Direktivet krever at pensjonsforetakene skal ha et godt system for styring og kontroll med virksomheten. Direktivet innfører krav om kontrollfunksjoner som en del av virksomhetsstyringen. Kontrollfunksjonene omfatter en risikostyringsfunksjon og en internrevisjonsfunksjon, og for pensjonsforetak som overtar forsikringsrisiko kreves også en aktuarfunksjon. Direktivet inneholder dessuten skjerpede krav til utkontraktering av tjenester. Videre skal pensjonsforetakets ledelse og kontrollfunksjoner oppfylle krav til faglige kvalifikasjoner og hederlig vandel. Pensjonsforetak skal også ha en forsvarlig avlønningsordning for ledelsen, kontrollfunksjoner og andre som har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil. Direktivet krever videre at foretakene skal gjennomføre en egenvurdering av risiko. Det stilles også utvidede og mer detaljerte krav til hvilken informasjon pensjonsforetak skal gi til medlemmer og potensielle medlemmer. Blant annet skal pensjonsforetakene utarbeide en pensjonsoversikt, som skal være et kortfattet dokument med sentral informasjon for hvert medlem av pensjonsordningen. Direktivet utvider dessuten gjeldende regulering av grensekryssende virksomhet i EØS-området til også å omfatte grensekryssende overdragelser av pensjonsordninger mellom pensjonsforetak. Søknaden, saksbehandlingsprossesen og momenter som kan inngå i de ulike tilsynsmyndighetenes vurderinger i forbindelse med grensekryssende overdragelser, er detaljert regulert.

Et prinsipp om forholdsmessighet går igjen i store deler av direktivet, og har som formål at regelverket til en viss grad skal kunne tilpasses virksomhetens kompleksitet. Direktivet åpner for at det i nasjonal rett kan gjøres unntak fra enkeltbestemmelser for pensjonsforetak som forvalter pensjonsordninger med mindre enn 100 medlemmer.

Merknader
Pensjonsforetak er i norsk rett regulert av finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter, herunder forskrift om pensjonsforetak.

Rettslige konsekvenser
Siden det reviderte tjenestepensjonsdirektivet viderefører flere bestemmelser fra tjenestepensjondirektivet, er store deler av direktivet allerede gjennomført i norsk rett. Det kreves imidlertid noen endringer og presiseringer i lov og forskrift for å gjennomføre de nye bestemmelsene i direktivet. Dette gjelder særlig de økte kravene til virksomhetsstyring og åpenhet. Finanstilsynet har i høringsnotat 31. januar 2019 foreslått ny forskrift om pensjonsforetak samt endringer i forsikringsvirksomhetsloven, finansforetaksloven, forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring), forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll, forskrift 5. juni 2015 nr. 613 om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet og finansforetaksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene i regelverket som stiller større krav til pensjonsforetakenes virksomhetsstyring mv. vil være mest utfordrende for de mindre pensjonskassene, men forholdsmessighetsprinsippet legger til rette for en tilpasset gjennomføring. Endringene kan medføre økte premier for administrasjon av pensjonsordninger i pensjonsforetak. Det er kostnader som arbeidsgivere må betale. Samtidig vil endringene i regelverket som gjelder forsvarlig virksomhetsstyring i pensjonsforetak og åpenhet kunne bidra til å gi arbeidstakere økt sikkerhet for fremtidig tjenestepensjon

De utvidede reglene om tilsyn i direktivet sammenfaller med gjeldende tilsynspraksis og forventes ikke å ha konsekvenser for Finanstilsynet. Finanstilsynet vil som følge av nye krav om kontrollfunksjoner og krav om meldeplikt ved utkontraktering motta flere løpende meldinger fra pensjonsforetakene om egnethet og avtaleinngåelser. Finanstilsynet anser imidlertid ikke at dette vil føre til at oppfølgningen av foretakene vil øke samlet sett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet antas å være EØS-relevant. Det trengs tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU 14. desember 2016. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Direktivet er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.

Departementet sendte 24. juni 2019 et høringsnotat datert 31. januar 2019 utarbeidet av Finanstilsynet på høring. Høringsnotatet inneholder forslag til gjennomføring av antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer direktivet i norsk rett. Høringsfristen er 24. oktober 2019.