Produsenter som registrerer færre enn 1000 kjøretøy per år vil være unntatt fra kravet på 147 g CO2/km. Dette begrunnes med at småserieprodusenters kostnader ved å opprettholde slike krav ikke står i forhold til den utslippsmengden deres kjøretøy representerer. Det presiseres i denne forordning at prosedyren for å søke unntak for maskinprodusenter bør forenkles og bli mer fleksibel med tanke på når søknad må leveres og hvordan kommisjonen behandler disse.

For å forberede industrien for fremtidige krav, bør kommisjonen lage prognoser for fremtidige endringer til forordning (EU) nr. 510/2011 for perioden etter 2020. Prognosene bør baseres på en vurdering av hvor raskt CO2-utslippene må reduseres for at EU’s langsiktige klimamål skal nås, og konsekvensene for utvikling av kostnadseffektiv teknologier for å redusere CO2-utslipp fra varebiler.

Klimagassutslipp koblet til energiproduksjon, kjøretøyproduksjon og destruering av kjøretøy representerer i dag en betydelig del av et kjøretøys totale klimagassutslipp. Det forventes at klimagassutslipp fra disse områder vil øke i betydning i fremtiden. Det er derfor ønskelig å iverksette politiske tiltak for å sikre at produsentene har et fokus på å minimalisere utslippene fra disse kilder, slik at klimagevinsten av å bruke kjøretøy med alternative drivstoff ikke forsvinner ved produksjon og destruering.

I Kommisjonens konsekvensutredning er det vurdert å benytte andre variabler (blant annet nyttelastverdier) for å beregne veiledende spesifikke CO2-utslippsverdiene for enkelte varebiler i henhold til vedlegg 1 til forordning 510/2011. Kommisjonen har imidlertid besluttet å bruke den nåværende metoden hvor kjøretøyets vekt brukes, da dette vil være den mest kostnadseffektive metoden og vil anvendes for beregninger frem til 2020.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 294.

Gjeldende rett
Vi har ingen tilsvarende bestemmelser i norsk kjøretøyrelatert regelverk i dag.

Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.

Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Gruppering jf UD's mal og art. 103-forbehold

Forordning 510/2011 er kategorisert i Gruppe 1 og det er tatt 103-forbehold. Avledede rettsakter kategoriseres til Gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.

Vurdering
Forordningen antas å få minimale praktiske konsekvenser for Norge, men skal bidra til å nå det langsiktige målet om 147 g CO2/km i 2020 for varebiler. Videre har rettsakten til hensikt å gi bilprodusenter forutsigbarhet hva gjelder måloppnåelse og unntaksordninger.
Andre opplysninger

Norge har ikke deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelsen av forordningen. Norge har imidlertid vært til stede i TCMV, der rettsakten har vært drøftet.

Status
Rettsakten ble vedtatt den 26. februar 2014, og kom til anvendelse i EU fra 23. mars 2014.

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.