Horisont Europa - EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etableringen av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon, med regler for deltakelse og formidling

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing Horizon Europe – the Framework Programme for Research and Innovation, laying down its rules for participation and dissemination

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsbehandling 17.4.2019 (enighet med Rådet, unntatt budsjett)

I 2021 vil Horisont Europa ta over for dagens rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Kommisjonens forslag lyder på 97.6 milliarder euro, en økning på 40 prosent, uten bidrag fra Storbritannia. Det er imidlertid ventet at Storbritannia, i likhet med Norge og en rekke andre land utenfor EU, vil knytte seg til programmet. Dette vil øke budsjettet ytterligere. Et europeisk innovasjonsråd (EIC) er et av flere nye elementer i det kommende rammeprogrammet. Forslaget til hovedlinjene for programmet inneholder denne gangen også deltakerreglene. Særprogrammet for Horisont Europa inneholdfer detaljer om struktureringen av rammeprogrammet.

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2018)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 7. juni 2018 frem sitt forslag til forordningen som etablerer EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Målene for rammeprogrammet er å

- fremme og spre kunnskap og teknologi av høy kvalitet og løsninger på globale utfordringer

- styrke mulighetene for å ta forskning og innovasjon i bruk med mål om å gjennomføre unionens politikk, og å støtte innovative løsninger i næringslivet og samfunnet for å adressere globale utfordringer

- fremme alle former for innovasjon og støtte opp under at innovative løsninger når markedet

- støtte opp under Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Programmets aktiviteter er delt inn i tre søyler:

1) Åpen forskning, med vekt på Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsordningene under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur

2) Globale utfordringer og industriell konkurranseevne, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av fem klynger: Helse; Inkluderende og sikre samfunn; Digital og industri; Klima, energi og mobilitet og Mat og naturressurser

3) Åpen innovasjon, med vekt på Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)

I tillegg er det en egen del om styrking av Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Deler av Horisont Europa kan bli implementert gjennom europeiske partnerskap.

Kommisjonen foreslår et budsjett for Horisont Europa på ca. 94 mrd. mrd. euro.

Forslagets artikkel 12 regulerer assosiering av tredjeland til programmet. Art. 12.1(a) sier at EFTA-land som er medlemmer av EØS skal kunne assosieres til rammeprogrammet på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen. Forordningen inneholder også regler for deltakelse og formidling, herunder regler for etikk, former for tildelinger, hvilke kostnader som skal dekkes og utvelgelseskriterier. I art. 18.5 åpnes det for å begrense aktiviteter knyttet til unionens strategiske goder, interesser, autonomi eller sikkerhet til rettslige enheter som er etablert i medlemslandene eller til rettslige enheter som er etablert i spesifikke assosierte land eller tredjeland i tillegg til medlemslandene. Forordningen innholder også bestemmelser om monitorering, kommunikasjon, evaluering og kontroll.

Forordningen som etablerer Horisont Europa inkluderer fem vedlegg. Vedleggene angir

- hovedområder for aktivitetene under programmets tre søyler samt for støtte til ERA

- beskrivelse av ulike former for finansiell støtte fra rammeprogrammet

- kriterier for hvordan europeiske partnerskap skal velges ut, implementeres, monitoreres, evalueres og utfases

- synergier mellom Horisont Euorpa og andre programmer

- impactindikatorer

Forordningen er del av en lovpakke om Horisont Europa, som også består av Europaparlaments- og Rådsbeslutning om etableringen av særprogrammet som skal implementere Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon, samt vedlegg til denne.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Deltakelse i rammeprogrammet for forskning og innovasjon er en del av det frivillige samarbeidet. Norske aktører, inkludert fylker og kommuner, vil bare måtte følge bestemmelsene i forordningen dersom de søker midler fra programmet. Eventuell innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for lov- og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge betaler kontingent for å delta i rammeprogrammet. Bestemmelsene i EØS-avtalen art. 82 ligger til grunn for beregningene av kontingenten.

Sakkyndige instansers merknader
Lovpakken om Horisont Europa har blitt drøftet med samtlige departementer, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, universiteter og høyskoler samt Universitets- og høyskolerådet, forskningsinstituttene samt Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene, næringslivsorganisasjoner, arbeidslivets parter, representanter for offentlig sektor og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning for innspill til norske posisjoner. Interessentene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.

Vurdering
Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte missions, som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha effekt både for forskning og samfunn.

Regjeringens posisjon på Horisont Europa er blitt utarbeidet med innspill fra virkemiddelapparatet og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører. I det norske innspillet fremmer regjeringen følgende hovedbudskap:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- CCS, skalerbare energilagringsløsninger og hydrogen bør styrkes i rammeprogrammet ettersom områdene er viktige for å nå Europas klima- og energimål og for overgangen til lavutslippssamfunnet.

- Norge ønsker det nye virkemiddelet missions velkommen og foreslår missions på plastfrie hav, karbonnøytrale industrier og sesongbasert energilagring.

- Horisont Europa må være så åpent som mulig for internasjonalt samarbeid ettersom dette er av stor betydning for at Europa skal nå sine politiske mål, stryke sin konkurranseevne og bidra til å nå internasjonale forpliktelser og mål.

- Kjønn og likestilling bør tydeliggjøres og integreres bedre gjennom rammeprogrammet. Kjønnesbalanse i forskningsteam, kjønnsbalanse i beslutningstakende posisjoner og integrasjon av kjønnsdimensjoner i forskning og innovasjon bør videreføres.

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet, og budsjettene til SSH bør styrkes.

- Man bør kombinere ressurser fra Horisont Europa og Erasmus (EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett) for å styrke og modernisere Europas høyere utdanningsinstitusjoner og for å fremme samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon.

- Innsatsen for å fremme åpen tilgang og åpen forskning bør styrkes.

- Prosessen for å velge ut, etablere, monitorere og fase ut europeiske partnerskap må være åpen og transparent.

- Norge ønsker det nye virkemiddelet EIC velkommen, men understreker behovet for å sikre at nasjonale og europeiske instrumenter ikke er overlappende.

- Det er behov for større rettslig klarhet i omtalen av koordineringen mellom Kommisjonen og medlemsland/assosierte land i implementeringen av Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Norske myndigheter, virkemiddelapparat og forskningsutførende aktører er bekymret for mulighetene for ordlyden i art. 18.5 i Kommisjonens forslag, som potensielt åpner for å begrense betydelige deler av rammeprogrammet til aktører fra medlemslandene. Bestemmelsen vurderes å være i strid med EØS-avtalen art. 81 bokstav a og d. Norges forslag til endringer av art. 18.5 presiserer at muligheten for å begrense deltakelse i utlysninger knyttet til unionens strategiske goder, interesser, automoni eller sikkerhet ikke skal gjelde for EØS/EFTA-land.

Status
Rettsakten forhandles i Rådet og Europaparlamentet og er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

Regjeringen vil oversendte 30. oktober 2018 en offisiell norsk posisjon på Horisont Europa samt forslag til konkrete endringer i forordningen og særprogrammet til Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen.

Norske innspill om endring av art. 18.5, som regulerer hvilke rettslige enheter som kan velges ut til å delta i aktiviteter, er blitt oversendt Europaparlamentet, det østerrikske EU-formannskapet, en rekke medlemsland og Kommisjonen.

31. oktober oversendte EØS/EFTA-landene en EØS/EFTA-kommentar om Horisont Europa. Kommentaren omtaler EØS/EFTA-landenes deltakelsesrettigheter i Horisont Europa og foreslår endringer i art. 18.5.