Trygdeforordningen: endringsbestemmelser om refusjonsprosedyrer
Beslutning nr. S10 av 19. desember 2013 om overgangen fra forordning (EØF) nr. 1408/71 og nr. 574/72 til forordning (EF) nr. 883/2004 og nr. 987/2009 og anvendelsen av refusjonsprosedyrer
Decision No S10 of 19 December 2013 concerning the transition from Regulations (EEC) Nos 1408/71 and 574/72 to Regulations (EC) Nos 883/2004 and 987/2009 and the application of reimbursement procedures
EØS-komitebeslutning 25.02.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.01.2015)
Sammendrag av innhold
Artikkel 87 i forordning (EF) nr. 883/2004 og artiklene 64 nr. 7 og 93 til 97 i forordning (EF) nr. 587/2009 inneholder overgangsbestemmelser for anvendelsen av forordningene.
Beslutning nr. S10 avklarer hvilken medlemsstat som er henholdsvis debitor og kreditor i tilfeller der naturalytelser (helsetjenester) ble tildelt i henhold til forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72, men hvor refusjon av utgiftene til disse ytelsene (mellom statene) finner sted etter ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, som trådte i kraft 1. juni 2012 for EFTA-landene. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der kompetent stat for dekning av utgiftene er endret i henhold til de nye forordningene. Beslutning nr. S10 etablerer refusjonsprosedyrer og fastsetter tidsfrister knyttet til krav som skal fremmes og behandles for naturalytelser som ble tildelt i henhold til de tidligere forordningene. Dette gjelder både krav om rundsum og krav basert på faktiske utgifter. Norge har valgt refusjon på grunnlag av rundsum (faste beløp). Beslutning nr. S10 innebærer at Norge fortsatt etter 1. juni 2012 kan anvende reglene i forordning (EØF) nr. 574/72 til beregning av de faste beløpene.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Det er ikke behov for å endre eksisterende praksis fra norsk side for å oppfylle kravene som fremgår av beslutningen.
Rettslige konsekvenser
Beslutningen ble vedtatt av Den administrative kommisjon 19.desember 2013 med hjemmel i forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 72 bokstav om administrative spørsmål og tolkningsspørsmål. Beslutningen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Teksten er i følge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som "avtalepartene skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert EUs utenrikstjeneste 17. november 2014.
Sammendrag av innhold
Artikkel 87 i forordning (EF) nr. 883/2004 og artiklene 64 nr. 7 og 93 til 97 i forordning (EF) nr. 587/2009 inneholder overgangsbestemmelser for anvendelsen av forordningene.
Beslutning nr. S10 avklarer hvilken medlemsstat som er henholdsvis debitor og kreditor i tilfeller der naturalytelser (helsetjenester) ble tildelt i henhold til forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72, men hvor refusjon av utgiftene til disse ytelsene (mellom statene) finner sted etter ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, som trådte i kraft 1. juni 2012 for EFTA-landene. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der kompetent stat for dekning av utgiftene er endret i henhold til de nye forordningene. Beslutning nr. S10 etablerer refusjonsprosedyrer og fastsetter tidsfrister knyttet til krav som skal fremmes og behandles for naturalytelser som ble tildelt i henhold til de tidligere forordningene. Dette gjelder både krav om rundsum og krav basert på faktiske utgifter. Norge har valgt refusjon på grunnlag av rundsum (faste beløp). Beslutning nr. S10 innebærer at Norge fortsatt etter 1. juni 2012 kan anvende reglene i forordning (EØF) nr. 574/72 til beregning av de faste beløpene.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Det er ikke behov for å endre eksisterende praksis fra norsk side for å oppfylle kravene som fremgår av beslutningen.
Rettslige konsekvenser
Beslutningen ble vedtatt av Den administrative kommisjon 19.desember 2013 med hjemmel i forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 72 bokstav om administrative spørsmål og tolkningsspørsmål. Beslutningen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Teksten er i følge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som "avtalepartene skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert EUs utenrikstjeneste 17. november 2014.