Rettsakten legger opp til at mengde matavfall skal rapporteres årlig, for et helt kalenderår, til kommisjonen. Rapporteringen skal gjøres for hele matkjeden med en inndeling i fem ledd;

1. Primærproduksjon

2. Prosessering og industri

3. Dagligvare og annen matdistribusjon

4. Restauranter og annen servering

5. Husholdninger

Detaljert datainnsamling skal gjennomføres minst hvert fjerde år, og kan gjøres for de ulike leddene ved ulike år. For årene imellom kan mengder beregnes etter en metode som følger rettsakten. For den første rapporteringen kan landene bruke data som allerede er tilgjengelige for året 2017 eller senere. Det er stor frihet i valg av metode for datainnsamlingen.

Definisjonen av matavfall i EU avviker fra den norske definisjonen av matsvinn og er basert på avgrensninger i rammedirektivet (2008/98/EF) om avfall. Det innebærer at plantemateriale som ikke blir høstet og mat som ender som dyrefôr eller som råstoff i industrien og ikke til menneskemat, ikke blir registrert i statistikken over matsvinn/matavfall.

Rettsakten legger opp til frivillig rapportering for de nevnte strømmene som ikke defineres som matavfall. Det er også frivillig om man vil rapportere mengder matavfall som slås ut i sluk og avløp.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det er under vurdering om rettsakten vil medføre rettslige konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er for tidlig å si hvor store administrative konsekvenser rettsakten vil ha. Eksisterende rapporteringer, både nasjonale og europeiske, må kartlegges. Miljødirektoratet er i gang med å kartlegge hva slags endringer som må gjøres i dagens rapporteringer for å samle inn nødvendige data. Miljødirektoratet er i dialog med SSB om dette.

Videre blir utarbeidelse av ny statistikk nødvendig.

Sakkyndige instansers merknader
Forslag til rettsak var på skriftlig prosedyre (6.8.19 - 19.8.19) i SU Miljø.

Vurdering
Norge støtter forslaget om en egen rapportering for matavfall.

Tidlige arbeidsdokumenter og utkastet til denne rettsakten har blitt drøftet med "EU Platform on Food Losses and Food Waste", som ble etablert i 2016 og som bringer sammen EUs institusjoner, eksperter fra EUs medlemsstater og "stakeholders". Norge har deltatt som observatør, og i tillegg har et konsortium bestående av Østfoldforskning, Nofima og Matvett deltatt. Rettsakten er også diskutert gjennom møter i DG SANTEs "Expert Group on Food loss and Food waste", hvor LMD og Miljødirektoratet har deltatt. Videre har Miljødirektoratet fulgt prosessen med utarbeidelse av rettsakten tett i DG ENVIs "Expert Group on Waste".

I Norge har vi en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn der det pågår et arbeid for å utvikle en nasjonal rapportering for matsvinn. Her er det kun nyttbar mat (deler av matvaren som kunne vært spist) som er omfattet.

Fra det norske konsortiet ble det derfor tidlig fremmet at man burde legge opp til en måling og rapportering som vil være lik som det norske arbeidet. EU har derimot ønsket å legge opp til en måling og rapportering som vil være mulig å gjennomføre for alle medlemsland, og som er på et mer overordnet nivå. EU-rapporteringen skal måle matavfall, som er en større fraksjon som ikke skiller på nyttbare og ikke nyttbare deler (kaffegrut, skinn, skall, bein, osv). Konsortiet har påpekt at den store friheten i valg av metoder kan redusere kvaliteten på dataene og gjøre de vanskelig sammenlignbare mellom landene.

Det norske konsortiet argumenterte også for at rapporteringen burde inkludere alle mat- og matavfallsstrømmer i rapporteringen, herunder mat som doneres, mat som går til dyrefôr og mat som går til annen industriell produksjon. En slik rapportering vil danne et samlet bilde av den totale ressursutnyttelsen av mat og matressurser på nasjonalt nivå. Dette er en ambisjon i den nasjonale bransjeavtalen og Norge har i den sammenheng meldt at vi er positive til å dele våre erfaringer med andre europeiske land.

Miljødirektoratet har ivaretatt og videreført innspillene fra det norske konsortiet til EU-kommisjonen muntlig i møter i myndighetsgruppen, og bidratt med skriftlige innspill mellom møtene. Innspillene har vært presentert av Miljødirektoratet, med forankring hos KLD og LMD.

Norge er positive til at rettsakten, slik den foreligger, inkluderer en egen artikkel som åpner for frivillig rapportering på alle mat- og ressursstrømmer. Artikkelen åpner også for frivillig rapportering på andel nyttbart og ikke nyttbart matavfall.

Det åpnes videre for frivillig rapportering på den mengden matavfall som går ut via sluk og avløp, noe som tidligere i prosessen var foreslått som obligatorisk å måle. Vår vurdering er at frivillig måling av denne strømmen er en god løsning.

Andre opplysninger
Under bransjeavtalen pågår et arbeid for å utvikle en nasjonal rapporteringsløsning for matsvinn. SSB har gjort et oppdrag for Miljødirektoratet der en slik løsning er skissert. Flere sentrale parter fra bransjeavtalen er involvert i arbeidet.

Fremgangsmåten for å etablere mengdedata for de nasjonale målingene av matsvinn vil være mer ressurskrevende enn de data EU-kommisjonen etterspør for matavfall. Tilnærmingen, der man ser hele verdikjeden/matkjeden i sammenheng, er lik, og det vil av den grunn trolig være effektivt å se bransjeavtalen og den nye EU-rapporteringen i sammenheng. Vi bør vurdere om vi kan utvikle løsninger for målemetoder og rapporteringer som også gir oss de data vi skal rapportere til EU og som også kan anvendes i nasjonal sammenheng.

Status
Rettsakten om metoder for målinger av matavfall og minimumskvalitet for målingene ble publisert i den europeiske kommisjonens dokumentregister den 03.05.2019.

Rettsakten er under vurdering av EØS/EFTA-statene.