Europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av et europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon (omarbeiding)

Directive (EU) 2018/1972 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2018 establishing the European Electronic Communications Code (Recast)

Del av:

Siste nytt

Høring om norske lov- og forskriftsendringer igangsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3.9.2019

Photo: Pixabay (CC0 Public Domain)

EUs regelverk for elektronisk kommunikasjon er blitt oppdatert. I tillegg til å samle eksisterende lovgivning i et felles direktiv, sikres viktige frekvensområder for felles bruk og forbrukerne skal få bedre beskyttelse. Europaparlamentet og Rådet har også gjort vedtak om utvidelse av virkeområdet til det europeiske eKom-organet BEREC. De to sakene er del av den såkalte eKom-pakken.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.11.2019)

Sammendrag av innhold
EU vedtok 11. desember 2018 et direktiv som revidere det felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon. Direktivet innebærer en revisjonen av fire av de fem opprinnelige direktivene i ekompakken fra 2002 (Rammedirektivet 2002/21/EF, Tillatelsesdirektivet 2002/20/EF, Tilgangsdirektivet 2002/19/EF og USO-direktivet 2002/22/EF). De fire direktivene erstattes av ett nytt direktiv (ekomkodeksen). I tillegg ble det vedtatt ny BEREC-regulering. Begge rettsaktene inngår i den såkalte "connectivity package", som omfatter flere regulatoriske tiltak som sammen skal bidra til å fremme internettilgang til alle i hele det digitale indre marked.

Ekomkodeksen innebærer en modernisering av dagens regelverk og skal stimulere til investeringer i og utrulling av i høyhastighetsnett i hele EU, styrke det indre marked og styrke forbrukerrettigheter. Direktivet utvider virkeområdet til å omfatte tjenester på nye plattformer, og oppdaterer også markedsreguleringen. Direktivet innfører leveringsplikt på basis bredbåndstjeneste (som innebærer at alle sluttbrukere skal ha rett til tilgang til basis bredbåndstjenester til en rimelig pris på en fysisk adresse), minimumsvarigheten av frekvenstillatelser skal være 15+5 år (med litt fleksibilitet), det gis mulighet for tilbydere til å få noe reduserte forpliktelser dersom de investerer i infrastruktur sammen med andre og gir sluttbrukerne bedre vilkår, og det introduserer et nytt varslingssystem for nødsituasjoner.

Bakgrunn

Formålet med revisjonen er å modernisere regelverket for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester for å bedre kunne møte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold og brukernes behov for internettilgang. I Parlamentets diskusjoner har de fleste innleggene fokusert på at direktivet er et viktig instrument for å legge til rette for økonomisk vekst og tekniske nyvinninger i årene som kommer.

Nærmere om innholdet i forslaget

- Formål

I tillegg til at de eksisterende målene om å etablere et indre marked for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester som skal fremme konkurranse og forbrukerrettigheter skjerpes, utvides formålet til å inkludere utstrakt tilgang til og bruk av faste og mobile høyhastighetsnett i hele EU. Rammeverket gir reguleringsmyndigheten utvidet kompetanse for å bidra til dette og etablerer prosedyreregler for å tilrettelegge for mer harmonisert anvendelse av regelverket.

Den nye reguleringen er først og fremst en omarbeiding av ekompakken fra 2002, revidert i 2009, der reguleringsgrepene langt på vei er like.

- Markedsregulering

Hovedgrepene i gjeldende markedsregulering opprettholdes, men tilpasses slik at reguleringen skal stimulere til etablering av høyhastighetsnett. Markedsaktørene kan fremdeles skjevreguleres, slik at tilbyder med sterk markedsstilling (Telenor i Norge) i forhåndsdefinerte markeder (basert på en forutgående markedsanalyse) på visse vilkår pålegges å gi tilgang til eget nett for konkurrentene. Den nye reguleringen gir flere detaljerte krav til markedsanalyser, og muligheten til å pålegge tilgang begrenses for tilbydere med sterk markedsstilling som har gitt andre rimelig mulighet til å være med å investere i nybygd høyhastighetsnett. Kompetansen til å pålegge symmetrisk tilgangsregulering klargjøres, slik at enkelte plikter kan pålegges eier av visse deler av fastnettet (f.eks. i boligsameier o.l.). Det gis også kompetanse til å pålegge nasjonal gjesting i mobilnett i områder hvor parallell etablering av mobilnett er økonomisk ineffektivt eller fysisk umulig, og hvor det anses å være av vesentlig betydning for brukernes valgmuligheter og tjenestens kvalitet. Videre innføres det et såkalt dobbelt veto (dvs. at både EU Kommisjonen (ESA for oss) og BEREC må være enige dersom Kommisjonen/ESA skal kreve at et nasjonalt tilsyn trekker tilbake eller endrer et utkast til vedtak som gjelder symmetrisk tilgang og sam-investeringer. Tilgangsregulering av tilbydere med sterk markedsstilling vil fortsatt være et viktig element i reguleringen, men den skal bli mer målrettet for å sikre at tilgangsregulering kun ilegges når og hvor det er nødvending for å avhjelpe konkurranseproblem i sluttbrukermarkedet. Direktivet inneholder mer detaljert regulering for markedsanalyser som i gjeldende EU regulering er "soft law" basert.

- Frekvensforvaltning

Minimums varighet på lisenser i harmoniserte frekvensbånd harmoniseres og blir 15+5 år. Det er også kommet til en ny plikt ved at 5G spektrum (3.4-3.8 GHz and 26 GHz) skal være tildelt ved utgangen av 2020 med visse unntak. Det legges også opp til en ordning med frivillig vurderingsordning mellom tilsynsmyndighetene når det gjelder nasjonale frekvenstildelingsprosesser. I tillegg legges det noen flere føringer på bruk av avgifter for rettigheter til radiospektrum.

- Kommunikasjonsnett og -tjenester, herunder OTT

Definisjon av elektronisk kommunikasjonstjenester utvides/presiseres til å omfatte tre nye tjenestekategorier: 1) internettaksess tjenester, 2) kommunikasjonstjenester mellom personer, med to underkategorier; én som er nummerbasert og én som er nummer uavhengig, og 3) tjenester som baseres helt eller delvis på overføring av signaler, så som overføringstjenester brukt til M2M (maskin-til-maskin kommunikasjon) og for kringkasting. Det innfør dermed et skille mellom tjenester som benytter nummer og tjenester som ikke benytter nummer. Tjenester som bruker nummer vil bli pålagt samme regler som tradisjonelle ekomtilbydere når det gjelder kontrakter, tilbyderportabilitet, mulighet for brukerne til å nå det felles europeiske nødnummeret 112, og når det gjelder sikkerhet i nett og tjenester. Tjenester som ikke benytter nummer (som for eksempel WhatsApp) vil, under visse betingelser, bli pålagt forpliktelser når det gjelder å sikre at deres nettverk og servere er sikre, at brukere med nedsatt funksjonsevne har tilgang til deres tjenester, og at deres brukere kan nå 112. Dvs. en slags "Light-touch" regulering av OTTs. I tillegg pålegges det maksimalpriser på sluttbrukernivå for internasjonale samtaler og SMS, og det innføres et offentlig varslingssystem for katastrofer.

- Leveringspliktige tjenester

Alle forbrukere skal ha tilgang til grunnleggende bredbånd til en rimelig pris. Tilgang til telefontjeneste videreføres (f.eks. via bredbånd), mens det ikke lenger er leveringsplikt på tjenester som telefonbokser, telefonkatalog, nummeropplysningstjeneste. Medlemsstatene skal sikre at utsatte grupper (eldre, funksjonshemmede, og mottakere av sosial hjelp) har rett på rimelige internettkontrakter. Medlemsstatene kan kreve at det tilbys spesielle prisplaner eller at det tilbys verdisedler. Netto kostnad ved å levere leveringspliktige tjenester vil fremdeles kunne finansieres gjennom et fond, alternativt over hvert lands ordinære budsjett.

- Forbrukerbeskyttelse

Med enkelte unntak totalharmoniseres bestemmelsene om forbruker­beskyttelse, slik at det verken er adgang til å pålegge bedre eller dårligere forbrukerbeskyttelse enn reglene tilsier. Regelverket inneholder regler om kontrakter og abonnementsvilkår, offentliggjøring mm. Den maksimale bindingstiden på 24 måneder opprettholdes, men skal ikke gjelde ved avbetaling for etablering av høyhastighetsnett. Det vil fortsatt være mulig å ha kortere maksimal bindingsperiode nasjonalt. Etter at bindingstiden er utløpt, skal avtalen kunne sies opp med én måneds varsel. I tillegg skal alle land ha en hjelpetelefon for forsvunnede barn på tlf. nummer 116111. Tjenesten eksisterer i dag i en rekke land på frivillig basis.

- Institusjonelle og administrative spørsmål

Det foreligger en ny forordning om BEREC, sammenslutningen av europeiske teleregulatører. BEREC styrkes og tillegges ny kompetanse (se eget EØS-posisjonsnotat om BEREC). De nasjonale tilsynsmyndighetenes kompetanse harmoniseres i enda større grad enn nå, inkludert enkelte elementer av frekvensforvaltningen, for å synkronisere dem med BERECs utvidede kompetanse, samt å styrke tilsynsmyndighetenes uavhengighet. Politiske myndigheters innflytelse på tilsynsmyndighetenes arbeid begrenses, blant annet skal klageorganet ikke være under politisk innflytelse.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for direktivet er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslige konsekvenser
Det europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon danner grunnlaget for vår nasjonale regulering på ekomområdet. Innlemming av ekomkodeksen vil derfor medføre behov for en omfattende revisjon av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter.

I 2009 vedtok Europaparlamentet og Rådet to endringsdirektiv til den opprinnelige ekompakken fra 2002. Disse endringsdirektivene er imidlertid ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen grunnen den lenge uavklarte situasjonen rundt EØS EFTA-landenes deltakelse i BEREC. Norge gjennomførte likevel i 2013 gjennom endringene i ekomloven de delene av det det reviderte rammeverket fra 2009 som ikke berører BEREC. Gjennom det nye direktivet oppheves de fire direktivene fra 2002 og det antas derfor ikke å være nødvendig å innlemme endringsdirektivene fra 2009 før en eventuelle innlemming av ekomkodeksen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økt utbredelse av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon er en avgjørende forutsetning for økt digitalisering, og vil kunne ha samfunnsøkonomisk positive effekter i form av økt produktivitet og konkurranseevne. Direktivet inneholder enkelte bestemmelser som kan føre til noe økte utgifter for staten, men det avhenger av om private selskaper eller organisasjoner vil ønske å tilby tjenestene, herunder direktelinjen for savnede barn og hjelpetelefon til barn på det europeiske hjelpenummeret 116000. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tillegges enkelte nye oppgaver, som vil kunne medføre noe økte kostnader, og som vil finansieres via brukerne etter gjeldende ordning. For private aktører kan endringene føre til noe større usikkerhet blant annet for fremtidige investeringer som følge av mulige symmetriske tilgangsplikter. Symmetrisk tilgangsregulering vil på den annen side også kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av færre parallelle infrastrukturer.

Konstitusjonelt forbehold ved innlemmelse i EØS-avtalen
Direktivet nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Nkom og Samferdselsdepartementet avholdt 31. oktober 2016 et aktørmøte om Kommisjonens opprinnelige forslag til revidert rammeverk. Det innkom tre innspill i etterkant av møtet.

Det ble orientert om forslag til revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon, herunder BEREC forordningen, på møte i SU kommunikasjoner 1. desember 2016. EØS foreløpig-posisjonsnotat ble behandlet i møte i SU kommunikasjoner 14. september 2017, der det foreløpige posisjonsnotatet ble godkjent. SU har blitt holdt orientert om hovedtrekk i utviklingen av direktivet. EØS-posisjonsnotat ble godkjent ved skriflig klarering i SU kommunikasjoner 30. oktober 2019.

Konklusjon
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt, med de tilpasninger EFTA-siden ber EU-siden om å godta i utkast til EØS-komiteebeslutning.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Direktivet er vedtatt, og skal gjennomføres i medlemsstatene innen 21. desember 2020. Ettersom det europeiske rammeverket danner grunnlaget for vår nasjonale regulering på ekomområdet, vil det reviderte rammeverk medføre behov for å revidere ekomloven med tilhørende forskrifter dersom det inntas i EØS-avtalen.

Direktivet er til vurdering i EØS/EFTA-landene. Foreløpig utkast til tilpasningstekst ble oversendt EU kommisjonen april 2019.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
14.09.2016
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
11.12.2018
Gjennomføringsfrist i EU
21.12.2020
Anvendelsesdato i EU
21.12.2020
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
03.09.2019
Høringsfrist
03.12.2019
Annen informasjon