BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert: 11.9.2012)

Beskrivelse
Kommisjonsvedtak av 26. mars 2012 endrer tidligere kommisjonsvedtak 98/213/EF om prosedyre for attestering av samsvar for innvendige skillevegger. Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for den nevnte gruppe av byggevarer.

Hjemmel
Vedtaket er fattet i henhold til Byggevaredirektivets, Rdir 89/106/EØF om byggevarer, artikler 13 (3 og 4) og 20(2), som fastsetter at Kommisjonen avgjør hvilken prosedyre som skal anvendes for attestering av samsvar for en bestemt vare eller varegruppe. Byggevaredirektivet er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg II, som handler om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering.

Byggevaredirektivet er gjennomført i forskrift om tekniske krav til byggverk til plan- og bygningsloven (TEK10), kapittel 3 om produktdokumentasjon. For varer som er gjenstand for attestering av samsvar, avgjør Kommisjonen, på vedtaksgrunnlag, hvilke prosedyrer eller ytelsesklasser, som skal anvendes for en bestemt vare eller en varegruppe, og som må etterleves for å kunne attestere at byggevarer er i samsvar med gitte tekniske spesifikasjoner.

Status 
Kommisjonsvedtaket er publisert i EU-tidende 21. april 2012, og gjelder. Ikrafttreden i EU for vedtaket er 11. mai 2012.

Rettslige konsekvenser
Som en følge av dokumentasjonsplikten nedlagt i forskrift om tekniske krav til byggverk til plan- og bygningsloven antas sistnevnte å hjemle de krav om vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner som følger av Kommisjonens vedtak. Det legges altså til grunn at kravene kan stilles i medhold av gjeldende regelverk i forhold til de aktuelle produkter etter hvert som det blir aktuelt.

Den reelle gjennomføringen av vedtakets bestemmelser vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene (hNS EN) og ved innføringen av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som disse foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for attestasjon av samsvar og klassebestemmelse for de enkelte produkter/produktgrupper. Det antas således ikke å være behov for ytterligere endringer av regelverket.

Norske interesser
Vedtakene innebærer at norske byggevareprodusenter må underlegge sine produkter unionsbestemmelser. Dette ses på fra norsk side som en fordel. For øvrig har norske byggevareeksperter vært delaktig i den prosessen som har resultert i bestemmelsene, gjennom arbeidet i Det stående byggeutvalg, nedsatt etter artikkel 19 i Byggevaredirektivet, Rådsdirektiv 89/106/EØF.

Forhandlingssituasjonen
Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å få frem nye vedtak om klassifikasjons- og attestasjonssystemene for stadig nye varegrupper og andre vedtak relevante for gjennomføringen av Byggevaredirektivet. Norge deltar aktivt i denne prosessen gjennom deltakelse i Det stående byggeutvalg.

Andres synspunkter
Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av vedtaket vil ikke medføre verken økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Kommisjonsvedtaket pålegger imidlertid plikter på leverandører og produsenter av de aktuelle byggevarer innenfor EØS-området med hensyn til hvordan samsvar med Byggevaredirektivet skal dokumenteres. Det må således antas at vedtaket vil påføre private rettssubjekter enkelte administrative og økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.