Det er videre fastsatt endringer i kalibreringen av kapitalkravet for premie- og reserverisiko i skadeforsikring, samt katastroferisiko i skadeforsikring og helseforsikring. I tillegg er det foretatt endringer av forenklingshensyn, herunder lettelser når det gjelder kravet til gjennomskjæring av verdipapirfond og bruk av ekstern rating. Forordningen inneholder også en rekke andre endringer, herunder retting av feil i gjeldende forordning 2015/35.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er fastsatt av Kommisjonen, men er ikke endelig vedtatt i EU. EU-parlamentet og Rådet har mulighet til å gjøre innsigelser i henhold til artikkel 290 (2) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Etter at forordningen er vedtatt i EU og tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved henvisning i Solvens II-forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen inneholder en rekke endringer i reglene for solvenskapitalkravet og den ansvarlige kapitalen for forsikringsforetak. Det er ikke foretatt fullstendige konsekvensberegninger, men det antas at summen av endringene ikke vil ha store utslag på de fleste foretakenes solvens. Enkelte av endringene som innebærer lettelser i kravet, er knyttet opp mot omfattende vilkår som krever vesentlige administrative ressurser hos foretakene. Dette gjelder spesielt lettelser i kapitalkravene for ikke-ratede obligasjoner/lån og unoterte aksjer. Effekten vil derfor avhenge av i hvilken grad foretakene velger å benytte seg av disse endringene. Disse endringene kan også kreve økte ressurser for Finanstilsynet. Det antas likevel at endringene ikke vil ha store administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen endrer reglene for kapital og kapitalkrav i det fullharmoniserte Solvens II-regelverket. Det er ikke behov for spesielle vurderinger fra norsk side i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er fastsatt av Kommisjonen, men er ikke endelig vedtatt i EU.