Karantenekrav for visse akvakulturdyr

Tittel

Kommisjonsvedtak 2008/946/EF av 12. desember 2008 som gjennomfører Rådsdirektiv 2006/88/EF mht krav til karantenering av akvakulturdyr

Commission Decision 2008/946/EC of 12 December 2008 implementing Council Directive 2006/88/EC as regards requirements for quarantine of aquaculture animals

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 23.11.2010

Firskeri- og kystdepartementet kunngjorde 23. november 2010 en forskrift som gjennomfører et EU-direktiv fra 2008 av karanteneanlegg for akvakulturdyr. Direktivet stiller strenge krav til etablering og drift av karanteneanlegg. I følge departementets EØS-notat vurderes risikoen for spredning av relevante smittestoffer til akvakulturanlegg eller til viltlevende bestander etter gjennomført karantenering, eller fra eventuelle karanteneanlegg i Norge, som liten.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.11.2010)

Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter vilkår for karantenering av visse akvatiske dyr ved omsetning og import. I fiskehelsedirektivet og forordning (EF) nr. 1251/2008 er det i visse tilfeller krav om at akvatiske dyr skal karanteneres. Dette gjelder:

* Akvakulturdyr av vektorarter som importeres fra områder i 3. stat som ikke har dokumentert fristatus for eksotiske sykdommer.
* Akvakulturdyr av vektorarter som føres inn til områder som er i kategori I, II eller IV for utsett, og som kommere fra områder i EU/EØS eller 3. stat som ikke har dokumnetert fristatus for ikke-eksotiske sykdommer.
* Ville akvatiske dyr av mottakelige arter mht eksotiske sykdommer som importeres fra områder i 3. stat som ikke har dokumentert fristatus for eksotiske sykdommer.
* Ville akvatiske dyr av mottakelige arter mht ikke-eksotiske sykdommer som føres inn til områder som er i kategori I, II eller IV for utsett, og som er fanget i og kommer fra områder i EU/EØS eller 3. land som ikke har dokumentert fristatus for ikke-eksotiske sykdommer.
* Ved import av akvariedyr fra 3. stat gjelder kravene også når forsendelsen skal til "lukkede" anlegg for akvariedyr

Rettsakten stiller strenge krav til etablering og drift av karanteneanlegg for akvakulturdyr. Den stiller også krav om varsling av forsendelser og transport til karanteneanlegg. Bestemmelsene innebærer bl.a. at:

* Karantenering kan gjennomføres i tredjestat før forsendelse i anlegg som er godkjent av offentlig myndighet og ført opp på liste
* Karanteneanlegg i Norge må godkjennes av Mattilsynet på lik linje med andre akvakulturanlegg
* Avløpsvann fra karanteneanlegg må desinfiseres. Dette innebærer at karanteneanlegg må være landbaserte.
* Ulige enheter må drives smittehygienisk atskilt.
* Fisk av mottakelige arter må holdes i karantene i minst 60 dager, krepsdyr av mottakelige arter i minst 40 dager og bløtdyr av mottakelige arter i minst 90 dager. Vektorarter må holdes i karantene i minst 30 dager.
* Offentlig myndighet skal minst inspisere anlegget ved oppstart og avslutning av hver karantenering. Dyr kan kun tas ut av karantene etter godkjenning av offentlig myndighet.
* Døde dyr og dyr som viser kliniske tegn til sykdom skal undersøkes av "approved qualified aquatic animal health professional" (veterinær eller fiskehelsebiolog i Norge). Et representativt utvalg skal undersøkes ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.
* Mot slutten av karantenering av mottakelige arter skal et representativt utvalg av dyr prøvetas og prøver analyseres ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.
* Offentlig myndighet kan bestemme at det skal benyttes testdyr i forbindelse med karantenering av mottakelige arter. Ved bruk av testdyr skal alle testdyrene undersøkes mot slutten av karanteneringen ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.

Merknader

Rettsakten medfører behov for regelverksendring. Mattilsynets vurdering er at rettsakten bør gjennomføres som egen forskrift om etablering og drift av karanteneanlegg for akvakulturdyr.

Rettsakten stiller strenge krav til etablering og drift av karanteneanlegg. Risikoen for spredning av relevante smittestoffer til akvakulturanlegg eller til viltlevende bestander etter gjennomført karantenering, eller fra eventuelle karanteneanlegg i Norge, vurderes som liten og akseptabel.

Per dags dato foregår fangst av villfisk i forbindelse med fangstbasert akvakultur innenfor eksisterende friområde for VHS og IHN og vil derfor ikke omfattes av krav om karantene. Krav til karantenering fører til at det i praksis er lite aktuelt på gjennomføre karantenering av villfisk som skal til akvakulturanlegg. Dersom fangst av villfisk foregår utenfor friområde for VHS og IHN, må akvakulturanlegget som mottar fisken i tilfelle være i et segment som ikke har fristatus for VHS og IHN. Innenfor den tradisjonelle havbruksnæringen i Norge er det i dag ingen vesentlig import eller omsetning av akvakultudyr eller ville akvatiske dyr som medfører at krav om karantenering trer i kraft. I forhold til dagens praksis vil rettsakten derfor ikke medføre økonimiske konsekvenser for den tradisjonelle havbruksnæringen.

Krav til karantenering vil først og fremst kunne få betydning ved import fra 3. stater av akvariedyr av vektorarter til både "åpne" og "lukkede" anlegg for akvariedyr. Ved import av villfangede mottakelige arter og oppdrettede vektorarter fra områder i 3. stater som ikke kan dokumentere fri-status for relevante sykdommer må dyrene karanteneres, enten i 3. staten eller i Norge eller i annet EU/EØS-land. På grunn av de strenge kravene til smittehygienisk drift vil etablering av karanteneanlegg være relativt kostbart for næringen. Det er usikkert om det vil være interesse for etablering av karanteneanlegg i Norge. Det meste av innførselen av akvariedyr fra 3. stater til Norge skjer via andre EU/EØS-land.

Konsekvensen av rettakten for offentlige myndigheter i Norge vil være helt avhengig av om karanteneanlegg etableres i Norge, og i tilfelle hvor mange. Ved etablering og drift av karanteneanlegg vil det kreve relativt hyppig inspeksjon fra Mattilsynet, minimum to inspeksjoner pr. karantenering. Kostnader for offentlig inspeksjon og analyser som kreves gjennomført ved laboratorium utpekt av offenlig myndighet, antas å måtte dekkes av næringen. Det forventes ikke at det vil bli etablert mange karanteneanlegg i Norge. Derfor antas rettsakten ikke å medføre vesentlige konsekvenser for offentlige myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og antas å være akseptabel.

Status
Rettsakten fastsetter vilkår for karantenering av visse akvatiske dyr ved omsetning og import. I fiskehelsedirektivet og forordning (EF) nr. 1251/2008 er det i visse tilfeller krav om at akvatiske dyr skal karanteneres. Dette gjelder:

* Akvakulturdyr av vektorarter som importeres fra områder i 3. stat som ikke har dokumentert fristatus for eksotiske sykdommer.
* Akvakulturdyr av vektorarter som føres inn til områder som er i kategori I, II eller IV for utsett, og som kommere fra områder i EU/EØS eller 3. stat som ikke har dokumnetert fristatus for ikke-eksotiske sykdommer.
* Ville akvatiske dyr av mottakelige arter mht eksotiske sykdommer som importeres fra områder i 3. stat som ikke har dokumentert fristatus for eksotiske sykdommer.
* Ville akvatiske dyr av mottakelige arter mht ikke-eksotiske sykdommer som føres inn til områder som er i kategori I, II eller IV for utsett, og som er fanget i og kommer fra områder i EU/EØS eller 3. land som ikke har dokumentert fristatus for ikke-eksotiske sykdommer.
* Ved import av akvariedyr fra 3. stat gjelder kravene også når forsendelsen skal til "lukkede" anlegg for akvariedyr

Rettsakten stiller strenge krav til etablering og drift av karanteneanlegg for akvakulturdyr. Den stiller også krav om varsling av forsendelser og transport til karanteneanlegg. Bestemmelsene innebærer bl.a. at:

* Karantenering kan gjennomføres i tredjestat før forsendelse i anlegg som er godkjent av offentlig myndighet og ført opp på liste
* Karanteneanlegg i Norge må godkjennes av Mattilsynet på lik linje med andre akvakulturanlegg
* Avløpsvann fra karanteneanlegg må desinfiseres. Dette innebærer at karanteneanlegg må være landbaserte.
* Ulige enheter må drives smittehygienisk atskilt.
* Fisk av mottakelige arter må holdes i karantene i minst 60 dager, krepsdyr av mottakelige arter i minst 40 dager og bløtdyr av mottakelige arter i minst 90 dager. Vektorarter må holdes i karantene i minst 30 dager.
* Offentlig myndighet skal minst inspisere anlegget ved oppstart og avslutning av hver karantenering. Dyr kan kun tas ut av karantene etter godkjenning av offentlig myndighet.
* Døde dyr og dyr som viser kliniske tegn til sykdom skal undersøkes av "approved qualified aquatic animal health professional" (veterinær eller fiskehelsebiolog i Norge). Et representativt utvalg skal undersøkes ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.
* Mot slutten av karantenering av mottakelige arter skal et representativt utvalg av dyr prøvetas og prøver analyseres ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.
* Offentlig myndighet kan bestemme at det skal benyttes testdyr i forbindelse med karantenering av mottakelige arter. Ved bruk av testdyr skal alle testdyrene undersøkes mot slutten av karanteneringen ved laboratorium som offentlig myndighet utpeker.

Merknader
Rettsakten medfører behov for regelverksendring. Mattilsynets vurdering er at rettsakten bør gjennomføres som egen forskrift om etablering og drift av karanteneanlegg for akvakulturdyr.

Rettsakten stiller strenge krav til etablering og drift av karanteneanlegg. Risikoen for spredning av relevante smittestoffer til akvakulturanlegg eller til viltlevende bestander etter gjennomført karantenering, eller fra eventuelle karanteneanlegg i Norge, vurderes som liten og akseptabel.

Per dags dato foregår fangst av villfisk i forbindelse med fangstbasert akvakultur innenfor eksisterende friområde for VHS og IHN og vil derfor ikke omfattes av krav om karantene. Krav til karantenering fører til at det i praksis er lite aktuelt på gjennomføre karantenering av villfisk som skal til akvakulturanlegg. Dersom fangst av villfisk foregår utenfor friområde for VHS og IHN, må akvakulturanlegget som mottar fisken i tilfelle være i et segment som ikke har fristatus for VHS og IHN. Innenfor den tradisjonelle havbruksnæringen i Norge er det i dag ingen vesentlig import eller omsetning av akvakultudyr eller ville akvatiske dyr som medfører at krav om karantenering trer i kraft. I forhold til dagens praksis vil rettsakten derfor ikke medføre økonimiske konsekvenser for den tradisjonelle havbruksnæringen.

Krav til karantenering vil først og fremst kunne få betydning ved import fra 3. stater av akvariedyr av vektorarter til både "åpne" og "lukkede" anlegg for akvariedyr. Ved import av villfangede mottakelige arter og oppdrettede vektorarter fra områder i 3. stater som ikke kan dokumentere fri-status for relevante sykdommer må dyrene karanteneres, enten i 3. staten eller i Norge eller i annet EU/EØS-land. På grunn av de strenge kravene til smittehygienisk drift vil etablering av karanteneanlegg være relativt kostbart for næringen. Det er usikkert om det vil være interesse for etablering av karanteneanlegg i Norge. Det meste av innførselen av akvariedyr fra 3. stater til Norge skjer via andre EU/EØS-land.

Konsekvensen av rettakten for offentlige myndigheter i Norge vil være helt avhengig av om karanteneanlegg etableres i Norge, og i tilfelle hvor mange. Ved etablering og drift av karanteneanlegg vil det kreve relativt hyppig inspeksjon fra Mattilsynet, minimum to inspeksjoner pr. karantenering. Kostnader for offentlig inspeksjon og analyser som kreves gjennomført ved laboratorium utpekt av offenlig myndighet, antas å måtte dekkes av næringen. Det forventes ikke at det vil bli etablert mange karanteneanlegg i Norge. Derfor antas rettsakten ikke å medføre vesentlige konsekvenser for offentlige myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og antas å være akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
12.12.2008
Anvendelsesdato i EU
01.01.2009

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 49, 27.8.2015, p. 130-137
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
EØS-beslutningens ikrafttredelse
11.11.2010
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
11.11.2010

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
11.11.2010
Anvendes fra i Norge
11.11.2010

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32008D0946
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro