Utvidet kontroll av visse tredjelandsborgere ved Schengens yttergrenser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om innføring av utvidet kontroll ('screening') av tredjelandsborgere ved yttergrensene og endring av forordning (EF) nr. 767/2008, (EU) 2017/2226, (EU) 2018/1240 og (EU) 2019/817

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council introducing a screening of third country nationals at the external borders and amending Regulations (EC) No 767/2008, (EU) 2017/2226, (EU) 2018/1240 and (EU) 2019/817

Siste nytt

Schengen-notat offentliggjort 16.6.2021

Avtalegrunnlag:
Schengen-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 15.6.2021)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la den 23. september 2020 som en del av den såkalte «migrasjonspakten», frem forslag til rettsakt (forordning) om innføring av «screening» av tredjestatsborgere på yttergrensen.

Forslaget til rettsakt betyr i praksis at alle tredjelandsborgere som ikke oppfyller innreisevilkårene på yttergrensen skal gjennomgå en screening/hurtig sjekk. Forordningen omfatter tredjelandssborgere som prøver å krysse yttergrensen uten tillatelse, inkludert de som søker om internasjonal beskyttelse, samt de som settes i land etter en søk- og redningsoperasjon. Screeningen omfatter også tredjelandsborgere som påtreffes på territoriet og der det ikke foreligger noen indikasjoner på at vedkommende har krysset yttergrensen på en lovlig måte.

Screeningen skal som hovedregel finne sted på et sted i nærheten av grensen og være ferdig senest fem dager etter pågripelse av vedkommende. Under screeningen skal vedkommende ikke tillates innreise på territoriet. Selv om screeningen untaksvis kan foregå inne på et lands territorium, anses utlendingen ikke for å ha reist inn i riket. Dette blir referert til som en juridisk fiksjon.

Personer som gjennomgår screening og som ikke søker asyl og heller ikke oppfyller innreisevilkårene til Schengen-territoriet, skal bortvises eller overføres til kompetent myndighet for retur. Tredjelandsborgere som søker internasjonal beskyttelse skal overføres til asylmyndighetene hvor vedkommende, dersom vilkårene for dette finnes å være til stede, skal underkastes en hurtigprosedyre.

Forslaget legger også opp til at det skal være en uavhengig tilsynsordning i alle medlemsland som skal tilse at de fundamentale rettighetene blir respektert under screeningen samt at nasjonale interneringsregler blir anvendt i tråd med de fundamentale rettighetene.

Formålet med screeningen er å fastslå og verifisere vedkommende sin identitet gjennom bruk av personens dokumenter, biometri eller annen informasjon fra vedkommende og søk mot relevante databaser samt registrering av vedkommende inklusive biometri. Videre er formålet - på samme måte som ved visumsøknader eller søknader etter det fremtidige fremreisesystemet - å kontrollere at vedkommende ikke utgjør en trussel mot den indre sikkerheten. Et tredje formål er at det gjennomføres en helsesjekk med tanke på å identifisere eventuelle umiddelbare behov for behandling eller behov for isolering for å sikre folkehelsen, samt identifisere eventuelt sårbare personer for å ivareta disse på en god måte. Reglene har videre som formål å etablere uniforme regler for alle Schengen-stater slik at alle også vil være uniformt registrert i relevante registre med en identitet. Ved ferdig screening skal det være utfylt et skjema som eventuelt videreformidles til neste ansvarlige myndighet.

Siktemålet med screeningforordningen er for det første å gjøre det enklere å avgjøre innvandringssaker hurtig, korrekt og rettssikkert, ved å ha skaffet til veie opplysninger som ofte viser seg vanskelige å finne. For det andre skal personene som er gjenstand for kontrollen raskt kunne bortvises på grensen dersom de ikke kan sannsynliggjøre legitimt grunnlag for innreise. Dette er ikke en egen prosedyre som innebærer noen form for vedtak, og inneholder således ingen rett til effektive rettsmidler i forbindelse med gjennomføringen av screeningen. Screeningforslaget antas å vesentlig bidra til effektivisering av Schengen statene sine innvandrings- og asylsystem.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget medfører krav til endringer i norsk lovgivning.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget slik det foreligger antas ikke å medføre øk.adm. konsekvenser utover nødvendig lov og forskriftsarbeid.

Vurdering
Forordningen forventes å bidra til at innvandrings og asylsaker kan effektiviseres både ved en uniform prosedyre som vil sikre notoriteten i alle slike saker. Den vil gjøre det vanskeliger å "omgå" de lovlige vilkår for oppholdstillatelse. Samtidig vil den styrke nasjonal sikkerhet og den enkeltes rettssikkerhet. Sårbare personer vil lettere bli identifisert, og det same gjør den enkeltes helsesituasjon både ut fra den enkeltes perspektiv og fra et folkehelseperspektiv. Underveis i forhandlingene har også kostnadsdrivende forslag som etter vår vurdering er unødvendige blitt moderert. Det ligger an til at Norge kan bruke allerede foreliggende infrastruktur og således ikke må bygge nye fasiliteter.

Status
Forordningen er under forhandling. Det er uvisst når den vil bli ferdigstilt.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
27.11.2020
Høringsfrist
18.12.2020