Miljøforurensning fra asbest
Rådsdirektiv 87/217/EØF av 19. mars 1987 om forebygging og reduksjon av asbestforurensning av miljøet
Council Directive 87/217/EEC of 19 March 1987 on the prevention and reduction of environmental pollution by asbestos
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)
I De europeiske fellesskaps suksessive handlingsprogrammer for miljø(4) fremheves betydningen av å forebygge og redusere miljøforurensningen. I denne forbindelse er asbest blitt oppført blant forurensende stoffer av første kategori som må undersøkes på grunn av sin giftighet og de alvorlige konsekvenser de kan ha for menneskers helse og for miljøet.
Ved direktiv 83/478/EØF(5) er det i direktiv 76/769/EØF(6), sist endret ved direktiv 85/467/EØF(7), tatt inn bestemmelser som begrenser markedsføring og bruk av krokidolitt (blå asbest) og produkter som inneholder krokidolittfibre, samt særlige bestemmelser om merking av asbestholdige produkter.
I direktiv 83/477/EØF(8) er det fastsatt bestemmelser om vern av arbeidstakere mot farene ved å bli utsatt for asbest i arbeidet.
I direktiv 84/360/EØF(9) er det fastsatt bestemmelser om bekjempelse av luftforurensning fra industrianlegg.
Medlemsstatene bør treffe de tiltak som er nødvendige for så langt det er mulig å redusere ved kilden eller forhindre asbestutslipp i luften, asbestutslipp i det akvatiske miljø og asbestavfall i fast form.
Det må fastsettes en tilstrekkelig frist for gjennomføring av disse tiltakene ved eksisterende anlegg.
Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette strengere bestemmelser med sikte på å verne helse og miljø, forutsatt at de overholder traktatens bestemmelser.
Forskjeller mellom gjeldende bestemmelser eller mellom bestemmelser som er under endring i medlemsstatene når det gjelder tilsyn med forurensning fra industrianlegg, kan skape ulike konkurransevilkår og derved direkte påvirke måten det felles marked fungerer på. Det bør derfor finne sted en tilnærming av lovgivningene på dette området i henhold til traktatens artikkel 100.
Reduksjon av asbestforurensningen skal bidra til å virkeliggjøre ett av Fellesskapets mål på området vern og forbedring av miljøet, men traktaten gir ikke uttrykkelig den nødvendige myndighet for dette formål. Derfor må også traktatens artikkel 235 anvendes
I De europeiske fellesskaps suksessive handlingsprogrammer for miljø(4) fremheves betydningen av å forebygge og redusere miljøforurensningen. I denne forbindelse er asbest blitt oppført blant forurensende stoffer av første kategori som må undersøkes på grunn av sin giftighet og de alvorlige konsekvenser de kan ha for menneskers helse og for miljøet.
Ved direktiv 83/478/EØF(5) er det i direktiv 76/769/EØF(6), sist endret ved direktiv 85/467/EØF(7), tatt inn bestemmelser som begrenser markedsføring og bruk av krokidolitt (blå asbest) og produkter som inneholder krokidolittfibre, samt særlige bestemmelser om merking av asbestholdige produkter.
I direktiv 83/477/EØF(8) er det fastsatt bestemmelser om vern av arbeidstakere mot farene ved å bli utsatt for asbest i arbeidet.
I direktiv 84/360/EØF(9) er det fastsatt bestemmelser om bekjempelse av luftforurensning fra industrianlegg.
Medlemsstatene bør treffe de tiltak som er nødvendige for så langt det er mulig å redusere ved kilden eller forhindre asbestutslipp i luften, asbestutslipp i det akvatiske miljø og asbestavfall i fast form.
Det må fastsettes en tilstrekkelig frist for gjennomføring av disse tiltakene ved eksisterende anlegg.
Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette strengere bestemmelser med sikte på å verne helse og miljø, forutsatt at de overholder traktatens bestemmelser.
Forskjeller mellom gjeldende bestemmelser eller mellom bestemmelser som er under endring i medlemsstatene når det gjelder tilsyn med forurensning fra industrianlegg, kan skape ulike konkurransevilkår og derved direkte påvirke måten det felles marked fungerer på. Det bør derfor finne sted en tilnærming av lovgivningene på dette området i henhold til traktatens artikkel 100.
Reduksjon av asbestforurensningen skal bidra til å virkeliggjøre ett av Fellesskapets mål på området vern og forbedring av miljøet, men traktaten gir ikke uttrykkelig den nødvendige myndighet for dette formål. Derfor må også traktatens artikkel 235 anvendes