Bytrafikk og mobilitet

Bytrafikk og mobilitet

Grønnbok: På vei mot en ny kultur for mobilitet i byer

EØS-notat (nytt) offentliggjort 12.12.2009

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.12.2009)

Byene vokser og står overfor økende utfordringer når det gjelder å gjøre bytransporten mer bærekraftig samtidig som det er behov for bedre fremkommelighet. De fleste lange reiser for person- eller godstrafikk har sitt start- og stoppunkt i byene og passerer byområder på vegen. Bytransport er derfor et viktig element for et konkurransedyktig og bærekraftig transportsystem. Pressemeldingen om handlingsplanen slår fast at 40% av CO2-utslipp og 70% av øvrige utslipp fra vegtransporten stammer fra byene.

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen ved DG TREN vedtok den 30.september 2009 sin handlingsplan for bytransport.

Kommisjonen vil stimulere byene til å utvikle politikk som bidrar til og nå mål om å bekjempe klimaendringer, skape et effektivt europeisk transportsystem og styrke sosial samhørighet. Med denne handlingsplanen presenteres for første gang en omfattende pakke til støtte for byene.

Planen beskriver seks temaområder og innenfor disse skal det iverksettes tiltak i løpet av kommende fireårsperiode. Det foreslås ingen konkrete regelverksinitiativ. De seks områdene er:

* 1 Fremme en helhetlig tilnærming gjennom faglig støtte for eksempel til planer for bærekraftig mobilitet i byene og gjennom å utforske sammenhengen mellom folkehelse og transport
* 2 Fokusere på borgerne gjennom å utvikle felles plattform for passasjerrettigheter i kollektivtransporten som grunnlag for frivillige forpliktende avtaler, ved å inkludere bytransport i EUs strategi for tilrettelegging for funksjonshemmede. Studere regelverk for " grønne soner" som grunnlag for erfaringsutveksling. Støtte den europeiske mobilitetsuka og fremme energieffektiv kjøring
* 3 Grønnere bytransport gjennom å fremme mer rene og energieffektive kjøretøy ved støtte til demonstrasjonsprosjekter, forskning og informasjon. Studere internalisering av eksterne kostnader og urbane "vegprisingssystemer", herunder også bomringer.
* 4 Styrke finansiering eksisterende finansieringsordninger, og analysere framtidige finansieringsbehov
* 5 Erfarings- og kunnskapsutveksling gjennom bedre data- og statistikkgrunnlag for bytransport, herunder også for gående og syklende. En database for utveksling av erfaring, fagfolk, opplæringsverktøy vil bli etablert.
* 6 Optimalisering av bytransport gjennom å fremme mer effektiv godstrafikk og se på bruk av intelligente transportsystemer(ITS) for eksempel for interoperatibilitet for betalingssystemer, såkalte "smart cards".

Merknader

Norge har deltatt i utarbeidelse av grunnlaget for handlingsplanen gjennom Samferdselsdepartementets høringsuttalelse til KOMs grønnbok om bytransport fra mars 2008.

Samferdselsdepartementet vil følge den videre behandlingen av handlingsplanen i EU-systemet.

Sakkyndige instansers merknader
Vurdering

Flere medlemsland og lokale/regionale myndigheter har vært skeptiske til å la EU-kommisjonen få ansvar for å utarbeide lovverk på bytransportområdet ut fra subsidiaritetsprinsippet. Planen er derfor konsentrert om tiltak som støtter opp om nasjonale, lokale og regionale myndigheters innsats. Norge har gitt innspill til grønnbok om bytransport 12. mars 2008. Norge presiserte der at det var behov for lokalt tilpassede løsninger når det gjaldt regelverk.

Norge støttet en styrket tilnærming til mer miljøvennlig transport og stimulanse til endret transportmiddelfordeling. Norge pekte på at selv om vi har mindre byer er mange av utfordringene de samme som for større byer.

Norge framhevet erfaringene med bomringer rundt både de 4 største byene og mange av de små byene som gode fordi de gir mulighet for å finansiere kollektivtiltak og gang- og sykkeltiltak, i tillegg til vegtiltak. Gjennom Ot.prp. nr. 15 (2007-2008) er det videre åpnet for å finansiere drift av kollektivtransport, gitt at dette inngår i en helhetlig plan med virkemidler for hvordan trafikk- og miljøutfordringer skal løses på kort og lang sikt.

For bypakker gjelder generelt krav om klare mål, helhetlig plan for virkemiddelbruk og krav om styringsmodell som sikrer oppfølging. For nye bypakker er det krav om konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen tar stilling til videre planlegging på grunnlag av disse utredningene. I konseptvalgutredningene skal mer miljøvennlig transport, restriktive virkemidler og arealbruk vurderes. Norge har en nasjonal sykkelstrategi som sikter mot å øke den nasjonale sykkelandelen fra 5% til 8%, og dette betyr i praksis at syklingen i byer i snitt bør dobles. I forbindelse med pågående konseptvalgutredninger for Kristiansand, Tromsø og Bergen blir for eksempel rushtidsavgift (vegprising) vurdert. Belønningsordningen for mindre biltrafikk og bedre kollektivtilbud og prosjektet Framtidens byer gir også staten mulighet til å påvirke lokale myndigheter i retning av mer helhetlig areal- og transportpolitikk. Det er et mål at den samlete statlige og lokale virkemiddelbruken i bypakker, belønningsordningen og Framtidens byer er helhetlig.

Norge er interessert i å utveksle erfaringer med andre land på bytransportområdet. Norge støtter satsingen på programmer for offentlig oppmerksomhet rundt bytransport, som den årlige Mobilitetsuken.