Typegodkjenning for kjøretøyer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 678/2011 av 14. juli 2011 om erstatning av vedlegg II og endring av vedlegg IV, IX og XI til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF om fastsettelse av en ramme for godkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, deler og tekniske enheter til slike motorvogner (rammedirektiv
Commission Regulation (EU) No 678/2011 of 14 July 2011 replacing Annex II and amending Annexes IV, IX and XI to Directive 2007/46/EC of the European Parliament and of the Council establishing a framework for the approval of motor vehicles and their trailers, and of systems, components and separate technical units intended for such vehicles (Framework Directive
Norsk forskrift kunngjort 24.8.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2012)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) Nr. 678/2011 er en revisjon av direktiv 2007/46/EF og skal erstatte bilag II, samt endre bilag IV, IX, og XI. Bakgrunnen for nytt bilag II er å gjøre typegodkjenning av kjøretøy enklere, ettersom direktiv 2007/46/EF har utvidet kategorier kjøretøy som skal typegodkjennes. I forordningen er det innført nye kriterier for å forenkle avgjørelsen hvorvidt et kjøretøy skal klassifiseres som M eller N. I Bilag I i forordningen beskrives generelle definisjoner og bestemmelser. Videre er det i forordningen beskrevet hva som er ny type, variant og versjon av et kjøretøy. I forbindelse med EU-småserie typegodkjenning er det et bestemt antall kjøretøy som kan foreta denne form for typegodkjenninger hvert år. For å hindre at dette blir brukt i strid med hensikten er det i forordningen tydeliggjort hva som menes med type, variant, versjon innenfor de enkelte kjøretøygruppene. Disse kriterier er klarere enn det som fremgår av nåværende bilag II i direktiv 2007/46/EF.
Definisjoner i bilag I til denne forordningen:
pkt. 1 er definisjoner av sitteplass
pkt. 2 er definisjoner av antall sitteplasser. I pkt. 2.1. 5 er det presisert at når det i et kjøretøy er setefester for utagbare seter skal disse setene tas med i antall sitteplasser. Videre er det i 2.1.6. bestemt at område beregnet for rullestol skal anses som en sitteplass.
pkt. 2.2 definisjon av totalmasse
pkt. 2.3. definisjon av spesielt utstyr, hvor det er bestemt at dersom kjøretøyet ved godkjenning har fast utstyr som maskiner eller andre apparater blir kjøretøyene å anse som klasse N eller I
pkt. 3 Her er det bestemt at det er fabrikanten som er ansvarlig for å klassifisere kjøretøyer i en bestemt klasse. Alle kritieriene for vedkommende klasse kjøretøy må være oppfylt.
Del A av forordnigen inneholder kriterier for klassifisering av kjøretøyer:
pkt. 1 og 2 inneholder generelle kriterier for klassifisering av kjøretøy M, N, O , terrrengående kjøretøy, kjøretøy til spesiell bruk, terrenggående kjøretøy til spesiell bruk.
Pkt. 3 inneholder kriterier for å kunne betraktes som klasse N.
pkt. 3.2. beskriver at i rom hvor passasjerer befinner skal disse være fullstendig adskilt fra passasjerene.
pkt. 3.3. beskriver at dersom personer og gods transporteres i samme rom , skal det i lastearealet finnes sikringsutstyr for å feste lasten mot forskyving i forbindelse med bremsing, svinging o.l.
pkt. 3.4. inneholder definisjon og krav om at sikringsutstyr i kjøretøy inntil 7500 kg totalvekt, skal være i henhold til pkt. 3 og 4 i ISO standard 27956: 2009
pkt. 3.5 beskriver at antall sitteplasser i N1 kjøretøy ikke kan være mer enn 6 sitteplasser og 8 sitteplasser for N2 kjøretøy
pkt. 3.8 Inneholder spesifikke krav til N1- kjøretøy. Dersom et eller flere av disse kriteriene som er beskrevet ikke er oppfylt vil kjøretøyet bli å klassifisere som M1.
3.8.2.2. a) Innlasting av gods skal foretas gjenom bakdør, eller sidedør som er konstruert for formålet
b) Bakdør skal oppfylle følgende krav:
1. Dersom kjøretøyet bare er utstyrt med en seterad eller et førersete skal lastehøyden være minst 600 mm
2. Dersom kjøretøyet har to eller flere seterader skal lastehøyden være minst 800 mm og arealets åpning skal være minst 12 800 cm2.
c. Krav til lasteareal. Med lasteareal menes den del av kjøretøyet som befinner seg bak seterader eller førersetet.
1. Lastearealet skal hovedsakelig være plant.
2. Dersom kjøretøyet har en seterad skal lasterommets lengde være minst 40% av akselavstanden.
3.Dersom kjøretøyet er utstyrt med to eller flere seterader skal lasterommets lengde utgjøre minst 30% av akselavstanden.
Videre er det bestemt at dersom setene i bakerste seterad kan tas ut uten bruk av spesialverktøy, skal kravene til lasterommets lengde være oppfylt når alle seteradene er montert,
4. Når det gjelder krav til lasterommets lengde skal måling av godsrommet foretas når setene er i normal bruksposisjon.
Videre er det i etterfølgende punkter definisjoner av målemetoder.
Del B pkt. 1 t.o.m. pkt. 6 inneholder kriterier for kjøretøytyper, varianter og versjoner for de ulike kjøretøyklassene.
Pkt. 7 i del B beskriver felleskrav for alle kjøretøytyper. Der er det beskrevet at dersom et kjøretøy faller inn under flere klasser på grunn av totalvekt og antall sitteplasser eller begge deler,kan fabrikanten velge å bruke kriteriene fra enten den ene eller den andre kjøretøyklassen. Her er det i 7.1.1. eksemplifisertat dersom et kjøretøy A kan typegodkjennes som N1 og N2 (4,2 tonn) utfra totalvekten, kan de parametrene som er nevnt for N1 også brukes for kjøretøy som faller inn under klasse N2 (eller omvendt).
Videre kan et kjøretøy "B" som typegodkjennes som M1 og M2 ut fra antall sitteplasser (7+1 eller 10+1) og de parametrene som er nevnt i klasse M1 også brukes for kjøretøy i denne klasse i neste etappe av en etappevis typeodkjenning.
Del C inneholder definisjon av karosserier
I bilag II og III er det gjort endringer i direktiv 2007/46/EF bilag IV og XI vedrørende avskjermingssystemer. I bilag III er det foretatt endringer i direktiv 2007/46/EF bilag IX vedrørende plassering av aksler i forhold til teksten i typegodkjenningsdokumentet.
Merknader (Se også under punktet "status")
Forordningen endrer europarlaments - og rådsdirektiv (EF) nr. 2007/46/EF som er vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95. Norge stiller seg positivt til forordningen da den tydeliggjør hva som menes med type, variant og versjon innenfor de enkelte kjøretøygruppene. Det er videre positivt at forordningen innfører nye kriterier for å forenkle avgjørelsen av hvorvidt et kjøretøy skal klassifiseres som M eller N, noe som kan være klargjørende også i avgiftsmessig sammenheng. Forordningen vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for private eller for offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere forordningen i norsk regelverk. Herunder vil forordningen implementeres i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Norge har deltatt i arbeidsgrupper ved utarbeidelsen av forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 14. juli 2011, og trådte i kraft i EU den 4. august 2011.
Forordningen gjelder f.o.m. 29 oktober 2012 for nye typer kjøretøy som det er søkt om typegodkjenning for. Kravene i bilag II og i punkt 1 og 2 i bilag IV gjelder fra 9. april 2011. Uavhengig av det ovennevnte følger det av forordningens artikkel 3, punkt 3 at fabrikanten fra 4. august 2011 kan anvende enhver bestemmelse i forordningen.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte av 30. april 2012, beslutning nr. 81/2012. Kjøretøyforskriften ble sommeren 2012 avløst av ny forskrift av 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. Forskriften trådte i kraft 15. september 2012. Rettsakten er implementert i ny forskrift.
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) Nr. 678/2011 er en revisjon av direktiv 2007/46/EF og skal erstatte bilag II, samt endre bilag IV, IX, og XI. Bakgrunnen for nytt bilag II er å gjøre typegodkjenning av kjøretøy enklere, ettersom direktiv 2007/46/EF har utvidet kategorier kjøretøy som skal typegodkjennes. I forordningen er det innført nye kriterier for å forenkle avgjørelsen hvorvidt et kjøretøy skal klassifiseres som M eller N. I Bilag I i forordningen beskrives generelle definisjoner og bestemmelser. Videre er det i forordningen beskrevet hva som er ny type, variant og versjon av et kjøretøy. I forbindelse med EU-småserie typegodkjenning er det et bestemt antall kjøretøy som kan foreta denne form for typegodkjenninger hvert år. For å hindre at dette blir brukt i strid med hensikten er det i forordningen tydeliggjort hva som menes med type, variant, versjon innenfor de enkelte kjøretøygruppene. Disse kriterier er klarere enn det som fremgår av nåværende bilag II i direktiv 2007/46/EF.
Definisjoner i bilag I til denne forordningen:
pkt. 1 er definisjoner av sitteplass
pkt. 2 er definisjoner av antall sitteplasser. I pkt. 2.1. 5 er det presisert at når det i et kjøretøy er setefester for utagbare seter skal disse setene tas med i antall sitteplasser. Videre er det i 2.1.6. bestemt at område beregnet for rullestol skal anses som en sitteplass.
pkt. 2.2 definisjon av totalmasse
pkt. 2.3. definisjon av spesielt utstyr, hvor det er bestemt at dersom kjøretøyet ved godkjenning har fast utstyr som maskiner eller andre apparater blir kjøretøyene å anse som klasse N eller I
pkt. 3 Her er det bestemt at det er fabrikanten som er ansvarlig for å klassifisere kjøretøyer i en bestemt klasse. Alle kritieriene for vedkommende klasse kjøretøy må være oppfylt.
Del A av forordnigen inneholder kriterier for klassifisering av kjøretøyer:
pkt. 1 og 2 inneholder generelle kriterier for klassifisering av kjøretøy M, N, O , terrrengående kjøretøy, kjøretøy til spesiell bruk, terrenggående kjøretøy til spesiell bruk.
Pkt. 3 inneholder kriterier for å kunne betraktes som klasse N.
pkt. 3.2. beskriver at i rom hvor passasjerer befinner skal disse være fullstendig adskilt fra passasjerene.
pkt. 3.3. beskriver at dersom personer og gods transporteres i samme rom , skal det i lastearealet finnes sikringsutstyr for å feste lasten mot forskyving i forbindelse med bremsing, svinging o.l.
pkt. 3.4. inneholder definisjon og krav om at sikringsutstyr i kjøretøy inntil 7500 kg totalvekt, skal være i henhold til pkt. 3 og 4 i ISO standard 27956: 2009
pkt. 3.5 beskriver at antall sitteplasser i N1 kjøretøy ikke kan være mer enn 6 sitteplasser og 8 sitteplasser for N2 kjøretøy
pkt. 3.8 Inneholder spesifikke krav til N1- kjøretøy. Dersom et eller flere av disse kriteriene som er beskrevet ikke er oppfylt vil kjøretøyet bli å klassifisere som M1.
3.8.2.2. a) Innlasting av gods skal foretas gjenom bakdør, eller sidedør som er konstruert for formålet
b) Bakdør skal oppfylle følgende krav:
1. Dersom kjøretøyet bare er utstyrt med en seterad eller et førersete skal lastehøyden være minst 600 mm
2. Dersom kjøretøyet har to eller flere seterader skal lastehøyden være minst 800 mm og arealets åpning skal være minst 12 800 cm2.
c. Krav til lasteareal. Med lasteareal menes den del av kjøretøyet som befinner seg bak seterader eller førersetet.
1. Lastearealet skal hovedsakelig være plant.
2. Dersom kjøretøyet har en seterad skal lasterommets lengde være minst 40% av akselavstanden.
3.Dersom kjøretøyet er utstyrt med to eller flere seterader skal lasterommets lengde utgjøre minst 30% av akselavstanden.
Videre er det bestemt at dersom setene i bakerste seterad kan tas ut uten bruk av spesialverktøy, skal kravene til lasterommets lengde være oppfylt når alle seteradene er montert,
4. Når det gjelder krav til lasterommets lengde skal måling av godsrommet foretas når setene er i normal bruksposisjon.
Videre er det i etterfølgende punkter definisjoner av målemetoder.
Del B pkt. 1 t.o.m. pkt. 6 inneholder kriterier for kjøretøytyper, varianter og versjoner for de ulike kjøretøyklassene.
Pkt. 7 i del B beskriver felleskrav for alle kjøretøytyper. Der er det beskrevet at dersom et kjøretøy faller inn under flere klasser på grunn av totalvekt og antall sitteplasser eller begge deler,kan fabrikanten velge å bruke kriteriene fra enten den ene eller den andre kjøretøyklassen. Her er det i 7.1.1. eksemplifisertat dersom et kjøretøy A kan typegodkjennes som N1 og N2 (4,2 tonn) utfra totalvekten, kan de parametrene som er nevnt for N1 også brukes for kjøretøy som faller inn under klasse N2 (eller omvendt).
Videre kan et kjøretøy "B" som typegodkjennes som M1 og M2 ut fra antall sitteplasser (7+1 eller 10+1) og de parametrene som er nevnt i klasse M1 også brukes for kjøretøy i denne klasse i neste etappe av en etappevis typeodkjenning.
Del C inneholder definisjon av karosserier
I bilag II og III er det gjort endringer i direktiv 2007/46/EF bilag IV og XI vedrørende avskjermingssystemer. I bilag III er det foretatt endringer i direktiv 2007/46/EF bilag IX vedrørende plassering av aksler i forhold til teksten i typegodkjenningsdokumentet.
Merknader (Se også under punktet "status")
Forordningen endrer europarlaments - og rådsdirektiv (EF) nr. 2007/46/EF som er vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95. Norge stiller seg positivt til forordningen da den tydeliggjør hva som menes med type, variant og versjon innenfor de enkelte kjøretøygruppene. Det er videre positivt at forordningen innfører nye kriterier for å forenkle avgjørelsen av hvorvidt et kjøretøy skal klassifiseres som M eller N, noe som kan være klargjørende også i avgiftsmessig sammenheng. Forordningen vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for private eller for offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere forordningen i norsk regelverk. Herunder vil forordningen implementeres i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Norge har deltatt i arbeidsgrupper ved utarbeidelsen av forordningen.
Status
Forordningen ble vedtatt 14. juli 2011, og trådte i kraft i EU den 4. august 2011.
Forordningen gjelder f.o.m. 29 oktober 2012 for nye typer kjøretøy som det er søkt om typegodkjenning for. Kravene i bilag II og i punkt 1 og 2 i bilag IV gjelder fra 9. april 2011. Uavhengig av det ovennevnte følger det av forordningens artikkel 3, punkt 3 at fabrikanten fra 4. august 2011 kan anvende enhver bestemmelse i forordningen.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte av 30. april 2012, beslutning nr. 81/2012. Kjøretøyforskriften ble sommeren 2012 avløst av ny forskrift av 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. Forskriften trådte i kraft 15. september 2012. Rettsakten er implementert i ny forskrift.