Bekjempelse av prionsykdommer (TSE): endringsbestemmelser om epidemiologisk overvåking og undersøkelse (2001)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001 om endring av vedlegg III, X og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til epidemiologisk overvåking og undersøkelse for å påvise overførbar spongiform encefalopati
Commission Regulation (EC) No 1248/2001 of 22 June 2001 amending Annexes III, X and XI to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council as regards epidemio-surveillance and testing of transmissible spongiform encephalopathies
EØS-komitebeslutning 20.6.2003 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)
1) I vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt nærmere regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos storfe, sauer og geiter. Disse reglene omfatter systematisk undersøkelse av storfe som er eldre enn 30 måneder og inngår i næringsmiddelkjeden, og stikkprøvekontroll av storfe som er eldre enn 30 måneder og ikke inngår i næringsmiddelkjeden. Dessuten skal alt storfe som er nødslaktet eller funnet å være sykt ved slakting med henblikk på destruering i samsvar med programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder (OTMS), undersøkes. Sauer og geiter med kliniske tegn som er forenlige med TSE, skal overvåkes aktivt.
2) Siden det er påvist bovin spongiform encefalopati (BSE) hos to storfe med en alder på 28 måneder ved rutineundersøkelser av nødslaktede dyr, og for å innføre et system for tidlig varsling av negative utviklingstrekk i BSE-insidensen hos yngre dyr, må aldersgrensen settes ned til 24 måneder for dyr som tilhører visse risikopopulasjoner.
3) I forbindelse med overvåkingen i første kvartal i 2001, ble det påvist positive BSE-tilfeller i alle medlemsstatene, unntatt Hellas, Luxembourg, Østerrike, Finland og Sverige. Antallet storfe som tilhørte visse risikogrupper som ble undersøkt i ovennevnte medlemsstater, var 248 i Hellas, 763 i Luxembourg, 3 295 i Østerrike, 4 527 i Finland og 8 254 i Sverige.
4) I sin uttalelse av 6. juli 2000 om den geografiske risikoen for BSE (GBR) konkluderte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål med at GBR-nivået i Luxembourg var III (BSE bekreftet på lavt nivå), og at GBR-nivået i Østerrike, Finland og Sverige var II (BSE usannsynlig, men ikke utelukket). Med henvisning til juridisk og teknisk usikkerhet framla Hellas ingen dokumentasjon til vurdering.
5) På bakgrunn av overvåkingen som gjennomføres i Østerrike, Finland og Sverige og vurderingen til Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål, er det usannsynlig, men ikke utelukket, at BSE forekommer i disse medlemsstatene. Dersom BSE forekommer, vil sykdommen sannsynligvis bli påvist ved undersøkelse av storfe som er selvdødt, nødslaktet eller funnet å være sykt ved normal slakting. Derfor bør disse medlemsstatene tillates å redusere omfanget av undersøkelsene av friskt, slaktet storfe.
6) For å innhente flere opplysninger om BSE-forekomsten i Det forente kongerike, bør undersøkelsene innenfor rammen av programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder, utvides til å omfatte alle dyr som er født innen ett år etter at fôringsforbudet ble iverksatt på en effektiv måte. Annet storfe som slaktes i samsvar med programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder, bør kontrolleres ved stikkprøver
7) Det bør være tillatt for medlemsstatene å undersøke annet storfe på frivillig grunnlag, særlig dersom disse dyrene anses å utgjøre en høyere risiko, forutsatt at det gjøres uten å forstyrre handelen.
8) Det er nødvendig å avklare hvilke tiltak som skal treffes etter at storfeet er undersøkt, og å innføre tiltak som hindrer at skrotter som kan være kontaminert av skrotter som er påvist å være positive i undersøkelsen, inngår i næringsmiddelkjeden.
9) Det bør innføres hurtigprøver post mortem på stikkprøvebasis for å forbedre påvisningen av skrapesyke hos sauer og geiter. For å få et mer utfyllende bilde av situasjonen er det nødvendig å foreta stikkprøvekontroll i to forskjellige målpopulasjoner, selvdøde dyr og slaktede dyr.
10) I medlemsstater med små nasjonale besetninger av sauer og geiter er det vanskelig å gjennomføre en statistisk relevant stikkprøvekontroll i begge målgruppene. I disse medlemsstatene bør det derfor være tillatt å bruke en mindre prøvestørrelse, men som er rettet mot dyr der det er størst sannsynlighet for å finne positive tilfeller.
11) På bakgrunn av den betydningen genetisk resistens har for utviklingen av klinisk skrapesyke og muligheten for å bruke avlsprogrammer til å forebygge, bekjempe og utrydde skrapesyke, bør genotypen til alle skrapesyketilfeller bestemmes, og tilfeller med resistente genotyper må gjennomgå stammekarakterisering.
12) Listen over nasjonale referanselaboratorier må ajourføres.
13) Etter innføringen av hurtigprøver i overvåkingsprogrammene for sauer og geiter, er det nødvendig å fastsette hensiktsmessige diagnostiske metoder og protokoller. Videre bør de diagnostiske metodene og protokollene som er fastsatt for storfe, ajourføres.
14) I henhold til artikkel 22 i forordning (EF) nr. 999/2001 skal det brukes en avgjørende statistisk undersøkelse til å bekrefte eller avkrefte konklusjonene i risikoanalysen som foretas som et første trinn når BSE-statusen til en stat eller region skal bestemmes. Minstekravene til den statistiske undersøkelsen er fastsatt i vedlegg XI del B. Siden Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål vurderer at BSE-risikoen er lavere i Østerrike, Finland og Sverige, og på bakgrunn av de uforholdsmessig store ressursene som brukes, må det gjøres et unntak for disse medlemsstatene slik at selvdøde dyr i fjerntliggende områder med lav dyretetthet unntas fra undersøkelsen.
15) Av klarhetshensyn bør kommisjonsvedtak 98/272/EF om epidemiologisk overvåking for overførbar spongiform encefalopati, sist endret ved vedtak 2001/8/EF, og kommisjonsvedtak 2000/764/EF om undersøkelse for å påvise bovin spongiform encefalopati hos storfe, endret ved vedtak 2001/8/EF, oppheves.
16) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste veterinærkomité
1) I vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt nærmere regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos storfe, sauer og geiter. Disse reglene omfatter systematisk undersøkelse av storfe som er eldre enn 30 måneder og inngår i næringsmiddelkjeden, og stikkprøvekontroll av storfe som er eldre enn 30 måneder og ikke inngår i næringsmiddelkjeden. Dessuten skal alt storfe som er nødslaktet eller funnet å være sykt ved slakting med henblikk på destruering i samsvar med programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder (OTMS), undersøkes. Sauer og geiter med kliniske tegn som er forenlige med TSE, skal overvåkes aktivt.
2) Siden det er påvist bovin spongiform encefalopati (BSE) hos to storfe med en alder på 28 måneder ved rutineundersøkelser av nødslaktede dyr, og for å innføre et system for tidlig varsling av negative utviklingstrekk i BSE-insidensen hos yngre dyr, må aldersgrensen settes ned til 24 måneder for dyr som tilhører visse risikopopulasjoner.
3) I forbindelse med overvåkingen i første kvartal i 2001, ble det påvist positive BSE-tilfeller i alle medlemsstatene, unntatt Hellas, Luxembourg, Østerrike, Finland og Sverige. Antallet storfe som tilhørte visse risikogrupper som ble undersøkt i ovennevnte medlemsstater, var 248 i Hellas, 763 i Luxembourg, 3 295 i Østerrike, 4 527 i Finland og 8 254 i Sverige.
4) I sin uttalelse av 6. juli 2000 om den geografiske risikoen for BSE (GBR) konkluderte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål med at GBR-nivået i Luxembourg var III (BSE bekreftet på lavt nivå), og at GBR-nivået i Østerrike, Finland og Sverige var II (BSE usannsynlig, men ikke utelukket). Med henvisning til juridisk og teknisk usikkerhet framla Hellas ingen dokumentasjon til vurdering.
5) På bakgrunn av overvåkingen som gjennomføres i Østerrike, Finland og Sverige og vurderingen til Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål, er det usannsynlig, men ikke utelukket, at BSE forekommer i disse medlemsstatene. Dersom BSE forekommer, vil sykdommen sannsynligvis bli påvist ved undersøkelse av storfe som er selvdødt, nødslaktet eller funnet å være sykt ved normal slakting. Derfor bør disse medlemsstatene tillates å redusere omfanget av undersøkelsene av friskt, slaktet storfe.
6) For å innhente flere opplysninger om BSE-forekomsten i Det forente kongerike, bør undersøkelsene innenfor rammen av programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder, utvides til å omfatte alle dyr som er født innen ett år etter at fôringsforbudet ble iverksatt på en effektiv måte. Annet storfe som slaktes i samsvar med programmet for slakting av dyr som er eldre enn 30 måneder, bør kontrolleres ved stikkprøver
7) Det bør være tillatt for medlemsstatene å undersøke annet storfe på frivillig grunnlag, særlig dersom disse dyrene anses å utgjøre en høyere risiko, forutsatt at det gjøres uten å forstyrre handelen.
8) Det er nødvendig å avklare hvilke tiltak som skal treffes etter at storfeet er undersøkt, og å innføre tiltak som hindrer at skrotter som kan være kontaminert av skrotter som er påvist å være positive i undersøkelsen, inngår i næringsmiddelkjeden.
9) Det bør innføres hurtigprøver post mortem på stikkprøvebasis for å forbedre påvisningen av skrapesyke hos sauer og geiter. For å få et mer utfyllende bilde av situasjonen er det nødvendig å foreta stikkprøvekontroll i to forskjellige målpopulasjoner, selvdøde dyr og slaktede dyr.
10) I medlemsstater med små nasjonale besetninger av sauer og geiter er det vanskelig å gjennomføre en statistisk relevant stikkprøvekontroll i begge målgruppene. I disse medlemsstatene bør det derfor være tillatt å bruke en mindre prøvestørrelse, men som er rettet mot dyr der det er størst sannsynlighet for å finne positive tilfeller.
11) På bakgrunn av den betydningen genetisk resistens har for utviklingen av klinisk skrapesyke og muligheten for å bruke avlsprogrammer til å forebygge, bekjempe og utrydde skrapesyke, bør genotypen til alle skrapesyketilfeller bestemmes, og tilfeller med resistente genotyper må gjennomgå stammekarakterisering.
12) Listen over nasjonale referanselaboratorier må ajourføres.
13) Etter innføringen av hurtigprøver i overvåkingsprogrammene for sauer og geiter, er det nødvendig å fastsette hensiktsmessige diagnostiske metoder og protokoller. Videre bør de diagnostiske metodene og protokollene som er fastsatt for storfe, ajourføres.
14) I henhold til artikkel 22 i forordning (EF) nr. 999/2001 skal det brukes en avgjørende statistisk undersøkelse til å bekrefte eller avkrefte konklusjonene i risikoanalysen som foretas som et første trinn når BSE-statusen til en stat eller region skal bestemmes. Minstekravene til den statistiske undersøkelsen er fastsatt i vedlegg XI del B. Siden Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål vurderer at BSE-risikoen er lavere i Østerrike, Finland og Sverige, og på bakgrunn av de uforholdsmessig store ressursene som brukes, må det gjøres et unntak for disse medlemsstatene slik at selvdøde dyr i fjerntliggende områder med lav dyretetthet unntas fra undersøkelsen.
15) Av klarhetshensyn bør kommisjonsvedtak 98/272/EF om epidemiologisk overvåking for overførbar spongiform encefalopati, sist endret ved vedtak 2001/8/EF, og kommisjonsvedtak 2000/764/EF om undersøkelse for å påvise bovin spongiform encefalopati hos storfe, endret ved vedtak 2001/8/EF, oppheves.
16) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste veterinærkomité