Byggevarer har ulik betydning for bygninger, derfor er de kategorisert i systemer. Hvilke oppgaver produsenten har og hvilke en uavhengig tredjepart har for kontroll, er derfor kategorisert ut ifra system. Det er fem ulike systemer for byggevarer. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre. Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.  

Kommisjonen viser til at det er nødvendig med en endring for å få en større klargjøring av hvilke systemer som gjelder for disse produktene. Hvilket system som skal brukes, er avhengig av hvilke egenskaper som produsenten ønsker å deklarere for sitt produkt.

Kommisjonen har nå lagt frem forslag om at sandwichpaneler med ytre overflater av metall skal være i system 2+ med hensyn til mekanisk motstandsevne og stabilitet. At sandwichpaneler med ytre overflater i metall plasseres i system 2+ innebærer at et teknisk kontrollorgan skal sertifisere produksjonskontrollen i fabrikk.

For produkter hvor man ønsker å deklarere brannpåvirkning eller kontinuerlig glødende forbrenning («continuous glowing combustion») gjelder tre ulike systemer:

• system 1 for produkter som bl.a. tilsettes brannhemmende materiale

• system 4 for produkter som kan klassifiseres uten å teste brannegenskapene

• system 3 for produkter som ikke faller inn under system 1 eller 4.

Hvis produsenten ønsker å deklarere øvrige vesentlige egenskaper, skal man benytte system 3.

At produkter plasseres i system 1 innebærer at et produktsertifiseringsorgan skal utarbeide et sertifikat for ytelsene til produktet. Dette innebærer at en rekke vurderinger og testing skal gjøres av produktsertifiseringsorganet.

At produkter plasseres i system 4 innebærer at det er tilstrekkelig at produsenten selv utfører de ulike oppgavene og man trenger ikke testing eller vurdering av et uavhengig tredjepartsorgan.

For produkter som plasseres i system 3, så skal et prøvingslaboratorium fastsette produktets ytelser med typeprøving eller typeberegning.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.   

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 (2) og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige? 

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk. 

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private? 

Rettsakten innebærer en klargjøring av hvilket attestasjonssystem, som gjelder når man skal deklarere egenskaper for termiske isolasjonsprodukter.

Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen. 

Sakkyndige instansers merknader
Om rettsakten vedtas, vil den følge fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten vil være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Det eksisterer foreløpig ikke et konkret forslag til rettsakt fra EU.