I forbindelse med testing i virkelig trafikk med PEMS (utstyr for måling i virkelig trafikk) er det innført krav hvordan testen skal gjennmføres, dvs. hvor mye som skal være bykjøring i forhold til landevegskjøring . For noen typer av kjøretøy i kategori N3 som har motor med høyere nominell effekt vil PEMS-testing i henhold til gjeldende bestemmelser medføre at resultatene av testen ikke blir riktig. For å få riktig PEMS-tester foreslås det å øke lengden på bykjøring i forhold til landevegskjøring, noe som medfører at den totale prøvestrekningen blir forlenget.

I forbindelse med testing kan det brukes alternative drivstoff som ikke er i henhold til gjeldende standarder. Når motoren ikke har utstyr (ECU) for å kjenne igjen hvilket drivstoff som brukes, er det derfor opptil tekniske prøveinstans å bestemme hvordan testen skal gjennomføres. På grunn av økt interesse for å få typegodkjent alternative drivstoffer har Kommisjonen funnet det nødvendig å utarbeide krav for hvordan hamonisering av de ulike drivstoffene skal være. Ved bruk av alternativt drivstoff under PEMS-testing må det anvendes en korreksjonsfaktor for effekt for å bestemme det riktige dreiemomentet når det gjelder beregning av utslippene.

CEN-standarder for visse type dieselblandinger med fettsyremetylester (FAME) og parafinholdig diesel er oppdatert, og forordning 2018/932 inneholder derfor referanse til de nye standardene. Dersom fabrikanten tillater at motoren bruker drivstoff som ikke er i samsvar med kravene i direktiv 98/70 eller gjeldende CEN.standard, skal fabrikanten fastslå korreksjonsfaktoren for hvert brensel som brukes.

Merknader

EU-hjemmel:
Forordning (EU) 2018/932 er en endringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 290.

Gjeldende norsk lovgivning:
Forordning 2018/932 endrer spesifikt forordning 582/2011, som igjen er en endringsrettsakt til grunnforordningen for avgass (EF) nr. 595/2009. Sistnevnte er inntatt i forskrift av 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) § 3 og vedlegg 1, kravområde 41A.

Norsk gjennomføring:
Forskriftens § 3 og vedlegg 1 vil bli endret for å implementere forordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre adminstrative konskvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk forskrift. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget.

Vurdering
Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger
Norge har deltatt i arbeidsgrupper (TCMV, Brussel) i forbindelse med utarbeidelse av denne forordningen.

Status
Forordningen ble vedtatt den 29. juni 2018, ble publisert i EU-tidende den 2. juli 2018 og kom til anvendelse i EU fra 22. juli 2018.

Forordningen ble sendt på nasjonal høring den 3. september 2018, med frist 1. oktober 2018.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 26. oktober 2018, beslutning nr. 209/2018. Forordningen ble tatt inn i bilforskriften den 30. oktober 2018, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.