Kommisjonsvedtak 2011/534/EU av 8. september 2011 om tilpasning til den vitenskapelige og tekniske utvikling av vedlegget til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF vedrørende et unntak for bruk av kadmium
Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse
Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet
Saksområde: Miljø: avfall (EØS-avtalens vedlegg 20.5)
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.12.2011)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF (RoHS) inneholder bestemmelser om forbud av stoffene bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Direktiv 2002/95/EF trådte i kraft 1. juli 2006.
Vedlegget til direktiv 2002/95/EF inneholder en liste over unntak fra forbudet. Ved Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU gis det unntak for substitusjon av bly i PZT-baserte dielektriske keramiske materialer til kondensatorer som inngår i integrerte kretsløp eller diskrete halvledere. Unntaket gis siden substitusjon av bly i slike materialer foreløpig ikke er teknisk gjennomførbart. Videre gis det unntak for substitusjon av kadmium i fotoresistorer til analoge oppkoblere til bruk i profesjonellt lydutstyr. Dette unntakes gis også ut i fra at det foreløpig ikke foreligger alternativer. Unntaket for substitusjon av kadmuim gis med tidsbegrensning siden det stadig forskes på kadmiumfri teknologi, og det forventes at det relativt snarlig kan foreligge erstatninger. Unntaket utløper derfor 31. desember 2013.
Merknader
Hjemmel i EF-traktaten: Direktiv 2002/95/EF er hjemlet i artikkel 95 i EF-traktaten.
Rettslige konsekvenser:
Direktiv 2002/95/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Gjennomføring av Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU vil medføre behov for endring i produktforskriften.
Økonomiske/administrative konsekvenser:
Rettsakten anses å ikke ha noen særskilte økonomiske og/eller administrative konsekvenser utover arbeidet med, og gjennomføring av forskriftsendring.
Norsk deltakelse:
Norge deltar i arbeidet i EU på dette området, herunder med faglige innspill og deltakelse på møter i arbeidsgruppen, og er ellers i kontakt med berørte parter.
Utkast til unntak fra de aktuelle forbudene legges frem gjennom høringer (stakeholder consultations). Klima- og forurensningsdirektoratet informerer om, og legger ut disse konsultasjonene på sin hjemmeside - www.klif.no - slik at berørte norske parter gis samme anledning til å komme med innspill.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling og den er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutning 2011/534/EU ble vedtatt 8. september 2011.
