Forordningen inneholder blant annet definisjoner av de ulike produktkategoriene og gir regler om bruk av varebetegnelse mv. på disse produktene. Det fremgår generelt at bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen) skal gjelde også for disse produktene, med mindre det er gitt særskilte regler om dette i denne forordningen. Forordningen inneholder dessuten mer formaliserte bestemmelser om beskyttelse på EU-nivå av geografiske betegnelser på disse produktene. Bestemmelsene om dette regulerer både søknads- og godkjenningsprosedyren, rettsvirkningene av beskyttelsen og medlemsstatenes kontroll mv. av slike produkter. Bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser er i all hovedsak bygget opp likt både når det gjelder innhold og struktur som de tilsvarende bestemmelsene om dette i basisforordningene om vin og alkoholsterke drikker, jf. også bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1151/2012 om beskyttelse av betegnelser på næringsmidler. Bestemmelsene i denne forordningen om beskyttelse av betegnelser, likner imidlertid mest på de tilsvarende bestemmelsene om vin, ettersom det er krav om gjennomføring av en foreløpig nasjonal prosedyre før prosedyren på EU-nivå kan gjennomføres. Betegnelsene som beskyttes blir dessuten bare tatt inn i et register, og ikke i vedlegg til selve forordningen. For alkoholsterke drikker er det ikke innført tilsvarende detaljerte krav om gjennomføring av en foreløpig nasjonal prosedyre, og betegnelsene som beskyttes på disse produktene blir ført opp i et vedlegg til selve forordningen.

Forordningen inneholder også bestemmelser om produksjonsprosesser og analysemetoder for disse produktene.

Forordningen trådte i kraft i EU 27. mars 2014 og skal, med unntak av artikkel 36 nr. 1 og 3, gjelde fra 28. mars 2015. Artikkel 36 nr. 1 og 3 inneholder ulike overgangsbestemmelser og skal gjelde fra 27. mars 2014.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Ettersom innholdet i forordningen i all hovedsak er en videreføring og oppdatering av det som per i dag fremgår av forordning (EØF) nr. 1601/91 (tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett), kan Mattilsynet ikke se at gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil kunne medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske virksomheter, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering

Ettersom både strukturen og innholdet i bestemmelsene i denne forordningen, som nevnt ovenfor er relativt lik bestemmelsene i basisforordningene om vin (32007R1234, i EU nå opphevet og erstattet av 32013R1308) og alkoholsterke drikker (32008R0110), mener vi at det bør legges til grunn en tilsvarende linje for etablering av eventuelle tilpasninger. Tilpasningsbehovet for ulike typer bestemmelser ble grundig vurdert i forbindelse med inkludering i EØS-avtaleverket av de nye basisforordningene om henholdsvis vin og alkoholsterke drikker. Vi legger derfor nå disse vurderingene til grunn og gjentar ikke alle begrunnelsene i denne sammenheng.

Mattilsynet anbefaler at det etableres en generell tilpasningstekst til den nye forordningen om at eksperter fra EFTA-statene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste komiteen for aromatiserte vinprodukter jf. tilpasningstekstene som er etablert til de tilsvarende bestemmelsene i basisforordningene om henholdsvis vin og alkoholsterke drikker. Dette vil igjen kunne medvirke til at får tilsendt alle relevante saksdokumenter i tilknytning til møtene og blir invitert til og gitt uttalerett både i eventuelle arbeidsgruppemøter og møter i den faste komiteen. Se utkastet til tilpasningstekst med tilhørende utkast til explanatory note på engelsk, nedenfor.

Vi legger til grunn at bestemmelser som stiller krav til produkter som er produsert innen EU, men som er beregnet for eksport, ikke gjelder innen EØS. Det er ikke nødvendig med etablering av tilpasningstekst for å komme frem til en slik løsning, jf. tilsvarende vurderinger knyttet til slike bestemmelser i basisforordningene om henholdsvis vin og alkoholsterke drikker. Produkter med opprinnelse utenfor EØS, som er tatt inn i EØS og deretter omsettes videre mellom avtalepartene, er omfattet av EØS-regelverket, jf. sektortilpasningen innledningsvis i EØS-avtalen, vedlegg II, kapittel XXVII.

Vi legger til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av betegnelser på aromatiserte vinprodukter er en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Vi mener derfor at disse rettsaktene ikke vil kunne bli direkte internrettslig gjeldende i hele EØS-området eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-landene uten at hver enkelt rettsakt behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av en tilpasningstekst for presisere dette. Slik vi ser det, er det derfor heller ikke nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen i relasjon til dette. Ettersom vi mener at disse rettsaktene må betraktes som ledd i den ordinære regelverksutviklingen, legger vi videre til grunn at det ikke vil gjelde noen «to-pilarløsning» etter EØS-avtalen for behandling av søknader og beskyttelse av betegnelser på slike produkter, ettersom EFTA-pilaren ikke skal drive egen regelverksutvikling. Som nevnt ovenfor, ser det ut til at rettsakter om beskyttelse av betegnelser på aromatiserte vinprodukter skal «stå på egne ben», og de skal ikke tas inn og samles i et vedlegg til selve basisforordningen. For oversiktens skyld, skal imidlertid de enkelte betegnelsene tas inn og samles i et databasert register, jf. tilsvarende ordning for beskyttelse av betegnelser på vin. Det er foreløpig uklart om eventuelle rettsakter om beskyttelse av betegnelser på aromatiserte vinprodukter, en etter en vil bli tatt inn i EØS-avtaleverket, eller om det i praksis vil bli lagt en mer fleksibel ordning til grunn, jf. det som per i dag er tilfellet for slike rettsakter om vin. Hver enkelt rettsakt om beskyttelse av betegnelser på vin, tas ikke inn i EØS-avtaleverket, men vi forholder oss likevel til Kommisjonens register over slike betegnelser. Det er ikke etablert tilpasningstekst til de aktuelle bestemmelsene om dette i vinregelverket. Dette er derfor bare en fleksibel tilnærmingsmåte til de aktuelle rettsaktene om beskyttelse av betegnelser på vin, og kan ikke tas til inntekt for at Norge på grunn av denne praksisen formelt sett blir folkerettslig forpliktet til å gjennomføre hver enkelt rettsakt om dette i norsk rett. Den praktiske tilnærmingen til dette har som nevnt ovenfor heller ikke grunnlag i noen form for såkalt «forenklet prosedyre». Etter vår vurdering har det ingen betydning for vurderingen av behovet for tilpasningstekst mv. om rettsaktene om beskyttelse av betegnelser tas inn og samles i et vedlegg til selve basisforordningen (endringsforordninger) eller om hver enkelt rettsakt om beskyttelse «står på egne ben», men der de enkelte betegnelsene for oversiktens skyld samles i et databasert register. Til sammenlikning ble det likevel etablert en generell tilpasningstekst til de aktuelle bestemmelsene i regelverket for alkoholsterke drikker, om at en «to-pilarløsning» i samsvar med punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen, ikke skal gjelde i denne sammenheng. Mattilsynet mener imidlertid at den aktuelle tilpasningsteksten til basisforordningen om alkoholsterke drikker er unødvendig. Til orientering er det per i dag ikke beskyttet noen «norske» geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter under den «gamle» basisforordningen om slike produkter, og det er antagelig lite trolig at det vil komme et stort antall slike «norske» søknader videre fremover.

Utkast til tilpasningstekst:

The provisions of Regulation (EU) No 251/2014 shall, for the purposes of the Agreement, be read with the following adaptations:

(a) The EFTA States concerned shall be invited to send observers to the meetings of the Committee on aromatised wine products, dealing with matters which fall within acts referred to in the Agreement. The representatives of the EFTA States shall participate fully in the work of the Committee, but shall not have the right to vote. "

Utkast til explanatory note til den foreslåtte tilpasningsteksten til artikkel 34:

"The proposed adaptation text establishes the right of the EFTA States concerned to be invited to send observers to the meetings of the Committee on aromatised wine products."

Konklusjon: Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, men mener at det bør etableres en teknisk tilpasning som skissert ovenfor.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.