Tildeling av klimakvoter til luftfartøysoperatører: justeringer
Kommisjonsbeslutning av 16. desember 2020 som instruerer sentraladministratoren om å legge inn i Den Europeiske Unions transaksjonslogg Belgia, Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Estland, Irland, Hellas, Spania, Frankrike, Kroatia, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Ungarn, Malta, Nederland, Norge, Østerrike, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Finland og Sverige sine nasjonale planer for vederlagsfri tildeling av klimakvoter til luftfartøysoperatører
Commission Decision of 16 December 2020 on instructing the central administrator to enter the national aviation allocation tables of Belgium, Bulgaria, Cyprus, Czechia, Denmark, Germany, Estonia, Ireland, Greece, Spain, France, Croatia, Iceland, Italy, Latvia, Lithuania, Luxembourg, Hungary, Malta, the Netherlands, Norway, Austria, Poland, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Finland and Sweden into the European Union Transaction Log
EØS-notat offentliggjort 17.2.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.2.2021)
Sammendrag av innhold
Det europeiske kvotesystemet omfatter utslipp av klimagasser fra luftfart. Regelverket, inkludert bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter, er harmonisert på EU-nivå. Beregningene av hvor mange kvoter de enkelte luftfartøysoperatørene gjøres av medlemsstatene, men godkjennes sentralt. Ansvaret for å administrere luftfartøysoperatørene som omfattes av systemet er fordelt mellom medlemsstatene i henhold til nærmere bestemte regler.
I henhold til klimakvotedirektivets artikkel 28a nr. 2 skulle medlemsstatene innen 1. september 2018 publisere antall kvoter som tildeles vederlagsfritt til luftfart i årene 2017-2023.
Med virkning fra 1.1.2021 skjer det to ting som påvirker tildelingen av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige luftfartøysoperatørene.
For det første blir det innført en lineær reduksjonsfaktor med virkning fra 2021. Reduksjonsfaktoren er på 2,2 prosent, og gjør at samlet antall kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatørene blir lavere for hvert år. Reduksjonsfaktoren gjør det nødvendig å nedjustere tildelingen av vederlagsfrie kvoter sammenlignet med oversikten over tildeling som ble publisert 1. september 2018.
For det andre trer Storbritannia ut av EUs kvotesystem med virkning fra 1.1.2021. Flyvninger til og fra lufthavner beliggende i Storbritannia omfattes dermed ikke lenger av EUs kvotesystem. Reduksjonen i kvotesystemets omfang gjør det nødvendig å justere den vederlagsfrie tildelingen tilsvarende. Dette krever også justeringer i oversikten fra 1. september 2018.
Gjennom rettsakten instrueres sentraladministratoren i klimakvoteregisteret om å laste opp i transaksjonsloggen (dvs. klimakvoteregisteret) den godkjente oversikten over tildelingsvedtak (nasjonale tildelingsplaner) for landene som omfattes av EUs kvotesystem for luftfart. Beslutningen innebærer med andre ord at endringene i tildeling får effekt for de kvotepliktige, som får redusert sin vederlagsfrie tildeling i samsvar med de godkjente nasjonale tildelingsplanene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten instruerer sentraladministratoren til å justere tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatørene som omfattes av det felleseuropeiske kvotesystemet, inkludert operatørene som administreres av Norge. Det er ikke behov for å gjennomføre regelverket i norsk rett da de rettslige effektene av kommisjonsbeslutningen utløses direkte av sentraladministratorens handlinger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Tildeling av vederlagsfrie kvoter har økonomiske konsekvenser for operatørene som omfattes av kvotesystemet. Nedjusteringen av tildelingen gjennom denne rettsakten er en konsekvens av Storbritannias uttreden av kvotesystemet og av at det gjennom annet regelverk er innført en årlig nedjusteringfaktor også for luftfart.
Av luftfartøysoperatørene som administreres av Norge er det Bristow Norway AS, CHC Helikopter Service, Norwegian Air Shuttle ASA, Sundt Air Mngt AS og Widerøes Flyveselskap AS som påvirkes av kommisjonsbeslutningen.
Rettsakten har ikke administrative konsekvenser da justeringen i tildelingen håndteres sentralt, av sentraladministratoren for klimakvoteregisteret.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren.
Vurdering
Norge deltar gjennom EØS-avtalen som en integrert del av EUs kvotesystem, og må dermed etterleve EUs klimakvoteregelverk. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 16. desember 2020. Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Det europeiske kvotesystemet omfatter utslipp av klimagasser fra luftfart. Regelverket, inkludert bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter, er harmonisert på EU-nivå. Beregningene av hvor mange kvoter de enkelte luftfartøysoperatørene gjøres av medlemsstatene, men godkjennes sentralt. Ansvaret for å administrere luftfartøysoperatørene som omfattes av systemet er fordelt mellom medlemsstatene i henhold til nærmere bestemte regler.
I henhold til klimakvotedirektivets artikkel 28a nr. 2 skulle medlemsstatene innen 1. september 2018 publisere antall kvoter som tildeles vederlagsfritt til luftfart i årene 2017-2023.
Med virkning fra 1.1.2021 skjer det to ting som påvirker tildelingen av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige luftfartøysoperatørene.
For det første blir det innført en lineær reduksjonsfaktor med virkning fra 2021. Reduksjonsfaktoren er på 2,2 prosent, og gjør at samlet antall kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatørene blir lavere for hvert år. Reduksjonsfaktoren gjør det nødvendig å nedjustere tildelingen av vederlagsfrie kvoter sammenlignet med oversikten over tildeling som ble publisert 1. september 2018.
For det andre trer Storbritannia ut av EUs kvotesystem med virkning fra 1.1.2021. Flyvninger til og fra lufthavner beliggende i Storbritannia omfattes dermed ikke lenger av EUs kvotesystem. Reduksjonen i kvotesystemets omfang gjør det nødvendig å justere den vederlagsfrie tildelingen tilsvarende. Dette krever også justeringer i oversikten fra 1. september 2018.
Gjennom rettsakten instrueres sentraladministratoren i klimakvoteregisteret om å laste opp i transaksjonsloggen (dvs. klimakvoteregisteret) den godkjente oversikten over tildelingsvedtak (nasjonale tildelingsplaner) for landene som omfattes av EUs kvotesystem for luftfart. Beslutningen innebærer med andre ord at endringene i tildeling får effekt for de kvotepliktige, som får redusert sin vederlagsfrie tildeling i samsvar med de godkjente nasjonale tildelingsplanene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten instruerer sentraladministratoren til å justere tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatørene som omfattes av det felleseuropeiske kvotesystemet, inkludert operatørene som administreres av Norge. Det er ikke behov for å gjennomføre regelverket i norsk rett da de rettslige effektene av kommisjonsbeslutningen utløses direkte av sentraladministratorens handlinger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Tildeling av vederlagsfrie kvoter har økonomiske konsekvenser for operatørene som omfattes av kvotesystemet. Nedjusteringen av tildelingen gjennom denne rettsakten er en konsekvens av Storbritannias uttreden av kvotesystemet og av at det gjennom annet regelverk er innført en årlig nedjusteringfaktor også for luftfart.
Av luftfartøysoperatørene som administreres av Norge er det Bristow Norway AS, CHC Helikopter Service, Norwegian Air Shuttle ASA, Sundt Air Mngt AS og Widerøes Flyveselskap AS som påvirkes av kommisjonsbeslutningen.
Rettsakten har ikke administrative konsekvenser da justeringen i tildelingen håndteres sentralt, av sentraladministratoren for klimakvoteregisteret.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren.
Vurdering
Norge deltar gjennom EØS-avtalen som en integrert del av EUs kvotesystem, og må dermed etterleve EUs klimakvoteregelverk. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 16. desember 2020. Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.