Bygningsenergidirektivet (fra 9.7.2012): energieffektivitet av bygninger

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Saksområde: Energi (EØS-avtalens vedlegg 4)

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Pakke: Energigjennomgangspakken

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.11.2010)

Bakgrunn og innhold
Forslag til direktiv om bygningers energitilstand ble fremmet av kommisjonen 13. november 2008. Direktivforslaget er en omarbeiding av direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse av 16. desember 2002. Saken ble fremmet for Rådet og Europaparlament (EP) og var gjenstand for forhandlinger før det ble uformell enighet 17. november 2009. Direktivet ble vedtatt av Rådet og EP 19. mai 2010, og publisert i Official Journal 18. juni.

Direktivet er hjemlet i Lisboatraktatens artikkel 194 (energi).

I forhold til direktiv 2002/91/EF har det blitt gjort flere endringer, og en rekke bestemmelser har blitt styrket. Hovedelementene i direktivet er som følger: Formålet med direktivet er å fremme bygningers energiytelse. Direktivet inneholder bestemmelser om (artikkel 1):

• beregningsmetode for bygningers energiytelse,
• minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter,
• minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, elementer i bygningskroppen, og tekniske systemer
• nasjonale planer for nesten-nullenergibygninger
• energimerking av bygninger
• regelmessig inspeksjon av varme og klimaanlegg
• uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter

Medlemsland skal benytte en beregningsmetode for bygningers energiytelse som er basert på beregnet eller faktisk energibehov for bygningens typiske bruk. Beregningsmetoden skal blant annet ta hensyn til bygningens termiske egenskaper, installert varme og varmtvannssystemer, klimaanlegg, ventilasjon, lys, utforming av bygget og internlaster (artikkel 3 og vedlegg I).

Medlemsland skal fastsette minimumsstandarder for energiytelse til nye og rehabiliterte bygninger som er kostnadsoptimale over bygningens levetid. Videre skal medlemsland innføre tiltak som sikrer at energiytelsen er kostnadsoptimal ved utskifting av bygningselementer (artikkel 4).

Kommisjonen vil etablere et sammenlignende rammeverk for beregning av kostnadsoptimal energiytelse i bygninger. Medlemsland skal sammenligne sine minimumsstandarder med denne, og rapportere beregninger og resultater til Kommisjonen (artikkel 5).

Medlemsland skal sørge for å sette minimumsstandarder for energiytelsen i nye bygninger. Videre skal medlemsland sikre at tekniske, miljømessige og økonomiske aspekter av høyeffektive alternativer har blitt vurdert og dokumentert før bygging starter (artikkel 6).

Medlemsland skal sikre at energiytelsen til bygningen oppfyller de fastsatte minimumsstandarder når bygningen gjennomgår hovedrehabilitering (artikkel 7).

Medlemsland skal fastsette krav om energiytelse i tekniske systemer ved installasjon av disse i eksisterende bygninger. Krav skal fastsettes for nyanskaffelse, oppgradering og utskifting av tekniske systemer i bygninger. Tekniske systemer omfatter her varme-, varmtvanns- og klimaanlegg, i tillegg til store ventilasjonssystemer eller en kombinasjon av disse systemene (artikkel 8).

Medlemsland skal innen 31. desember 2020 sikre at alle nye bygninger er "nesten nullenergibygninger". Innen 31. desember 2018 skal nye bygninger som er eiet og i bruk av offentlige myndigheter være "nesten nullenergibygninger". Medlemsland skal utforme nasjonale planer for å øke antallet "nesten nullenergibygninger" (artikkel 9).

Medlemsland skal ta hensiktsmessige skritt for å vurdere økonomiske virkemidler etter nasjonale forhold, og rapportere disse til Kommisjonen (artikkel 10).

Medlemsland skal innføre de nødvendige tiltak for å etablere et system for energimerking av bygninger. Energiattesten skal inkludere anbefalinger for kostnadsoptimale eller -effektive tiltak (artikkel 11).

Medlemsland skal sikre at energiattester blir utstedt for bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Medlemsland skal sikre at energiattest fremkommer i markedsføringen ved salg eller utleie (artikkel 12).

Medlemsland skal sikre at bygninger der et totalt bruksareal på over 500 m2, som er i bruk av offentlige myndigheter og som hyppig besøkes av publikum, skal ha energiattesten synlig oppslått (reduseres til 250 m2 etter 9. juli 2015) (artikkel 13).

Medlemsland skal sørge for de nødvendige tiltak som sikrer en regelmessig inspeksjon av oppvarmingssystemer for bygninger der det er kjel for romoppvarming med effekt over 20 kW. Inspeksjonen skal omfatte en vurdering av effektivitet og størrelse sammenlignet med bygningens varmebehov. Inspeksjon skal gjøres minimum hvert annet år for varmesystemer der kjelen har effekt over 100 kW (artikkel 14).

Medlemsland skal sørge for de nødvendige tiltak som sikrer en regelmessig inspeksjon av klimaanlegg med effekt over 12 kW. Inspeksjonen skal inkludere en vurdering av effektivitet og størrelse sammenliknet med bygningens kjølebehov (artikkel 15).

Etter hver inspeksjon av varme- eller kjølesystemer skal det utstedes en rapport. Rapporten skal inneholde resultater fra inspeksjonen, i tillegg til anbefalinger for kostnadseffektive forbedringer av systemets energiytelse. Rapporten skal overleveres bygningens eier eller leietaker (artikkel 16).

Medlemsland skal sikre at energimerking av bygninger og inspeksjon av varme- og klimaanlegg utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte og/eller godkjente eksperter(artikkel 17).

Medlemsland skal sikre at det opprettes uavhengige kontrollsystemer for energiattester og rapporter fra inspeksjoner. Videre skal medlemsland sikre at energiattester og rapporter fra inspeksjoner kan kreves utlevert til de aktuelle myndigheter på forespørsel (artikkel 18).

Medlemsland skal gjennomføre de nødvendige tiltak for å informere eiere og leietakere av bygninger om ulike tiltak for å øke energiytelse (Artikkel 20).

Medlemsland skal innføre sanksjoner ved overtredelse av de nasjonale bestemmelser i overensstemmelse med direktivet (Artikkel 27).

Artikkel 19, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 28, 29, 30 og 31 er administrative bestemmelser

Merknader
Tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven stiller krav til energieffektivitet og energiforsyning i bygninger. Siden 2007 har disse i tillegg til minstekrav om bygningers netto energibehov også stilt krav om at varmeforsyningen i stor grad skal kunne komme fra fornybare energikilder. Bolig- og bygningspolitikk, herunder energikrav til nye bygninger og bygninger som rehabiliteres ligger under KRDs ansvarsområde.

Energiloven og energimerkeforskriften ligger under OED ansvarsområde og inneholder bestemmelser om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Bestemmelsene om plikt til energimerking av bygninger ved salg, utleie og oppføring av bygninger trådte i kraft 1. juli 2010.

Direktivet kan innebære omfattende økonomiske konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader
Bygningsenergidirektivet fra 2002 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Kommisjonens forslag til omarbeidet direktiv ble derfor sendt på høring fra OED den 5. februar 2009. Det endelige bvedtatte direkitv er også sendt på høring høsten 2010 med henblikk på EØS-behandling og gjennomføring i Norge.

Vurdering
I forhold til direktivet av 2002 inneholder det reviderte direktivet en rekke bestemmelser som er styrket eller utvidet

• Flere bestemmelser knyttet til energikrav i bygninger er styrket, videre omfattes også bygningselementer og tekniske systemer av energikrav. Direktivet krever at nye bygninger etter 31. desember 2020 er "nesten nullenergibygg", og det stilles i tillegg krav om utforming av en handlingsplan for å øke antallet slike bygninger.
• Det stilles egne energikrav til nye bygninger som er eiet og i bruk av offentlige myndigheter
• Flere bestemmelser om energimerking er skjerpet inn, bl.a. er minsteareal for plikten til synlig energiattest redusert.
• Direktivet stiller krav om uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter.
• Direktivet krever jevnlig rapportering om flere av direktivets områder.Departementet har ikke vurdert i hvilken grad en gjennomføring av det nye direktivet vil innebære at en må omarbeide ordningene for energimerking av bygninger og inspeksjoner av tekniske anlegg i Norge.

Status
Det nye direktivet ble publisert i Official Journal 18. juni 2010. Saken har kommet inn i den formelle EØS-prosess.