Biproduktforordningen: endringsbestemmelser for animalske biprodukter som ikke er bestemt til konsum

Ansvarlig departement: Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Mattrygghet: veterinære forhold (EØS-avtalens vedlegg 1.1)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.3.2012)

Sammendrag av innhold

Generelt om innhold:
Rettsakten gir detaljerte regler for håndteringen av animalske biprodukter. Reglene skal sikre at folke- og dyrehelsa ivaretas samtidig som utnyttelsen av animalske biprodukter optimaliseres. Rettsakten må leses i sammenheng med hovedrammene for håndtering av animalske biprodukter som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1069/2009.

Regelverket er omfattende. Ordlyden og oppbyggingen av rettsakten er i stor grad endret ifra tidligere regelverk. Innholdet samsvarer allikevel stort sett med tidligere regelverk, anslagsvis over 90 %. Beskrivelsen av innholdet er derfor kortfattet, og det er lagt vekt på endringer i sammenlignet med tidligere regelverk.

Oppbygging av rettsakten
Artiklene i rettsakten bygger bro mellom forordning (EF) nr. 1069/2009 og vedleggene i forordning (EU) nr. 142/2011. Handlingsrommet i forordning (EF) nr. 1069/2009 er enten brukt direkte i artikkelen, gitt videre til vedlegget eller gitt videre til kompetent myndighet. Handlingsrom videreført til kompetent myndighet vil fastsettes i norsk forskrift eller stå åpent for framtidige vedtak.

Detaljert om innhold:

Definisjoner
Innholdet i definisjonene er i praksis det samme som tidligere.

Sluttpunkt
Sluttpunkt som begrep ble innført med forordning (EF) nr. 1069/2009. Noen produkter, som har nådd en viss prosesseringsgrad, regnes som så lite smittefarlige at det angis sluttpunkt for produktet. Når det er angitt sluttpunkt skal ikke lenger produktet omfattes av kravene i rettsakten. Det er i forordning (EU) nr. 142/2011 fastsatt sluttpunkt for biodiesel, kjæledyrfôr, huder og skinn, ull, hår, fjør, dun og pels. Trolig vil det i framtiden komme flere sluttpunkter. Fastsettelser av sluttpunkt er lettelser i regelverket.

Liste over alvorlige smittsomme sykdommer
Rettsakten angir hva som skal regnes som alvorlig smittsom sykdom når det gjelder håndtering av animalske biprodukter. Rettsakten viser til sykdommer listeført av OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon) i artikkel 1.2.3 av landyrhelsekoden versjon 2010 og til kapittel 1.3 av akvatisk dyrehelsekode av versjon 2010. Det er en langog omfattende liste både på landdyr- og fiskehelse siden. Egen liste på fiskehelsesiden er nytt. Sykdomsutbrudd av sykdommer som står på lista utløser krav til biproduktene. Imidlertid er dette kun i tilfeller der myndighetene har lagt restriksjoner på grunn av sykdommen og kun for biprodukter av mottagelige arter. Det antas derfor at valg av en omfattende liste får begrenset økonomisk og praktisk betydning.

Restriksjoner på bruken av animalske biprodukter og avledede produkter
Det er fremdeles ulovlig å fôre dyr med dyr av samme art. Unntak ifra dette forbudet er videreført og gir noen land mulighet for å fôre pelsdyr med pelsdyr. Norge er ikke et av disse landene.

Det er kun tillatt å la dyr beite på, eller høste fôr ifra, landareal som har vært gjødslet med organisk gjødsel eller jordforbedringsmiddel etter en venteperiode på minst 21 dager.

Avhending ved forbrenning eller samforbrenning
For at forbrenning og samforbrenning av biprodukter skal skje på en smittemessig trygg måte er det satt krav til utførelsen av slik aktivitet. Det er satt noen nye krav til anleggene. Kravene medfører små innstramminger sammenlignet med dagens regelverk.

Fyllplasser med kategori 1 og 3 materiale
Gitte animalske biprodukter kan deponeres på fyllplass dersom kompetent myndighet går inn for det. Det er nytt at det tillates deponering på fyllplass av kjæledyrfôr produsert av importert kategori 1 materiale og kjæledyrfôr/mat som av kommersielle grunner tas ut av fôr/matkjeden. Det er også nytt at dette materialet ikke trenger forbehandling før deponering. Dette er en lettelse i kravene til avhending av biprodukter som ikke antas å ha noen økonomisk betydning.

Krav til prosesseringsanlegg og andre anlegg
Rettsakten setter krav til gitte anlegg. Det er satt hygienekrav, prosesseringskrav og krav til avhending og bruk av avledede produkter. Sammenlignet med tidligere regelverk er det satt lempeligere krav til samlokalisering, behandling av avløpsvann og alternative metoder. Av innstramminger kan nevnes krav til rom for tilsynspersonell, krav om kvalitetssikring av varmebehandling, pH krav ved kjemiske prosesser og krav til risikovurdering og smittebegrensning når landene selv skal vurdere en metode.

Krav til omdannelsen av animalske biprodukter til biogass og kompost
Rettsakten viser til at biogass- og komposteringsanlegg skal drives etter krav i vedlegg V av forordning (EU) nr. 142/2011. Per 17.1.2012 er det på høring en forskrift som endrer norsk regelverk når det gjelder biogass- og komposteringsanlegg. Forskriftsutkastet som er på høring samsvarer med (EU) forordning 142/2011 vedlegg V.

Spesielle regler for prøver til forskning og diagnostisering
Forordningen åpner for at kompetent myndighet kan unnta prøver til forskning og diagnostisering fra de generelle kravene til det gitte råmaterialet. Hvis de unntas de generelle reglene, må prøver til forskning og diagnostisering oppfylle andre minimumskrav i forordningen. Ny forordning gir unntak for forhåndsmelding og TRACES systemet for prøver til forskning og diagnostisering.

Spesielle regler for vareprøver og utstillingsprøver
Kompetent myndighet kan velge å godkjenne at vareprøver og handelsprøver reguleres tilsvarende forsknings- og diagnostikkprøver.

Spesielle fôringsregler
Noen dyr kan fôres med kategori 2 og 3 materiale både i tidligere regelverk og i kommende. Listen over hvilke dyr det er snakk om er endret noe. Nytt er at hunder hos registrerte kenneler og hunder og katter på dyrehjem er lagt til. Sirkusdyr, reptiler, rovfugler og noen ville dyr er det ikke gitt utfyllende regler for.

Spesielle regler om innsamling og avhending
Kompetent myndighet kan gi unntak fra reglene om innsamling og avhending i visse tilfeller. Dersom man velger å benytte seg av dette unntaket skal allikevel visse minimumskrav oppfylles. Minimumskravene er endret eller helt nye for avhending, brenning og nedgraving i fjerntliggende områder, og for brenning og nedgraving av apikultur biprodukter.

Innsamling, transport, identifikasjon og sporbarhet
Rettsakten setter krav til transportmidler, temperatur under transport, identifikasjon, handelsdokumenter, helsesertifikater, journalføring og merkekrav. De fleste kravene er like som i tidligere regelverk, med noen endringer. Nedenfor gjøres rede for de viktigste endringene i kravene til innsamling, transport, identifikasjon og sporbarhet.
• Det er en innstramming i temperaturkravet ved transport av kjøtt som skal brukes til fôr. Dette kan medføre økte kostnader for transportørene.
• Kjøttbeinmel i opptil 1000kg sekker er unntatt merkekrav, forutsatt at kompetent myndighet ikke krever blandekomponent i 1000kg sekker.
• Det er innstramminger i krav til journalføring for fôrprodusenter som bruker fisk som råmateriale.
• Avledede produkter til fôring av pelsdyr og til biodieselproduksjonen er unntatt krav til fargemerking. Det gir mindre trygghet mot at materialet kommer på avveier. Det er kun snakk om mindre mengder materiale.

Mulighet for å godkjenne samlokalisering
Kompetent myndighet kan godkjenne mer enn et anlegg som håndterer biprodukter på samme sted, også kalt samlokalisering. Dette er en lettelse som kan gi noe økonomiske besparelser for næringen.

Begrepet samlokalisering benyttes også når det er anlegg som behandler biprodukter på samme sted som anlegg som behandler mat og når biproduktsprosesseringsanlegg som prosesserer ulike kategorier er på samme sted. Kategoriseringen gjenspeiler materialets smitterisiko. Kategori 1 regnes for å ha høyest risiko, kategori 2 som mellomrisiko, mens kategori 3 har minst risiko. Kompetent myndighet kan velge å tillate samlokalisering av anlegg som behandler kategori 1 og/eller kategori 2 materiale med kategori 3 anlegg på visse vilkår. Dette er en lettelse med begrenset økonomisk betydning.

Krav til godkjente og registrerte aktører
Rettsakten setter krav til godkjente og registrerte aktører. For kjæledyrfôrprodusentene er det nye, men lite inngripende krav. For aktører som kun håndterer biprodukter, f.eks sorterer biprodukter, er det videreført krav til utformingen av anleggene, hygienekrav og prosesseringsstandarder for hygienisering. Krav til utformingen av lageranlegg er videreført. Spesifikt for lagring av melk er det kommet nye krav. Det er nytt at det er satt krav til registrerte aktører. Kravene til registrerte aktører er rimelige, selv om det ofte ikke settes krav ved registrering som i motsetning til ved godkjenning. Noen aktører er unntatt fra kravene.

Aktører er pliktige til å notifisere myndighetene før de påbegynner en aktivitet for at de skal kunne registreres. Kompetent myndighet kan velge å unnta noen aktører fra denne meldeplikten. Aktører som håndterer jakttrofeer, forsknings- og diagnostikk prøver kan unntas.

Krav til prosessering og salg av biprodukter til fôr til husdyr, unntatt pelsdyr
Rettsakten beskriver de spesifikke prosesseringskrav som stilles til fôrproduksjon. Dette er krav til partikkelstørrelse, temperatur og tid. Det er kun kategori 3 materialer som kan brukes til husdyrfôr. Rettsakten tar i tillegg for seg hvilke mikrobiologiske standarder som er gjeldende for denne gruppen av råvarer.

De viktigste endringene i forhold til tidligere regelverk er:
• Ved prosessering skilles ofte protein- og fettfraksjon. Dersom proteinfraksjonen testes mikrobiologisk er det ikke nødvendig å teste fettfraksjonen fra den samme prosessen. Det er nytt at fettfraksjonen (utsmeltet fett og fiskeolje) er unntatt mikrobiologisk testing i slike tilfeller.
• Melk kan selges innad i EU selv om den er prosessert etter nasjonale standarder. Det er satt minimumskrav til slikt salg.
• Man har gått vekk fra å ha en maks molekylvekt på 10.000 Dalton for alle hydrolyserte proteiner. Nå gjelder 10.000 Dalton grensen kun for hydrolysert protein fra drøvtyggere. Hydrolysert protein fra drøvtyggere skal produseres i en fabrikk der det kun produseres hydrolyserte produkter. Salg og bruk av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler

Rettsakten setter krav til handel med prosessert gjødsel, samhandel med prosessert gjødsel, produksjon av gjødsel og lagring av gjødsel. I hovedsak er innholdet likt som tidligere regelverk. Rettsakten inneholder flere endringer for organisk gjødsel og jordforbedringsmidler. Dette er stort sett innskjerpinger. Den viktigste endringen er krav til blandekomponent og at kompetent myndighet kan sette vilkår vedrørende blandekomponent i kjøttbeinmel.

Mellomprodukter
Et mellomprodukt er et produkt som "nesten" er ferdig bearbeidet og derfor "nesten" anses for å ikke lenger innebære smittefare. På grunn av lav smittefare settes kravene lavere til mellomprodukter enn til mindre bearbeidede produkter. Rettsakten definerer mellomprodukter og setter sluttpunkt for mellomprodukter ved ankomst til bearbeidingsstedet.

Kjæledyrfôr og andre avledede produkter
Det er her snakk om en lengre liste med svært ulike produkter. Produktene kjennetegnes av at de enten er av et trygt råmateriale, trygt prosessert, til et trygt formål eller aller helst kombinasjoner av de tre. Det settes krav til fasiliteter, pakking, forhindring av krysskontaminering, råmaterialet, bearbeidingen, prøvetaking, sluttpunkt, salg, transportmidler, bruk, lagring, opprinnelsessted, helsesertifikater og handelsdokumenter. Mesteparten av dette regelverket er likt tidligere regelverk på området. Endringer er beskrevet under.

Bruk av gitt kategori 1 materiale til avledede produkter til fôr eller mat, utover det som er spesifikt tillatt, er forbudt. Tidligere kunne medlemslandene vurdere om man skulle tillate dette hvis det gjaldt materiale til bruk i diagnostikk, forskning eller utdanning. Dette er en endring ifra nasjonalt valg til harmonisert regelverk.

Ved samhandel skal kjæledyrfôr og annet avledet materiale oppfylle gitte krav. Endringene er hovedsakelig lettelser. Fjørfehoder tillates brukt, noe kategori 1 material tillates brukt, alternativ metode kan godkjennes av kompetent myndighet og prøvetakingskravene er lempeligere enn før.

Import, transitt og eksport av biprodukter og avledede produkter
Det settes forbud mot import, transitt og eksport av uprosessert gjødsel, ubehandla fjær og noe bivoks. For animalske biprodukter som det er tillatt å importere settes krav til råmaterialet, produksjonsmetode, hvilke land det kan importeres ifra og hvilke dokumenter som skal følge forsendelsen. Regelverket ser ut til å ha blitt mer spesifikt idet man skiller animalske biprodukter ifra avledede produkter, og kravene er også ulike. Endring i kravene er hovedsakelig lettelser.

Salg, inkludert import og eksport av gitt kategori 1 materiale
Noe handel med kategori 1 materiale er gått fra nasjonal regulering til harmoniserte regler. Forordningskravene er altså nye. Sammenlignet med tidligere regelverk er det en innsnevring i hvilket råmateriale i kategori 1 materiale som tillates importert. Videre stilles det krav til hva materialet skal brukes til. Salg av materiale når det skal brukes til fôring, spredning på beiteland og gitte avledede produkter utelukkes. Nasjonale hygienekrav til importen skal være oppfylt. Å harmonisere kravene for det mest risikofylte materialet virker fornuftig.

Import og transitt av prøver til forskning og diagnostisering
Kompetent myndighet kan godkjenne import og transitt av prøver til forskning og diagnostisering, forutsatt at mottakslandet har gitt forhåndsgodkjenning, materialet sendes direkte og at materialet vises fram på en veterinærgrensekontrollstasjon. Materialet skal også oppfylle andre, mer detaljerte krav. Tidligere regelverk tilsa at medlemsland skulle godkjenne bruk av animalske biprodukter til forskning og diagnostikk, men sa ikke noe om import og transitt. Dette er en lettelse som legger til rette for formål man anser å være viktigere enn import til andre formål. Definisjonen av forskning og diagnostikk inkluderer undervisningsformål.

Import og transitt av vareprøver og utstillingsobjekter
Det er nytt at materialet reguleres annerledes ved import og transitt av vareprøver og utstillingsobjekter. Tanken er å legge til rette for handel og utstillinger så framt det ikke går utover folke- eller dyrehelsen og at produkter til disse formålene kan vurderes annerledes enn samme råmateriale til andre formål.

Spesifikke krav til gitte forflytninger av animalske biprodukter mellom russiske territorier

Nye krav til forsendelser av animalske biprodukter som skal til eller fra Russland, det vil si forsendelser som skal i transitt over EU-territorium. Kravene omfatter forsegling, forbud mot omlasting eller lagring, merkekrav, sporbarhet mm.

Liste over virksomheter og anlegg i tredjeland
Krav til listeføring av anlegg i tredjeland er endret ved at det nå er krav om at anleggene skal listeføres i TRACES. TRACES (TRAde Control and Expert System) er en felles EU-database for registrering av importer av levende dyr, matvarer og andre animalske produkter ifra land utenfor EU/EØS- området. Tredjelands myndigheter har problemer med å listeføre sine anlegg i TRACES. Tredjeland er ofte ikke klar over kravet, de er usikre på hva som skal til for at de skal listeføre et gitt anlegg og de har tekniske problemer med å få listen inn i TRACES. Kravet ser allikevel ut til å være overkommelig.

Modell for helsesertifikat og for erklæringer ved import og transitt

Rettsakten har modeller for helsesertifikater og egenerklæringer som skal følge import- og transittforsendelser. Helsesertifikatene er i hovedsak like tidligere sertifikater. Av endringer kan nevnes et nytt sertifikat for import og transitt av råmelk fra storfe. Flere helsesertifikat har lempeligere krav enn tidligere regelverk.

Offentlige kontroller
Kompetent myndighet skal gjøre nødvendige tiltak som sikrer kontroll gjennom hele kjeden fra innsamling, transport, bruk og avhending av animalske biprodukter. Videre skal kompetent myndighet foreta kontroll av prosessvirksomheten med tanke på krav til hygiene, egenkontroll, sluttproduktanalyse, lagringsbetingelser og prøvetaking. Det er også satt krav til at kompetent myndighet har en svarfrist på 20 dager på mottatt søknad om forhåndsgodkjennelse av handel med kategori 1 og 2 materiale.

Regodkjenning av anlegg og virksomheter etter midlertidig godkjenning

Dersom man har et stort sykdomsutbrudd eller andre uforutsette omstendigheter kan kapasiteten på bearbeidingsanleggene overskrides. I slike tilfeller kan kompetent myndighet midlertidig tillate kategori 3 og 2 anlegg å behandle mere risikofylt materiale enn deres kategorisering skulle tilsi. Når anleggene skal tilbake til sin vanlige drift er det krav om regodkjenning før oppstart.

Overgangsbestemmelser
Det er laget overgangsordninger for samhandel av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, for helsesertifikater, egenerklæringer og handelsdokumenter, og for unntaket som angår avhending av mindre mengder tidligere næringsmidler.

Merknader
Rettsakten krever forskriftsendringer. Dagens forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum må erstattes.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Anslagsvis 90 % av regelverket er i samsvar med tidligere regelverk. Det er et stort antall mindre endringer, anslagsvis over 200. Imidlertid er de aller fleste endringene av liten betydning. Det er endringer i forhold til tidligere regelverk i form av lettelser, innstramminger, og overføring av myndighet ifra nasjonale vurderinger til forordningskrav og vice versa. Det er sterk overvekt av lettelser, hvorav de aller fleste har liten men positiv økonomisk konsekvens for næringen. Samlet sett vil norske interesser være tjent med implementering av rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Forordningen artikkel 26 omhandler eksport. Mattilsynet har ikke foreslått tilpasningstekst. Eksport til tredjeland faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Norge vil derfor ikke være bundet av bestemmelsen uavhengig av om vi utarbeider en tilpasningstekst tilknyttet artikkel 26. Til orientering er det ikke tilpasningstekst hverken til forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 43 (om eksport) eller til eksportbestemmelsene i dagens biproduktforordning.

Det er flere henvisninger i biproduktforordning (EU) nr. 142/2011 til miljøregelverk som ikke er en del av EØS-avtalen. Det er følgende henvisninger:

vedlegg VI kapittel II seksjon 2 (1)(a)(ii) viser til habitatdirektivet 92/43/EØF

vedlegg VI kapittel II seksjon 2 (1)(a)(iii) viser til det nye fugledirektivet 2009/147/EF

vedlegg XIII kapittel VI A viser til forordning (EF) nr. 338/97 (Wildlife Trade Regulation).

Direktoratet for naturforvaltning har gitt tilbakemelding om at det ikke er behov for kunstig fôring av viltlevende arter av fugler og pattedyr i Norge, der hvor formålet er bevaring av artene. Det er derfor ikke foreslått tilpasningstekster til de stedene hvor det er henvisninger til habitatdirektivet og fugledirektivet for å få inn tilsvarende områder for Norge. Det er likevel et spørsmål om henvisningene til miljøregelverket bør tilpasses bort. Miljømyndighetene har brukt en annen tilpasningsteknikk i EØS-avtalen vedlegg XX, enn det som er brukt i EØS-avtalens vedlegg I. Både det tidligere fugledirektivet (direktiv 79/409/EØF som i EU nå er erstattet av direktiv 2009/147/EF) og habitatdirektivet er konkret tilpasset bort flere steder i EØS-avtalens vedlegg XX. Mattilsynet har likevel ikke foreslått å tilpasse bort henvisningene til miljøregelverket som faller utenfor EØS-avtalen, da biproduktforordningen tas inn i EØS-avtalens vedlegg I. Som nevnt innledningsvis, er det ikke vanlig å tilpasse bort det som faller utenfor EØS-avtalen i EØS-avtalens vedlegg I. Det er likevel viktig at matdepartementene, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet er enig i denne fremgangsmåten.

Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekster:

The provisions of the Regulation shall, for the purposes of the present Agreement, be read with the following adaptations:

A. In Article 27 (2) first sentence the following shall be added after the words “listed in Annex I to Decision 2009/821/EC”:

“or relevant EFTA Surveillance Authority Decision for Norway”

B. Article 36 (1) shall apply with the following adaptation:

In Article 36 (1) the date “31 December 2011” shall read “nine months after the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EU) No 142/2011 into the EEA Agreement” and the date “4 March 2011” shall read “the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EU) No 142/2011 into the EEA Agreement “.

C. Article 36 (3) shall apply with the following adaptation:

In Article 36 (3) the date ”31 December 2012” shall read ”extended date pursuant to revision of Regulation (EU) No 142/2011 Article 36 (3)”

D. Annex IV Chapter III (G) (3) shall apply with the following adaptation:

In Annex IV Chapter III (G) (3) “prior to the date of entry into application of this Regulation” shall read “prior to the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EU) No 142/2011 into the EEA Agreement”.

E. Annex VI Chapter II Section 2 (2) shall apply with the following adaptation:

In Annex VI Chapter II Section 2 (2) the reference to the “Commission” shall read “EFTA Surveillance Authority”.

F. Health certificates in Annex XV shall apply with the following adaptation:

In the Health certificates in Annex XV the following shall be added after the words “destined to a Member State listed in the Annex to the Regulation (EC) No 546/2006”’:

“or destined for Norway”

Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EØS/EFTA-statene