Produsent er ikke lenger forpliktet til å føre inn type-, parti- eller serienummer i ytelseserklæringen, noe som tydeliggjør at ytelseserklæringen skal utarbeides for hver produkttype (sett av representative ytelser til en byggevare), og ikke for enhver byggevare. Det er i tillegg ikke nødvendig for produsent å henvise til alle sertifikatene utstedt av teknisk kontrollorgan i forbindelse med dokumentasjon av byggevarers egenskaper.

Avklaring

Kommisjonens delegerte forordning inneholder klare instruksjoner for utforming av ytelseserklæringer, for å rydde av veien en rekke spørsmål knyttet til den opprinnelige malen for ytelseserklæringen. Det står nå utvetydig at produsenten ikke kan benytte en beregningsformel som brukere skal benytte for å angi byggevarens ytelser.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil ikke være særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av forordningen.

Det antas at rettsakten ikke får vesentlige negative konsekvenser for virksomheter. Tvert om er det rettsaktens formål å redusere den administrative byrden for byggevareprodusenter.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er en forordning og skal ”som sådan” gjøres til del av norsk rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. Rettsakten vil kreve endring i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal behandles av spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Kommisjonens delegerte forordning 574/2014 både forenkler malen for ytelseserklæringen og gir produsent mer fleksibilitet. Dette bidrar til å redusere den administrative byrden for byggevareprodusenter uten å svekke informasjonsverdien av ytelseserklæringene. I tillegg fastsetter Kommisjonens delegerte forordning klare instruksjoner for hvordan byggevareprodusentene skal fylle ut ytelseserklæringen for å gjøre det enklere for byggevareprodusentene å fylle ut ytelseserklæringen. Dette må sies å være i samsvar med norsk politikk om forenkling, fornying og forbedring.

Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.