Finansiering for lavkarbonteknologier (del av EUs SET-plan)

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Investering i utvikling av lavkarbonteknologier (SET-planen)

Siste nytt

Rådskonklusjoner og Europaparlamentsresolusjon 11.3.2010

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.1.2010)

Sammendrag av innhold
SET-planen av 22. november 2007 er teknologipilaren i EUs energi- og klimapolitikk for å nå 20-20-20-målene. Den er EUs respons på utfordringene knyttet til å akselerere utviklingen av miljøvennlige energiteknologier slik at de kan implementeres bredt i markedet. Den setter opp en visjon om Europa som verdensledende innefor en diversifisert portefølje med rene, effektive og lav-karbon energiteknologier som kilde til velstand, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. SET-planen går inn for felles strategisk planlegging og mer effektiv implementering av teknologiprogrammer. EU-kommisjonen vedtok 7. oktober 2009 meddelelsen ”Investing in the Development of Low Carbon Technologies”.

Meddelelsen varsler et behov om €50 mrd. ytterligere investeringer til utvikling av nye energiteknologier frem til 2020, som en oppfølging av SET-planen. Dette reflekterer en økning i investeringene fra dagens €3 mrd. per år til rundt €8 mrd. per år over 10 år. Dette totale investeringsbehovet må finansieres i første rekke fra næringslivet og medlemslandene, men også fra EU-budsjettet. Det estimerte investeringsbehovet representerer et forsøk på å identifisere nøkkelområder der Europa har behov for å investere de nærmeste årene for å kunne oppfølge lav-karbon-visjonen (se over). Investeringene reflekterer kostnader knyttet til forskning, teknologisk utvikling, demonstrasjon og tidligmarkedsopptak. Sammen med interessentene (stakeholders) har Kommisjonen satt opp Technology Roadmaps 2010-2020 for utvalgte teknologiområder. Disse prioriterer de ulike forskningsbehovene innenfor de enkelte teknologiene og ser på behov for teknologiutvikling på kort sikt i forhold til innovasjonspotensialet på lang sikt.

Innefor de ulike teknologiområdene skal europeisk industri ha en nøkkelrolle gjennom etablering av European Industrial Initiatives (EII). Formålene med disse skal være å utnytte mulighetene som en satsing på nye energiteknologier kan gi, ved å konsentrere innsatsen om nøkkelutfordringer og flaskehalser og foreslå konkrete handlinger for perioden 2010-2020. Det er under etablering åtte industriinitiativ. I meddelelsen fra Kommisjonen er det estimert et samlet behov for offentlige og private investeringer over de neste 10 årene for hvert av initiativene:

- The European wind initiative €6 mrd.

- The solar Europe initiative €16 mrd.

- The European electricity grid initiative €2 mrd.

- The sustainable bio-energy Europe initiative €9 mrd.

- The European CO2 capture, transport and storage initiative €13 mrd.

- The sustainable nuclear fission initiative €7 mrd.

- Fuel cells and hydrogen €5 mrd.

- Energy efficiency – Smart Cities initiative (25-30 utvalgte byer) €11 mrd.

I tillegg foreslås det å sette av €5 mrd. over 10 år til European Energy Research Alliance (EERA), et samarbeid mellom utvalgte nasjonale forskningsinstitutter, slik at man sammen kan tenke ut og implementere felles programmer (Joint Programmes). Kun 10-15 institutter er med i EERA, ikke mer enn ett fra samme land, men mange institutter er knytt opp mot disse igjen. Fra Norge er SINTEF med, i tett samarbeid med IFE. Universitetene i Europa vil knytte seg til EERA gjennom den etablerte plattformen European University Association.

I meddelelsen er det også trukket frem viktigheten av å adressere komplementære aktiviteter og initiativ som:

- andre teknologier med store potensialer, blant annet marine energiteknologier (bølgekraft, tidevannskraft, havstrømmer), energilagring og fornybar oppvarming/kjøling.

- grunnleggende forskning for fremtidens teknologier (breakthroughs)

- internasjonalt forskningssamarbeid.

Meddelelsen utpeker rammeprogrammene for forskning (FP7, FP8, …), Intelligent Energy Europe (IEE) og krisepakken (EERP) som de naturlige instrumentene for EU-finansiering. Implementering av SET-planen vil bevege seg fra dagens paradigme med å finansiere individuelle prosjekter til et paradigme der man investerer i felles programmer (Joint Programming). Effektiv kombinering av offentlige ressurser og etablering av fleksible Public-Private Partnerships (PPPs) med industrien bør være den fremtidige modellen for et Pan-Europeisk energiforskningssamarbeid. Meddelelsen peker videre på at European Investment Bank (EIB) har økt sine lånesatser for energiprosjekter i forbindelse med finanskrisen og at Kommisjonen og EIB samarbeider om finansieringsinitiativ relevante for SET-planen, bl.a.:

• RSFF (Risk Sharing Finance Facility) for å tilrettelegge for finansiering av SET-planen, særlig med hensyn til risikokapital.
• Marguerite-fondets ressurser, et fond som EIB har satt opp i samarbeid med offentlige finansieringsinstitusjoner i medlemslandene.
• felles Kommisjon/EIB-instrument for energieffektivisering og fornybar energi på €15 mill. for teknisk assistanse til lokale myndigheter for prosjektutvikling.
• “Økt EU-støtte” for GIF (High Growth and Innovative SME Facility) og CIP (Competitiveness and Innovation Programme) – se info om begge her.

Som underlag til meddelelsen har Kommisjonen utarbeidet Working Documents:

- Et teknologiveikart (A Technology Roadmap) – som går mer i detalj på de ulike veikartene og EIIene

- Konkekvensvurdering (Impact Assessment – som vurderer ulike finansieringsmuligheter for SET-planen

- FoU investeringer og prioriterte teknologier i SET planen (R&D Investment in the Priority Technologies of the SET-Plan) – som estimerer investeringsbehovet for FoU knyttet til SET-planen

Alle dokumentene, inklusive selve meddelelsen, kan leses her:

http://ec.europa.eu/energy/technology/set_plan/set_plan_en.htm

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg

Norge



norge-flagg
Informasjon fra departementet