Direktivets kapittel II oppstiller regler om markedsføring av kreditt og om informasjon og praksis forut for inngåelse av kredittavtalen. Det gis regler om forklaringsplikt for kredittyter og om kredittundersøkelse. I kapittel III fastslås at statene skal sikre at kreditorer fra andre medlemsland gis samme tilgang til nasjonale kredittopplysningsbaser som nasjonale kreditorer har. Kapittel IV inneholder bestemmelser om utforming av kredittavtaler, herunder hvilken informasjon som må tas med i kredittavtalen. Forbrukeren gis rett til å gå fra avtalen innen en frist på 14 dager (angrerett). Rett til førtidig tilbakebetaling reguleres. Kapittel V har bestemmelser om beregning av effektiv rente. Kapittel VI oppstiller regler for kredittformidlere.

Kapittel VII og VIII regulerer gjennomføringen av direktivet. Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, jf. artikkel 22 nr. 1. Statene pålegges å fastsette egnede sanksjoner overfor dem som bryter bestemmelser som er fastsatt til gjennomføring av direktivet. Slike sanksjonsbestemmelser skal være effektive, forholdsmessige og virke avskrekkende.
Direktivet har ikke virkning for allerede inngåtte kredittavtaler, med visse unntak for tidsubegrensede kredittavtaler.

Merknader
Justisdepartementet har fulgt prosessen frem til direktivets vedtakelse. Departementet deltok på et høringsmøte Kommisjonen arrangerte i 2001, og ga i etterkant av dette skriftlige merknader til Kommisjonen. Det opprinnelige direktivforslaget ble sendt på høring i 2002. På bakgrunn av høringen ble det gitt innspill til Kommisjonen i 2003. Det reviderte direktivforslaget ble sendt på høring i 2005. På bakgrunn av en gjennomgang av det reviderte forslaget og høringssvarene til dette, ble det avholdt nordiske diskusjonsmøter i Oslo og Helsingfors i 2006. Under disse møtene ble spørsmål av felles interesse i de nordiske land, identifisert og diskutert. Felles nordiske synspunkter dannet utgangspunkt for innspill i den avsluttende behandlingen av direktivet i Rådet og Europaparlamentet. Etter Justisdepartementets tilrådning ble det 18. april 2008 oppnevnt et utvalg til å revidere kreditkjøpsloven og foreslå endringer i finansavtaleloven mv., og herunder foreslå nødvendige endringer i norsk rett som følge av direktivet. Fristen for utvalgets arbeid er 1. mai. 2009. I St. prp. nr. 63 (2008-2009) fremmet Utenriksdepartementet forslag til vedtak om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 16/2009 av 5. februar 2009 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/48/EF om forbrukerkredittavtaler m.v. St. prp. nr. 63 (2008-2009) ble fremmet og godkjent i statsråd 24. april 2009. Stortinget vedtok den 15. juni 2009 (vedtak nr. 449) å samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 16/2009 av 5. februar 2009.

Kredittkjøpslovutvalget avga sin utredning NOU 2009: 11 Kredittavtaler den 11. mai 2009. Utredningen ble sendt på høring 26. mai 2009, med høringsfrist 26. august 2009. 15. januar 2010 fremmet Justisdepartementet Prop 65 L (2009-2010) Endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv.) for Stortinget.

Forbrukerkredittdirektivet er gjennomført i norsk rett ved lov 7. mai 2010 nr. 15 om endringer i finansavtaleloven og forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler.

Vurdering
Direktivet nødvendiggjør en gjennomgåelse av og endringer i lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. og lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) med forskrifter, samt enkelte andre lover. Direktivet ser ikke ut til å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for staten.

Status
Direktivet er vedtatt i EU.