemslandene har implementert direktivet, mest sannsynlig fordi den er for kompleks. I stedet innføres de nevnte minimumsmålene og definisjonene av rene kjøretøy.

Merknader

EU-hjemmel
Direktiv 2009/33/EF er hjemlet i Traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 192.

Rettslige konsekvenser
Forskrift om energi- og mljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy til veitransport - som implementerer direktiv 2009/33/EF - trådte i kraft 01.01.2018 og ble sist endret med virknng fra 1.1.2019. Forskriften vil bli endret som følge av endringsdirektivet.

I forbindelse med implementeringen av basisdirektivet ble det gjort en grundig vurdering av både EØS-relevans og EØS-akseptabilitet. Basisdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og endringsdirektivet vurderes også å være EØS-relevant.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Medlemsstatene blir nå ilagt en rapporteringsforpliktelse som skal gi et innblikk i gjennomføringen av direktivet. For å minimere den administrative byrden, legges det opp til en forenklet rapportering iht. prosedyrer og retningslinjer som vil bli nærmere beskrevet i en implementerende rettsakt. SD vil måtte foreta en grundigere vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser når forslaget er endelig vedtatt.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget ble lagt ut på regjeringen.no den 10.11.2017 sammen med de øvrige delene av mobilitetspakken (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu-kommisjonen-legger-frem-del-2-a...) Det har ikke kommet merknader eller kommentarer.

SD vurderer å sende forslaget på alminnelig høring når det er vedtatt.

Vurdering
Samferdselsdepartementet stiller seg positiv til at EU-kommisjonen foreslår tiltak som har til hensikt å øke andelen null- og lavutslippskjøretøy. Norge har egne, ambisiøse klimamål. I henhold til Nasjonal transportplan vil regjeringen legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp av bil og legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025. Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Videre skal varedistribusjonen i de største bysentra være tilnærmet nullutslipp innen 2030. Forbedringer av teknologisk modenhet i kjøretøysegmentene slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med fossile løsninger, ligger til grunn for måltallene.

Basisdirektivet har ikke har hatt ønsket effekt. Endringsforslaget bidrar til forenkling og at effekten blir mer målrettet, særlig ved å definere hva som er rent kjøretøy. Gjennom minimumsmålene for andel null- og lavutslippskjøretøy, setter forslaget strengere krav til offentlige anskaffelser enn hva basisdirektivet og gjennomføringen i norsk forskrift legger opp til. Det er viktig å anerkjenne offentlige innkjøp som virkemiddel for å øke etterspørselen etter lavutslippskjøretøy. Direktivendringen forventes å øke etterspørselen etter null- og lavutslippskjøretøy.

Enigheten som er oppnådd mellom Parlamentet og Rådet opprettholder de vesentligste endringene i forslaget fra Kommisjonen. Dette betyr at - virkeområdet utvides, - rent kjøretøy skal defineres ut fra utslipp og - hvert land gis en fast andel som skal tilfredsstille definisjonen av rent kjøretøy. Men nivåene kan være endret. Hvordan dette skal reguleres og de økonomiske konsekvensene av revidert direktiv, vil bli vurdert når endelig tekst foreligger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Kommisjonens konsekvensanalyse, SWD(2017) 366, finnes her: http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52017SC0366..., og er oppsummert her: https://ec.europa.eu/transparency/regdoc/rep/10102/2017/EN/SWD-2017-367-...

Status
Forslaget ble lagt frem 8. november 2017 og har vært til behandling i EUs organer.

11 feb. 2019 ble det oppnådd enighet mellom Parlamentet og Rådet om teksten i forslaget. Forslaget antas å bli formelt vedtatt og publisert i Official Journal i løpet av våren/sommeren 2019. Medlemsstatene har 24 måneder på seg til å implementere direktivet i nasjonal rett.

Forslaget er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
01.07.2019
Høringsfrist
01.09.2019
Annen informasjon