• Grenseverdi for innhold av tungmetaller i mineralfôrmidler: Grenseverdiene som tidligere er fastsatt for innhold av arsen, fluor, bly og kvikksølv i fôrmiddelet kalsiumkarbonat er utvidet til også å gjelde for fôrmiddelet kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat der de opptrer sammen. De to forbindelsene opptrer sammen i de naturlige mineralkildene som benyttes til fôr, og det er logisk at grenseverdiene omfatter både kalsiumkarbonat og de to forbindelsene sammen. Dagens nivå for maksimumsinnhold av tungmetallene i kalsiumkarbonat er videreført for begge fôrmidlene.
• Grenseverdi for innhold av arsen i ulike kopperkilder i fôr: Dikopperklorid-trihydroksid, TBCC, er nylig godkjent som fôrtilsetningsstoff. I sin vurdering av forbindelsen har European Food Safety Authority (EFSA) uttalt at grenseverdien for innhold av arsen i TBCC, bør være den samme som i koppersulfat-pentahydrat og kopperkarbonat. De to sistnevnte er godkjent som fôrtilsetningsstoffer (kopperkilder) tidligere. Grenseverdien er 50 mg/kg, som også vil gjelde for TBCC.
• Grenseverdi for innhold av bly i leirmineraler: Natrolitt og klinoptilolitt er aktive substanser i to leirmineraler, natrolitt-fonolitt (E 567) og klinoptilolitt av vulkansk opprinnelse (E 566). Begge er godkjente fôrtilsetningsstoffer i den funksjonelle gruppen bindemidler. Det er derfor riktig å ha samme grenseverdi for innhold av bly i begge disse forbindelsene. Hittil har det bare vært fastsatt grenseverdi for blyinnhold i E 566. Grenseverdien for tillatt blyinnhold er nå fastsatt til å gjelde begge leirmineralene og er fortsatt på 60 mg/kg.
• Grenseverdi for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk: Endosulfan er et stoff brukt i plantevernmidler. Det er forbudt i EU, men er i bruk i andre deler av verden. Det kan forekomme som rester i vegetabilske fôrvarer og i miljøet, spesielt i vann. Det er satt svært lav grenseverdi for innhold i fôrvarer til akvatiske dyr. Grenseverdien er bestemt ut fra forekomsten av endosulfan i vannet fisk lever i og ikke tilført via fôr. Ved bruk av stadig større mengder vegetabilske fôrmidler i fiskefôr, ble EFSA bedt om en vurdering av grenseverdiene for endosulfan i fullfôr til fisk. EFSAs uttalelse viser at det ikke kan påvises noen uheldig effekt på laksefisk, om de får fôr som inneholder opp til 0,1 mg endosulfan/kg fôr når fisken holdes i merder (kommersielt fiskeoppdrett) og svært liten effekt om fisken holdes i kar. Det synes imidlertid som at andre fiskearter (Nil-talapia) som holdes i kar, påvirkes negativt av tilsvarende mengder endosulfan. Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er derfor hevet fra 0,005 mg/kg til 0,05 mg/kg, men den gjelder ikke fôr til andre fiskearter eller andre dyrearter. Dette medfører en mer bærekraftig produksjon av laksefisk i oppdrett, uten at det går ut over folkehelse eller dyrehelse, konkluderer EFSA.
• Grenseverdi for innhold av dioksiner i skalldyrmjøl: Skalldyrmjøl framstilles av rester fra næringsmiddelproduksjon, og brukes som fôrmiddel til akvariefisk. Analyser av fôrmiddelet viser at innholdet av dioksiner er noe høyere enn dagens grenseverdi. For å kunne utnytte skalldyrmjøl til fôr og redusere mengden matavfall, er grensen for tillatt dioksininnhold i skalldyrmjøl hevet noe. Det er vurdert ikke å være til skade for folkehelse eller dyrehelse. Grenseverdien er nå hevet fra 1,25 ng/kg til 1,75 ng/kg. I samsvar med grenseverdien er også tiltaksgrensen for dioksininnhold i skalldyrmjøl hevet.
• Grenseverdi for innhold av Ambrosiafrø i fôrmidler som skal males eller knuses: Det er tidligere fastsatt en grenseverdi for innhold av Ambrosiafrø i fôrmidler og fôrblandinger som inneholder umalt korn og frø, på 50 mg/kg. Grenseverdien er satt for å hindre spredning av Ambrosiaplanten da den både er et aggressivt ugras og kan framkalle allergi. Ved maling eller knusing av korn og frø, blir også Ambrosiafrøene knust, og da er de ikke spiredyktige og kan ikke spres. Det føyes derfor til som en fotnote ved grenseverdi-angivelsen, at bestemmelsen ikke gjelder for korn og frø som skal males eller knuses.
• Endringer i godkjenningen av to koksidiostatika, Diclazuril og Lasalocid natrium: Diclazuril er regodkjent som fôrtilsetningsstoff i samsvar med forordning (EF) nr. 1831/2003 (fôrtilsetningsstoff-forordningen) til bruk i fôr til slaktekalkun. Preparatet har også fått godkjent et nytt bruksområde, som tilsetningsstoff i fôr til perlehøner. Det medfører at fôr til slaktekalkun og perlehøner ikke lenger omfattes av den gruppen dyr der fôret har strengeste grense for innhold av diclazuril (non target feed), med grenseverdi for innhold på 0,003 mg diclazuril/kg fôr. De to artene er nå utelatt i den gruppen i forskriften. Lasalocid natrium har fått godkjent utvidet bruksområde som fôrtilsetningsstoff til fasaner, perlehøner, vaktler og åkerhøner, med unntak av de som holdes for eggproduksjon. Det medfører at det er satt grenseverdi for maksimumsinnhold av lasalocid natrium i fôr til de godkjente artene i den perioden fôret ikke skal inneholde koksidiostatika (tilbakeholdelsesperioden). Grensen er 1,25 mg lasalocid natrium/kg fôr.

Merknader

Rettslige konsekvenser:
Rettsakten medfører endringer i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften). Vedlegg 1 A Uønskede stoffer i fôrvarer vil inneholde endringene. Lasalocid natrium er et av de koksidiostatika som er godkjent i Norge, og endringene i grenser for største tillatte innhold tas inn i fôrvareforskrfiten. Diclazuril et av de koksidiostatika som ikke er godkjent i Norge. For å kunne kontrollere om innholdet av dette stoffet forekommer i fôrvarer, vil også disse grenseverdiene tas inn i fôrvareforskriften. Det samme vil gjelde for de andre ikke-godkjente koksidiostatika.

Norge har et generelt unntak fra EØS-avtalen for koksidiostatika i fôr. Det er en tilpasningstekst i EØS-avtalen, og den sier at Norge kan videreføre nasjonal lovgivning som gjaldt ved tiltredelsen av EØS-avtalen i 1994, for koksidiostatika i fôr. Ved ikrafttredelsen av EØS-avtalen gjaldt "Fôrvarebestemmelser" fastsatt av Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket (STIL), i 1987. Dette regelverket omfatter fem godkjente koksidiostatika. Regelverket er videreført, slik at det bare er de fem koksidiostatikaene som fortsatt er godkjent til bruk i Norge. Diclazuril er ikke blant disse.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Endringene i bestemmelsene om grenseverdi for visse tungmetaller i mineralfôrmidler og/eller fôrtilsetningsstoffer innebærer bare en opprydding og presisering av grenseverdier, som er felles for grupper fôrmidler/-fôrtilsetningsstoffer. Dette gjør presentasjonen av dem mer enhetlig, og enklere å forstå for brukerne.

Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt. Den medfører at vegetabilske proteinkilder i betydelig grad kan brukes i fiskefôr, til erstatning for animalske, som er betydelig dyrere og en knapp ressurs. Grenseverdien er satt ti ganger høyere, fra 0,005 mg/kg til 0,05 mg endosulfan/kg fôr. Men det er fortsatt mye å gå på, sammenlignet med forsøksresultatene som ikke viste noen effekt på fisken av 0,1 mg endosulfan/kg fullfôr. Grenseverdien for innhold av endosulfan i de fleste fôrmidler og fôrblandinger til landdyr er betydelig høyere, og er 0,1 mg/kg. Forslaget om å innføre denne grensen for fiskefôr også, fikk ikke Norge gjennomslag for i EU, selv om vi hadde gode argumenter og fikk støtte fra Island. Argumentet for ikke å heve grensen for fiskefôr, var miljømessige årsaker. Fôr som ikke spises og som inneholder endosulfan, blir i vannet, og det oppfattes som skadelig. Det kan også knyttes til at endosulfan som fisken tar opp fra vann, er toksisk, sammenlignet med det som tilføres i fôret. Mengdene som tas opp fra vann, vil imidlertid være svært små, som følge av fôr som ikke spises eller fiskens avføring. NIFES og FHL var gode støttespillere for Mattilsynet i denne saken, før og mens den var til behandling i Europakommisjonens faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer. For Mattilsynet får ikke endringen konsekvenser, da prøvetakings- og analysekostnader ikke avhenger av nivået for grenseverdiene.

Grenseverdien og tiltaksgrensen for dioksininnhold i skalldyrmjøl (brukes i fôr til akvariefisk) er ingen stor sak. Men for de få virksomhetene det gjelder, er det gunstig å kunne benytte dette fôrmidlet slik det forekommer i dag, samtidig som de utnytter et restprodukt. Ambrosiafrø kan være en forurensing i korn og frø, men planten finnes ikke i Norge (Norden). I de fleste tilfelle blir korn og frø malt eller knust/valset når de brukes til fôr, med unntak av fuglefrø. Det vil derfor være en stor innsparing for virksomhetene, når det ikke pålegges å prøveta aktuelle fôrpartier når en vet at korn/frø skal viderebehandles. Hvor store innsparingene blir, vil avhenge av hvilke fôrmidler det er, hvor de kommer fra og priser på analyser.

Grenseverdiene for innhold av koksidiostatika i fôr til dyr der de ikke skal forekomme, er noe endret. For fôr til dyrearter der koksidiostatika er godkjent brukt fram til tilbakeholdelsesfristen, er grenseverdiene på samme nivå for alle fjørfearter. I praksis kan derfor de som oppdretter de nevnte fjørfeartene bruke for som inneholder koksidiostatika. Siden det ikke produseres spesialfôr til fasan, vaktel, perlehøner og åkerhøner i Norge, får ikke bestemmelsen noen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivitet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.