Bekjempelse av prionsykdommer (TSE): endringsbestemmelser om nasjonale referanselaboratorier og spesifisert risikomateriale (2005)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1974/2005 av 2. desember 2005 om endring av vedlegg X og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til nasjonale referanselaboratorier og spesifisert risikomateriale
Commission Regulation (EC) No 1974/2005 of 2 December 2005 amending Annexes X and XI to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council as regards national reference laboratories and specified risk material
EØS-komitebeslutning 22.9.2006 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)
1) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt en liste over nasjonale referanselaboratorier for overførbar spongiform encefalopati (TSE).
2) Visse medlemsstater har meldt til Kommisjonen endringer i navnet eller adressen til sine nasjonale referanselaboratorier, og derfor bør listen over disse laboratoriene ajourføres.
3) I forordning (EF) nr. 999/2001 er visse vev fra storfe utpekt som spesifisert risikomateriale og det er fastsatt regler for fjerning av slikt vev.
4) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt at eksport av spesifisert risikomateriale er forbudt, men kan tillates bare med henblikk på endelig destruering. I henhold til overgangstiltakene fastsatt i vedlegg XI til nevnte forordning kan skrotter, halve skrotter eller kvarte skrotter som ikke inneholder annet spesifisert risikomateriale enn virvelsøylen, sendes til en annen medlemsstat der virvelsøylen skal fjernes i samsvar med Fellesskapets regelverk. Det er ikke sikkert at fjerning foretas når det gjelder eksport til tredjestater. Av hensyn til næringsmiddeltryggheten bør et slikt unntak ikke tillates for eksport av spesifisert risikomateriale til tredjestater.
5) I sin uttalelse av 9. desember 1997 foreslo Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål (SSC) en liste over spesifisert risikomateriale (SRM) i storfe som ikke skal brukes til konsum eller som fôr på grunn av vevenes smittsomhet, art eller alder. Denne uttalelsen ble gjennomgått og ajourført ved SSCs uttalelser om risikoen for bovin spongiform encefalopati (BSE) i februar 1998, om risikoen for menneskers eksponering for BSE gjennom næringsmidler i desember 1999, om menneskers orale eksponering for BSE-agensen i april 2000 og om fordelingen av TSE-smittsomhet i drøvtyggervev i januar 2002.
6) SSC anså det som svært lite sannsynlig at det ville kunne påvises smitte i sentralnervesystemet hos storfe yngre enn 30 måneder, selv hos storfe som var blitt eksponert for smitte som kalver. De unntakstilfellene der det er blitt oppdaget unge dyr med kliniske tegn på BSE, gav imidlertid grunn til en forsiktig tilnærming, og SSC anbefalte derfor fjerning av visse typer spesifisert risikomateriale fra storfe som er tolv måneder eller eldre. Nevnte anbefaling førte til et forvaltningsvedtak om å fastsette aldersgrensen for fjerning av visse typer SRM i storfe til tolv måneder.
7) Ulike faktorer tyder på at BSE-epidemien utvikler seg i riktig retning og at situasjonen er betydelig forbedret i de senere årene som følge av de risikoreduserende tiltak som er iverksatt, særlig fôrforbudet og fjerningen og destrueringen av SRM. Dessuten viser inspeksjonsrapporter at gjennomføringen av BSE-krav i medlemsstatene er forbedret. På bakgrunn av BSE-epidemiens gunstige utvikling og nye tilgjengelige data fra undersøkelser om BSEs patogenese, gav Europakommisjonen i oktober 2004 Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet et nytt mandat til å vurdere aldersgrensen for fjerning av SRM i storfe.
8) Gjennomsnittsalderen for BSE-positive tilfeller i EU økte fra 86 til 108 måneder mellom 2001 og 2004. Det er rapportert om bare fire BSE-tilfeller hos dyr under 35 måneder av til sammen 6 520 BSE-tilfeller som er funnet blant til sammen nærmere 41 millioner dyr som er undersøkt siden 2001.
9) I sin uttalelse av 28. april 2005 konkluderte EFSA med at sannsynlig påvisbar smittsomhet på grunnlag av nåværende vitenskapelig kunnskap forekommer først etter ca. tre firedeler av inkubasjonstiden.
10) Det er derfor vitenskapelig grunnlag for å gjennomgå aldersgrensen for fjerning av visse typer SRM i storfe, særlig når det gjelder virvelsøylen. På bakgrunn av utviklingen av smittsomhet i sentralnervesystemet i løpet av inkubasjonstiden, aldersstrukturen for BSE-positive tilfeller og den reduserte eksponeringen av storfe født etter 1. januar 2001, kan aldersgrensen for fjerning av virvelsøylen, herunder nerveknutene i ryggmargen, fra storfe som spesifisert risikomateriale, økes til 24 måneder. Denne aldersgrensen kan vurderes på nytt i lys av vurderingen av BSE-epidemien.
11) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen
1) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt en liste over nasjonale referanselaboratorier for overførbar spongiform encefalopati (TSE).
2) Visse medlemsstater har meldt til Kommisjonen endringer i navnet eller adressen til sine nasjonale referanselaboratorier, og derfor bør listen over disse laboratoriene ajourføres.
3) I forordning (EF) nr. 999/2001 er visse vev fra storfe utpekt som spesifisert risikomateriale og det er fastsatt regler for fjerning av slikt vev.
4) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt at eksport av spesifisert risikomateriale er forbudt, men kan tillates bare med henblikk på endelig destruering. I henhold til overgangstiltakene fastsatt i vedlegg XI til nevnte forordning kan skrotter, halve skrotter eller kvarte skrotter som ikke inneholder annet spesifisert risikomateriale enn virvelsøylen, sendes til en annen medlemsstat der virvelsøylen skal fjernes i samsvar med Fellesskapets regelverk. Det er ikke sikkert at fjerning foretas når det gjelder eksport til tredjestater. Av hensyn til næringsmiddeltryggheten bør et slikt unntak ikke tillates for eksport av spesifisert risikomateriale til tredjestater.
5) I sin uttalelse av 9. desember 1997 foreslo Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål (SSC) en liste over spesifisert risikomateriale (SRM) i storfe som ikke skal brukes til konsum eller som fôr på grunn av vevenes smittsomhet, art eller alder. Denne uttalelsen ble gjennomgått og ajourført ved SSCs uttalelser om risikoen for bovin spongiform encefalopati (BSE) i februar 1998, om risikoen for menneskers eksponering for BSE gjennom næringsmidler i desember 1999, om menneskers orale eksponering for BSE-agensen i april 2000 og om fordelingen av TSE-smittsomhet i drøvtyggervev i januar 2002.
6) SSC anså det som svært lite sannsynlig at det ville kunne påvises smitte i sentralnervesystemet hos storfe yngre enn 30 måneder, selv hos storfe som var blitt eksponert for smitte som kalver. De unntakstilfellene der det er blitt oppdaget unge dyr med kliniske tegn på BSE, gav imidlertid grunn til en forsiktig tilnærming, og SSC anbefalte derfor fjerning av visse typer spesifisert risikomateriale fra storfe som er tolv måneder eller eldre. Nevnte anbefaling førte til et forvaltningsvedtak om å fastsette aldersgrensen for fjerning av visse typer SRM i storfe til tolv måneder.
7) Ulike faktorer tyder på at BSE-epidemien utvikler seg i riktig retning og at situasjonen er betydelig forbedret i de senere årene som følge av de risikoreduserende tiltak som er iverksatt, særlig fôrforbudet og fjerningen og destrueringen av SRM. Dessuten viser inspeksjonsrapporter at gjennomføringen av BSE-krav i medlemsstatene er forbedret. På bakgrunn av BSE-epidemiens gunstige utvikling og nye tilgjengelige data fra undersøkelser om BSEs patogenese, gav Europakommisjonen i oktober 2004 Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet et nytt mandat til å vurdere aldersgrensen for fjerning av SRM i storfe.
8) Gjennomsnittsalderen for BSE-positive tilfeller i EU økte fra 86 til 108 måneder mellom 2001 og 2004. Det er rapportert om bare fire BSE-tilfeller hos dyr under 35 måneder av til sammen 6 520 BSE-tilfeller som er funnet blant til sammen nærmere 41 millioner dyr som er undersøkt siden 2001.
9) I sin uttalelse av 28. april 2005 konkluderte EFSA med at sannsynlig påvisbar smittsomhet på grunnlag av nåværende vitenskapelig kunnskap forekommer først etter ca. tre firedeler av inkubasjonstiden.
10) Det er derfor vitenskapelig grunnlag for å gjennomgå aldersgrensen for fjerning av visse typer SRM i storfe, særlig når det gjelder virvelsøylen. På bakgrunn av utviklingen av smittsomhet i sentralnervesystemet i løpet av inkubasjonstiden, aldersstrukturen for BSE-positive tilfeller og den reduserte eksponeringen av storfe født etter 1. januar 2001, kan aldersgrensen for fjerning av virvelsøylen, herunder nerveknutene i ryggmargen, fra storfe som spesifisert risikomateriale, økes til 24 måneder. Denne aldersgrensen kan vurderes på nytt i lys av vurderingen av BSE-epidemien.
11) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen