Energimerking av klimaanlegg

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Sakstype: Vedtak

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Energi: energieffektivitet (del av EØS-avtalens vedlegg 4)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2011)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har vedtatt krav om merking av små klimaanlegg (< 12 W). Ifølge dette kravet skal disse produktene energimerkes i henholdsvis kjøle- og varmemodus i tillegg til at produktenes innendørs og utendørs lydnivå skal angis. Lovgivningen ligger innenfor rammene av Energimerkedirektivet (2010/30/EU) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger.

Under energimerkedirektivet vedtas delegerte forordninger, som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun markedsføre produkter som lever opp til kravene og er forsynt med en korrekt energimerking. Energimerking av produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å

• redusere klimagassutslippene med minst 20%,
• øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20%, og
• øke energieffektiviteten med 20%

i EU, sammenlignet med 1990. Bakgrunnen for målet er forebygging av klimaendringer (mitigation), konkurranseevne og forsyningssikkerhet.

Produktene som omfattes er:

• klimaanlegg, herunder

- splitanlegg
- vindus- og vegganlegg
- enkeltkanalanlegg (single duct) og dobbeltkanalanlegg (double duct)

Reversible splitanlegg er mest utbredt i Norge. De kan både kjøle og varme, men benyttes mest i varmemodus. I varmemodus er de luft-luft-varmepumper.

Følgende produkter er unntatt fra kravene:

• klimaanlegg som bruker andre energikilder enn elektrisitet
• klimaanlegg der enten kondensator- eller fordampersiden ikke kan bruke luft som varmeoverføringsmedium

Krav om merking
Klimaanlegg (andre enn enkeltkanalanlegg og dobbeltkanalanlegg):

• Krav om energimerking på en skala fra A+++ til G på grunnlag av produktets energieffektivitetsnivå. Produktet kan merkes med forskjellige energiklasser for henholdsvis kjøle- og varmemodus. A+++ er det mest energieffektive produktet.
• Krav om merking av produktets innendørs og utendørs lydnivå (dB(A)).

Kravet til lydnivået er vedtatt innenfor rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF).

De nye energiklassene (A+, A++ og A+++) på skalaen innføres i tre trinn:

I 2013 går skalaen fra A til G.

I 2015 innføres A+, mens G utgår.

I 2017 innføres A++, mens F utgår

I 2019 innføres A+++, mens E utgår.

Enkeltkanalanlegg og dobbeltkanalanlegg:

• Krav om energimerking på en skala fra A+++ til D på grunnlag av produktets energieffektivitetsnivå.

Produktet kan merkes med forskjellige energiklasser for henholdsvis kjøle- og varmemodus. A+++ er det mest energieffektive produktet.

• Det stilles forskjellige krav til energieffektivitet for energimerkeklassene i henholdsvis enkeltkanalanlegg og dobbeltkanalanlegg.
• Produktene skal testes etter standarden EN14511.
• Krav om merking av produktets innendørs og utendørs lydnivå (dB(A)). Kravet til lydnivået er vedtatt innenfor rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF). Kravene trer i kraft fra 1. januar 2013.

I en overgangsperiode frem til 1. januar 2013 kan både det nåværende og det nye energimerket brukes.

Energimerket skifter utseende
Det er vedtatt en ny layout og et nytt innhold for energimerket.

Klimaanlegg (andre enn enkeltkanalanlegg og dobbeltkanalanlegg):
For andre klimaanlegg enn enkelt- og dobbeltkanalanlegg, dvs. anlegg med både kulde- og varmeytelse, bygger den nye energimerkingen på anleggets samlede årlige energieffektivitetsfaktor (SEER) for oppvarming og anleggets samlede årlige effektfaktor (SCOP) for kjøling. SEER og SCOP er uttrykk for et anleggs gjennomsnittlige effektivitet i ett år i et fastsatt standardklima. SCOP kan angis for tre forskjellige klimasoner, men skal angis for klimasonen middel.

Enkeltkanalanlegg og dobbeltkanalanlegg:
For klimaanlegg med enkelt- og dobbeltkanal er energiklassene som i den eksisterende ordningen basert på anleggets effektfaktor (COP) ved kjøling og anleggets energieffektivitetsfaktor (EER) ved oppvarming. COP og EER skal være fastsatt ved standard driftsforhold.

For alle typer anlegg er det leverandøren som har ansvaret for å levere merket sammen med produktet.

Merknader
Gjeldende norsk regelverk på området er Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk. Det reviderte energimerkedirektivet, Europaparlamentets og Rådets direktiv 2010/30/EU av 19. mai 2010 om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger, er ennå ikke implementert i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Et utkast til arbeidsdokument (draft working document) for foreliggende forordning, ble sendt på høring den 10. februar 2011 med høringsfrist 1. mars 2011. Det kom ikke inn noen synspunkter til arbeidsdokumentet.
Vurdering

For Norge vurderes det å være en fordel at den nye layouten sidestiller energimerking i varmemodus med kjølemodus, da produktene i Norge særlig benyttes i varmemodus.

Status
Lovgivningen er vedtatt i en delegert forordning 4. mai 2011 (2011/626/EU).