Det nye direktivet viderefører hovedlinjene om tekniske krav til fartøy på innlandsvannveier som følger i dag av direktiv 2006/87/EC. Det er likevel en endring når det gjelder utviklingen av standarder som fartøyene skal oppfylle for å få utstedt UINC. EU og CCNR har fra 22. mai 2013 inngått avtale om å etablere en felles komite for utvikling av felles standarder, slik at det blir enklere å opprettholde et regime for gjensidig anerkjennelse med harmoniserte krav til utslipp og sikkerhet og dermed like vilkår.

Direktivet gir Kommisjonen myndighet til å anerkjenne og trekke tilbake anerkjennelse av klasseselskaper knyttet til utstedelse av UINC-sertifkat. De prosessuelle endringene til hvordan direktivet oppdateres er i tråd med Lisboa-traktaten. Videre gis Kommisjonen myndighet til å fastsette unntak og tilleggskrav for enkelte fartøystyper eller enkelte soner, samt fastsette gjennomføringsrettsakter for å sikre lik implementering.

Merknader
Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere reglene i direktivet i sin nasjonale lovgivning. I direktiv 2006/87/EC var dette uttrykt i transposisjonsbestemmelsen, og en tilsvarende formulering var også en del av Kommisjonsforslaget som ble sendt til parlamentet og rådet, jf. KOM(2013) 622 artikkel 27. ESA vedtok i 1996 samme prosedyre som EU-kommisjonen ved å legge til grunn at EFTA-stater som ikke har innenlandske vannveier ikke er pålagt å implementere rettsaktene om innenlands vannveier. I det vedtatte direktiv 2016/1629/EU artikkel 37 om transposisjon har man derimot gått bort fra denne formuleringen, og i stedet er det i bestemmelsen som angir hvem direktivet retter seg mot (artikkel 40), uttrykkelig listet opp hvilke medlemsstater direktivet ikke gjelder for.

Sakkyndige instansers merknader
Reglene kan ha relevans for norske rederier og operatører som ønsker å utøve virksomhet på innlands vannveier i EU. Direktivet var sendt på høring til berørte hovedorganisasjoner. Ingen merknader ble mottatt.

Vurdering
Direktiv 2016/1629 anses relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen

Direktivet endrer utgangspunktet for gjennomføringsforpliktelsen. Hvor utgangspunktet tidligere var at det kun er stater som har innlands vannveier som har plikt til å gjennomføre forpliktelsene i sin nasjonale lovgivning, er utgangspunktet i direktiv 2016/1629/EU snudd til å gjelde alle medlemsstater foruten 11 navngitte stater. Hensikten og resultatet for EUs medlemsstater er det samme, men lovteknisk er dette en vesentlig endring. Verken generelle analogibetraktninger eller protokoll 1 til EØS-avtalen om horisontale tilpasninger kan sies å på en tilfredsstillende måte ivareta norsk posisjon slik reglene i direktivet nå er utformet. Det vil derfor være viktig å sikre en tilpasningstekst som klargjør at direktivet ikke gjelder for EFTA land, inkludert Norge, som ikke har innlands vannveier.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.