Vern av arbeidstakere mot kreftfremkallende stoffer eller mutagener: endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/983 av 5. juni 2019 om endring av direktiv 2004/37/EF om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer i arbeidet

Directive (EU) 2019/983 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 amending Directive 2004/37/EC on the protection of workers from the risks related to exposure to carcinogens or mutagens at work

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 14.7.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.6.2020)

Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2019/983, heretter omtalt som «direktivet» omfatter den tredje endringen av arbeidsmiljødirektivet 2004/37/EC (tredje endringsdirektiv). Utover de tre kreftfremkallende stoffene som ligger i direktivet av 2004 i dag, tilføyes grenseverdier for ytterligere fem stoffer og stoffblandinger.

Direktivets formål er å beskytte arbeidstakere for eksponering for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer på arbeidsplassen. Direktivet er en del av EUs mål om å fastsette bindende grenseverdier for ca 50 kreftfremkallende stoffer gjennom fire endringsdirektiver, hvorav foreliggende endringsdirektiv (EU) 2019/983 er den tredje endringen.

Direktiv 2004/37/EC omfatter bindende grenseverdier for tre stoff, hvorav benzen og vinylklorid er klassifisert som kreftfremkallende. Det tredje stoffet er trestøv fra harde tresorter som lister prosesser, stoff eller stoffblandinger, samt stoff eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene som betraktes som kreftfremkallende. Det første endringsdirektivet 2017/2398/EU ga 11 nye grenseverdier, to endrede bindende grenseverdier og en eksisterende grenseverdi forble uforandret. Dette ble fastsatt 12. desember 2017 i direktiv (EU) 2017/2398 som er gjennomført i norsk rett ved forskriftsendringer med virkning fra 1.4.2020. Det andre endringsdirektivet 2019/130 omfattet ytterligere åtte nye endringer til direktiv 2004/37/EC hvorav bindende grenseverdier for fem nye kreftfremkallende stoff. I tillegg kommer tilføyelse til vedlegg III hvor to stoff har fått hudanmerkning samt en stoffblanding eller prosess med bindende grenseverdi. Dette ble fastsatt 16. januar 2019, med en implementeringsfrist 16. januar 2021 og vil bli inntatt i norsk rett innen fristen.

Det tredje endringsdirektivet ble fastsatt 5. juni 2019. Direktivet har implementeringsfrist 11. juli 2021, og vil og bli inntatt i norsk innen fristen. Forslag til forskriftsendringer som gjennomfører andre og tredje endringsdirektiv er planlagt sendt på høring vår/sommer 2020. Det tredje endringsdirektivet inkluderer fem stoffer og stoffblandinger som får bindende grenseverdi, korttidsverdi og/eller anmerkning etter direktivet. Disse er:

• Kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser

• Beryllium og uorganiske beryllforbindelser

• Arsensyre og dets salter, samt uorganiske arsenforbindelser

• Formaldehyd

• 4,4’-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA)

Rapporteringsforpliktelser
Ingen.

Oppfølging av internasjonale avtaler
Direktivet gjelder et område som omfattes av EØS-avtalen. Direktiv 2004/37/EC er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 14a.

Berørte bransjer
Arbeidstakere i mange ulike bransjer kan bli eksponert for kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser. Risikoen for eksponering er størst for arbeidstakere som jobber i metallindustri, med produksjon av metallvarer særlig i produksjon av nikkel-kadmium batterier og plastproduksjon.

Eksponering for beryllium og uorganiske beryllforbindelser er størst der hvor beryllium utvinnes, ved produksjon av berylliumlegeringer, fosforprodukter, keramikk, elektrisk utstyr og gullsmedvarer.

I dag er hovedbruken av arsen og arsenforbindelser i legeringer med bly til bruk i batterier, til å gjøre bly hardere (eks. i blyhagl), halvlederindustrien (solceller) og i smelteverksindustrien (sammen med kopper). Tidligere ble arsen og arsenforbindelser brukt i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, sprøytemidler, impregnering av tre og annet, samt som fargestoff. Denne bruken er i dag regulert slik at bruksområde for arsen og arsenforbindelser er endret over år.

Arbeidstakere i helsevesenet, begravelsesbransjen, i tekstil- og papirbransjen og preparering av biologiske prøver (eks. lærere) kan bli eksponert for formaldehyd ved å puste inn gass eller damp fra stoffet, eller få formaldehyd på huden.

Når det gjelder stoffet 4,4’-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA) kan arbeidstakere som produserer polyuretan bli eksponert. Stoffet er på REACH-kandidatlista (SVHC) og det følger informasjonsplikt ved omsetning og bruk av stoffet, noe som vil føre til redusert bruk.

Det kan være vanskelig å overholde direktivets grenseverdier for disse stoffene på kort sikt (innen direktivets implementeringsfrist). Direktivet gir derfor overgangsperioder på åtte for kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser, syv år for beryllium og uorganiske berylliumforbindelser, fire år for arsensyre og dets salter, samt uorganiske arsenforbindelser, fem år for formaldehyd spesielt for bruk i helsesektoren og begravelsesbransjen. For Norge vil overgangsordningene for kadmium, beryllium og formaldehyd i berørte bransjer være mest aktuelle siden grenseverdien for disse stoffene er høyere i Norge. Mens for arsen har Norge lik grenseverdi med direktivet.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Artikkel 153 (2).

Gjeldende norsk lovgivning og rettslige konsekvenser for Norge
Direktivet endrer vedlegg I og III i direktiv 2004/37/EC for å oppnå formålet nevnt ovenfor.

Gjennomføring av direktivet vil ikke medføre endring i arbeidsmiljøloven, men vil medføre endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier av 6. desember 2011 nr. 1358 og forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Norge har høyere grenseverdi og anmerkning K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende) for kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser, beryllium og uorganiske berylliumforbindelser og for formaldehyd. Formaldehyd har i tillegg anmerkning A (kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt), og anmerkning T (takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides). I tillegg fastsetter direktivet en biologisk grenseverdi for kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser, som Norge ikke har. Norge har samme grenseverdi for arsensyre og dets salter, samt uorganiske arsenforbindeleser. Norge mangler grenseverdi for 4,4’-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA).

Direktivet har anmerkning for hud- og luftveisoverfølsomhet for beryllium og uorganiske berylliumforbindelser, anmerkning for overfølsomhet på hud for formaldehyd og anmerkning for hudopptak for 4,4’-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA). Det norske regelverket mangler anmerkning H (hudopptak) for formaldehyd, og anmerkning for hud- og luftveisoverfølsomhet for beryllium og uorganiske berylliumforbindelser.

Direktivet regulerer korttidsverdi (eksponeringstid 15 minutter) for formaldehyd. Norge har ikke korttidsverdi for dette stoffet men takverdi (T) som er høyere enn direktivets korttidsverdi.

For tre av stoffene angitt i direktivet vil det dermed føre til strengere regulering i norsk regelverk, og ett stoff vil få innført grenseverdi.

Det er gitt overgangsordninger for fire av stoffene. For kadmium-, og berylliumforbindelser og formaldehyd angir direktivet midlertidige grenseverdier som skal gjelde frem til overgangsperioden er avsluttet. For kadmium- og berylliumforbindelser er de midlertidige grenseverdiene likevel høyere enn gjeldende grenseverdier. For formaldehyd er de midlertidige grenseverdiene i overgangsperioden lik gjeldende grenseverdier.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Med endringene i direktivet vil nåværende beskyttelsesnivå for arbeidstakerne opprettholdes, med unntak for tre stoffer der det vil bli strengere regulering, og innføring av en ny grenseverdi. Det er imidlertid gitt overgangsordninger fra fire til åtte år for fire av de fem stoffene. På grunn av overgangsordningene vurderer Arbeidstilsynet at det ikke vil bli særlige administrative konsekvenser for Norge. Det er ikke foreslått overgangsordning for MOCA. Innføring av grenseverdien vil medføre mindre administrative konsekvenser.

Direktivet vil ikke gi økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Ingen.

Vurdering
Direktivet anses relevant og akseptabelt.

Status
Endringsdirektivet ble vedtatt 5. juni 2019. Det er ikke behandlet i EØS-komiteen.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
26.02.2020
Vedtatt i EØS-komiteen
14.07.2020
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
15.07.2020
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
15.07.2020

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32019L0983
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro