Institusjonene skal etter nye nasjonale regler som oppfyller direktivene kunne beregne minstekravet for kredittrisiko (pilar 1) etter to alternative metoder; standardmetoden eller internratingmetoder (IRB-metoden). IRB-metoden skiller igjen mellom en grunnleggende og en avansert metode. Standardmetoden bygger i stor grad på gjeldende kapitaldekningsregelverk, mens IRB-metoden i større grad legger institusjonenes egne vurderinger av kredittrisiko til grunn.

Utover det beregnede minimumskravet til ansvarlig kapital er alle institusjoner pålagt å ha en prosess for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til samlet risikoeksponering (pilar 2). Tilsynsmyndigheten skal vurdere disse prosessene, og myndighetenes mulighet til på individuell basis å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapitalkravene er utvidet i forhold til gjeldende regelverk. Det stilles videre krav til at institusjonene skal offentliggjøre informasjon (pilar 3) om blant annet kapitalforhold og risikoeksponering. Dette skal bidra til at markedet i større grad skal kunne vurdere risikoforhold og kapitalisering i institusjonene.

Merknader
I de nye kapitaldekningsreglene videreføres i hovedsak dagens definisjon av ansvarlig kapital og minstekravet om åtte prosent kapitaldekning, men beregningsgrunnlaget som den ansvarlige kapitalen skal stå i forhold til, endres. Nye bestemmelser om kredittrisiko skal i stor grad erstatte de eksisterende, og det er også en del endringer i beregningsgrunnlaget for markedsrisiko. I tillegg innføres et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko.

Direktivene inneholder en rekke valgmuligheter (unntak fra direktivets hovedregel) som gir rom for nasjonale tilpasninger.

Nye nasjonale regler som oppfyller direktivbestemmelsene stiller store krav til institusjonene som har til hensikt å benytte de mer avanserte metodene det åpnes for. Krav om godkjenning av institusjonenes interne risikostyringsmodeller og risikobasert tilsyn generelt, krever videre endringer i tilsynsmetodikk, og ny og spesialisert kompetanse i Kredittilsynet.

Norske banker har en relativt stor andel boliglån og andre lån til personmarkedet i sin portefølje. Slike lån vil få et lavere minstekrav til ansvarlig kapital etter de nye EU- reglene sammenlignet med vektingen etter gjeldende regler. Nivået på det samlede kravet til ansvarlig kapital for norske institusjoner vil imidlertid avhenge av de utfyllende forskriftene til lovbestemmelsene, og det vil uansett bli gitt overgangsregler som vil begrense reduksjonen i kapitalnivå de nærmeste årene.

Fristen for gjennomføring av direktivene i nasjonal rett var 1. januar 2007, mens de mest avanserte metodene for beregning av kapitaldekningskravet for kredittrisiko og operasjonell risiko kan benyttes fra 2008. Norske myndigheter har sett det som viktig at norske finansinstitusjoner skal ha de samme rammevilkår som finansinstitusjoner i andre EØS-land, og har på bakgrunn av dette gjennomført nødvendige lov- og forskriftsregler på grunnlag av forventede EØS-forpliktelser, selv om direktivene ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Lovregler som gir hjemmel til å gjennomføre EØS-regler som svarer til bestemmelser i EU-direktivene som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett, ble vedtatt av Stortinget 30. juni 2006. Lovreglene inneholder generelle og overordnede bestemmelser om kapitaldekning. De mer detaljerte regler er fastsatt i forskrift.14. desember 2006 (kapitalkravforskriften) Forskriften inneholder i all hovedsak nærmere regler for å beregne kapitalkravene under pilar I. Forskriften og lov vedtatt 30. juni 2006 trådte i kraft 1. januar 2007.