EUs første politikkprogram for frekvensforvaltning

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Sakstype: Vedtak

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: IT, telekom og medier: telekommunikasjonstjenester - frekvensforvaltning (del av EØS-avtalens vedlegg 11)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.4.2012)

Sammendrag av innhold
Beslutningen fra Europa-Parlamentet og Rådet om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning skal bidra til å gjøre det enklere å etablere bredbåndsnett med høy kapasitet i EU. Trådløst bredbånd er en vesentlig forutsetning for å nå EUs mål om grunnleggende bredbånd for alle innen 2013 som er et av de viktige målene på den digitale dagsorden for Europa (Digital Agenda for Europe).

RSPP-beslutningen går i korthet ut på innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning som skal sikre at det er tilstrekkelig frekvenser til rådighet for bl.a. trådløs bredbåndskommunikasjon. En mer effektiv og konkurransepreget anvendelse av frekvenser i EU vil dessuten fremme utviklingen av innovative teknologier og tjenester som kommer forbrukerne til gode og styrker EUs konkurranseevne generelt.

Når det gjelder de nærmere bestemmelser kan det synes som at det viktigste er å sørge for øremerking av tilstrekkelig ressursmengde til trådløse tjenester, herunder bredbånd. Det fremgår at EU-medlemsstatene innen 31.12.2012 avslutter prosessen for utstedelse av operatørtillatelser til frekvensbånd som allerede er teknisk harmonisert på EU-nivå, slik at de kan benyttes til trådløst bredbånd (900/1800 MHz-båndene, 2,6 GHz-båndet og 3,4-3,8 GHz-båndet). Dessuten kreves det at medlemsstatene innen 1. januar 2013 gjennomfører tildelingsprosessen som åpner 800 MHz-båndet for trådløse elektroniske kommunikasjonstjenester. I helt spesielle tilfeller vil det kunne gjøres unntak frem til 31.12.2015.

Ifølge beslutningen skal frekvenser forvaltes på grunnlag av prinsipper bl.a. om effektiv frekvensbruk, effektiv konkurranse, motvirkning av spektrumshamstring, fleksibilitet i frekvensanvendelsen og teknologi- og tjenestenøytralitet. Dette innebærer også omsetning av frekvenser i et andrehåndsmarked og et ønske om mer like vilkår og prosedyrer ved frekvenshandel.

Det oppfordres til økt bruk av generelle tillatelser (i motsetning til tillatelser som gis på individuell basis), der det er mulig.

Videre bestemmes det at Kommisjonen skal utarbeide en oversikt over nåværende frekvensbruk, herunder anvendte teknologier og applikasjoner, for å sikre transparens på området, avdekke mangler og ta høyde for kommende frekvensbehov. Det er en politisk målsetning at det skal identifiseres minst 1200 MHz (inkludert allerede tildelte frekvenser) til trådløst bredbånd innen 2015.

Vurdering
Det rettslige grunnlaget for forslaget er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte). Rettsakten må anses for å være EØS-relevant. Forslaget har sammenheng med direktivene som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som allerede er innlemmet i EØS-avtalen.

Når det gjelder rettsaktens innhold har Norge gjennom sin frekvensforvaltning allerede gjennomført mange av tiltakene om effektiv frekvensbruk og fleksibilitet. Norge har det siste tiåret utviklet en brukerorientert forvaltningsmodell på frekvensområdet. Det er sentralt at tillatelser til å bruke frekvensene har minimalt med hemmende restriksjoner og at alle ledige frekvenser i prinsippet gjøres tilgjengelige for bruk. Frekvensforvaltningen bidrar til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles. I dette ligger det at forvaltningen skal bidra til å stimulere til at brukerne skal få tilgang til varer og tjenester som kan produseres ved hjelp av frekvenser, til rimelige priser og på grunnlag av konkurranse mellom tilbyderne.

Frekvenstillatelsene i 900 MHz-båndet er nå teknologinøytralt utformet i tråd med Kommisjonens tidligere direktiver på området og som igjen er i tråd med rettsakten fra Parlamentet og Rådet.

Tillatelsene i 2,6 GHz-båndet ble tildelt på teknologinøytral basis i 2007/2008. Videre ble tillatelser for frekvensområdet 3,4-3,6 GHz tildelt i 2004, også på teknologinøytral basis. Frekvensene i området 3,6-3,8 GHz er ledige. 800 MHz-båndet, som utgjør en del av det som kalles den digitale dividende er ventet å bli tildelt ved auksjon i 2012, sammen med ressursene i 900- og 1800 MHz-båndene (frekvenstillatelsene i 1800 MHz-båndet er midlertidig forlenget av Samferdselsdepartementet i påvente av auksjonen).

Når det gjelder utviklingen av nye teknologier har Post- og teletilsynet i sin frekvensstrategi begynt å se på bruk av dynamisk spektrumsaksess (kognitiv radio) og annen sekundær bruk.

Spektrumstillatelser tildelt med lang varighet og som kun benyttes til primærtjenester, kan medføre en fare for at ressursene ikke utnyttes effektivt. For å motvirke dette, og for å legge til rette for innovative tjenester, mener Post- og teletilsynet at bruk av dynamisk spektrumsaksess bør tillates på sekundær basis. Kognitiv radio er teknologi som gjør at radiosendere dynamisk kan tilpasse seg det miljøet de befinner seg i. Radioene skal til enhver tid ha kjennskap til eksisterende frekvensbruk i nærområdet og skal derfor ikke sende på frekvenser som allerede er tatt i bruk av primærbrukere eller andre sekundærbrukere. Dette vil i praksis bety at innehaver av spektrumstillatelsen har prioritet innenfor de tildelte frekvensene, og at bruken av dynamisk spektrumsaksess skal skje uten krav på beskyttelse fra primærbruker og uten at primærbruker blir forstyrret. Post- og teletilsynet vil innarbeide bestemmelser om dette i nye spektrumstillatelser, da bruken av dynamisk spektrumsaksess ikke kan skje uten at det er gitt tillatelse til slik bruk på forhånd. Slik tillatelse kan gis av Post- og teletilsynet eller av innehaver av frekvenstillatelse.

Norske myndigheter har også lenge tillatt omsetning av frekvenstillatelser, jf. ekomloven § 6-5. Det fremgår av alle nye spektrumstillatelser som Post- og teletilsynet tildeler, at de på nærmere vilkår kan overdras til tredjepart. Sendertillatelser kan også overdras. En oversikt over de siste års omsetning av spektrumstillatelser finnes på www.npt.no

Når det gjelder Parlamentets og Rådets oppfordring om å tildele frekvenser gjennom generelle tillatelser er dette noe som Norge gjennom en årrekke har praktisert gjennom fribruksforskriften (forskrift 19. januar 2012 nr 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser). Så lenge frekvensbruken er i samsvar med kravene i forskriften, kreves det ikke individuell tillatelse. Generelle tillatelser er særlig brukt for forbrukerelektronikk, og Post- og teletilsynet har kontinuerlig fokus på om det er annen frekvensbruk som kan reguleres gjennom denne forskriften.

Oversikten over frekvensbruk, -teknologier og -applikasjoner som opprettes i rettsakten søkes ivaretatt gjennom Norges innmelding til EFIS (European Frequency Information System; en database over frekvensplaner og -tildelinger, drevet av CEPTs European Communications Office i København). Post- og teletilsynet holder i tillegg til dette en oppdatert oversikt på www.npt.no over tildelte spektrumstillatelser og ledige frekvenser.

Europa-Parlaments- og Rådsbeslutningen om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning er viktig for å sikre en effektiv frekvensforvaltning og EUs mål om grunnleggende bredbånd for alle. Rettsakten er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkbeslutningen. Det tilrådes at beslutningen blir tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Det er ikke forventet at rettsakten vil få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Konklusjon: Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Sammendrag av konsekvensanalyse som ligger til grunn for forslaget finnes her:

http://www.europarl.europa.eu/registre/docs_autres_institutions/commission_europeenne/sec/2010/1035/COM_SEC(2010)1035_EN.pdf

Status
Beslutningen ble vedtatt av Europa-Parlamentet og Rådet den 14. mars 2012.