Det er i vegtrafikkloven ikke særlige bestemmelser som gir hjemmel til å pålegge kjøretøyfabrikantene å gjøre tilgjengelig teknisk informasjon til bruk i periodisk kjøretøykontroll, slik forordningen krever. Gjennomføring i norsk rett av forordningen medfører derfor behov for endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd. Rettsakten må derfor tas inn i EØS-avtalen med forbehold om konstitusjonelt samtykke etter EØS-avtalens art. 103. 

Forordningen er publisert i «Official Journal of the European Union» og trådte i kraft i EU 20. mai 2020, jf artikkel 7.
 

Virkeområde

Forordningen gjelder ved periodisk kontroll av alle kjøretøy som er registrert første gang i EU etter 20. mai 2018, jf. direktiv 2014/45 art. 2 (1). Forordningen henviser til de tekniske opplysningene som skal sjekkes ved en periodisk kontroll iht. direktiv 2014/45 bilag 1 pkt 3.

Krav stilt kjøretøyfabrikantene om tilgjengeliggjøring av tekniske data 

Forordningen art 4 slår fast kjøretøyfabrikantene skal gjøre de tekniske opplysningene som er fastsatt i bilaget til forordningen, tilgjengelig for kontrollformål. Disse opplysningene omhandler bl.a. teknisk informasjon om bremseutstyr, styring, sikt, lykter og elektrisk utstyr, aksler, hjul, dekk, sikkerhetsutstyr, avgassutstyr mv. Kjøretøyfabrikantene skal stille opplysningene til rådighet for kontrollorganene og relevante kompetente myndigheter på en ikke-diskriminerende, umiddelbart tilgjengelig, ubegrenset, rettidig og ensartet måte, jf. art.5.

Artikkel 5 og 6 regulerer hvordan og på hvilket format den tekniske informasjonen skal tilgjengeliggjøres: Opplysningene skal stilles til rådighet senest seks måneder etter at kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk. For kjøretøy som er tatt i bruk mellom 20. mai 2018 og 20. november 2019, er kjøretøyfabrikantene gitt unntak frem til 20. mai 2020 men tekniske opplysninger som nevnt i direktiv 2014/45 art. 5 (4) strekpunkt en, to og fem skal likevel fremlegges for kontrollorgan og relevante kompetente myndigheter på anmodning og uten opphold.

Fabrikanten skal videresende etterfølgende endringer i de tekniske opplysningene til kontrollorgan og relevante kompetente myndigheter så snart slike endringer er stilt til rådighet.

Fabrikanten skal videre utpeke et kontaktpunkt, som er ansvarlig for å gi adgang til kjøretøyenes tekniske opplysninger. Opplysninger om kontaktpunkt skal gjøres tilgjengelige på fabrikantens nettsider. Kontaktpunktet kan også være en representant for fabrikanten, typisk importøren i den aktuelle medlemsstaten.

Krav stilt til medlemslandene om å bistå kjøretøyfabrikantene

For å sikre at et kontrollorgan som anmoder om adgang til kjøretøys tekniske opplysninger, er godkjent, forplikter artikkel 5 medlemsstatene til å bistå kjøretøyfabrikantene med informasjon om dette, hvis det er relevant.

Krav til dataformat

Fabrikantene skal stille de tekniske opplysningene til rådighet på grunnlag av kjøretøyets understellsnummer i et «open source»- og strukturert dataformat etter fastlagte prosedyrer, jf. art. 6.

Artikkel 6 (2) oppstiller noen unntak fra kravene til dataformat når det gjelder kjøretøy med individuelle eller nasjonale godkjenninger, eller godkjenninger for små serier, jf. forordning (EU) nr. 167/2013, (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF, eller hvis fabrikanten ikke skal overholde bestemmelsene i forordning (EF) nr. 715/2007, (EU) nr. 167/2013 eller (EU) nr. 168/2013. Opplysningene skal likevel stilles til rådighet på en tilgjengelig og ensartet måte, slik at de kan behandles gjennom en rimelig innsats.

Artikkel 6 (3) regulerer tilfellene med trinnvis, blandet eller etappevis typegodkjenning, som omhandlet i forordning (EU) nr. 167/2013, (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF. Den fabrikanten som er ansvarlig for den aktuelle fremstillingsetappen er ansvarlig for å gi kjøretøyets tekniske opplysninger om et system, en komponent eller en separat teknisk enhet knyttet til denne etappen, videre til sluttfabrikanten. Sluttfabrikanten er ansvarlig for å gjøre de tekniske opplysningene om det ferdige kjøretøyet tilgjengelig for de kompetente myndighetene og kontrollorganene.

Merknader

Vegdirektoratet har deltatt i komitologikomiteen hvor rettsakten har vært diskutert.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området:

Reglene om periodisk kontroll av kjøretøy følger av direktiv 2014/45/EU som er gjennomført i norsk rett ved endringer i vegtrafikkloven, jf. § 19a, forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy av 13. mai 2009 nr. 591 og forskrift om opplæring i periodisk kontroll av kjøretøy av 22. mai 2018 nr. 741.

Forskrift om periodisk kontroll regulerer krav til kontrollorgan, kontrollører og til kontrollgjennomføringen, samt tilsynet og dets kompetanse mv. Gjeldende regelverk for periodisk kontroll har ikke regler rettet mot kjøretøyfabrikanter, Det er p.t. heller ikke slike fabrikanter i Norge.

Forskriften § 14 omhandler kravene til kontrollorgans kvalitetssystemers innhold. Bokstav e og f viser til kjøretøytekniske data til bruk i kontrollgjennomføringen:
« Kvalitetsstyringssystemet skal fastlegge og beskrive følgende områder:
(…)
e) Prosedyrer for ajourhold av kjøretøytekniske data og forskriftssamling som er nødvendig for å kunne gjennomføre kontrollen.

f) Tilgjengelighet til forskrifter og kjøretøytekniske data for personalet.»

Det er ikke stilt krav til hvor kontrollorgan skal hente tekniske opplysninger til bruk ved gjennomføringen av periodiske kontroller. Kontrollorganene får i dag i hovedsak tilgang til relevante opplysninger via virksomheter som selger sammenstillinger av slike tekniske opplysninger. 

Statens vegvesen har i dag en løsning på sine nettsider som viser alle godkjente kontrollorgan og verksteder. 

Rettslige konsekvenser

Pliktene forordningen pålegger kjøretøyfabrikanter til å tilgjengeliggjøre teknisk informasjon, vurderes å kreve lovforankring, se nærmere under "vurdering". På bakgrunn av dette tas det forbehold om konstitusjonelt samtykke etter EØS-avtalens art. 103.

Forordningens øvrige bestemmelser om kontrollorganenes rett til teknisk informasjon fra fabrikantene, kan innlemmes i norsk rett ved inkorporering i eksisterende bestemmelser i vegtrafikkloven og forskrift om periodisk kjøretøykontroll, som omhandler kontrollorgans oppgaver og øvrig myndighet

Forordningen åpner for en vurdering av nasjonale krav til bruk av de tekniske opplysningene, se nærmere under "økonomiske og administrative konsekvenser" og  "vurdering".

Forordningen fastsetter også at medlemsstatene må bistå kjøretøyfabrikantene med informasjon om kontrollorganet som anmoder om tilgang til teknisk informasjon, er godkjent. Statens vegvesen viser til at de har en løsning på sine nettsider der informasjon om godkjente kontrollorgan ligger åpent til bruk for publikum i tråd med offentleglova. Det legges i utgangspunktet til grunn at forordningens bestemmelser er ivaretatt på dette punktet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved gjennomføring av forordningen i norsk rett må det vurderes om det skal stilles et nasjonalt krav om bruk av de tekniske opplysningene i periodisk kontroll. Dette vil i så fall kunne føre til kostnader for kontrollorganene og eventuelt andre aktuelle myndigheter, med tanke på tilganger o.l.

Vegdirektoratet trekker frem mulig behov for en vurdering av om distribusjonen av disse tekniske opplysningene bør reguleres nasjonalt, herunder om det offentlige skal drifte noe slikt. Se merknader under "vurdering".

Vurdering

Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen gir medlemsstatene og kontrollorganene mulighet til å innhente oppdatert informasjon fra kjøretøyfabrikanten til bruk ved teknisk kontroll, som vil kunne bidra til bedre kvalitet på den periodiske kontrollen, og gjennom det styrke trafikksikkerhet, etterlevelsen av miljøkrav og forbrukerrettigheter.

Hjemmel

Når det gjelder kontrollorgans rett til teknisk informasjon fra fabrikantene, vurderer departementet at forordningens bestemmelser om dette kan innlemmes i norsk rett ved inkorporering i eksisterende bestemmelser i vegtrafikkloven, jf. § 19 a,  og forskrift om periodisk kjøretøykontroll, som omhandler kontrollorgans oppgaver og øvrig myndighet.

Når det gjelder pliktene forordningen pålegger kjøretøyfabrikanter om å tilgjengeliggjøre teknisk informasjon til kontrollformål, følger de klart av forordningen. Selv om forordningen ikke pålegger kontrollorganene å innhente slik informasjon, og selv om det ikke finnes kjøretøyfabrikanter nasjonalt, vurderer departementet at de relativt strenge kravene forordningen pålegger kjøretøyfabrikant til å tilgjengeliggjøre teknisk informasjon for kontrollorgan og kompetente myndigheter, krever lovforankring. Det vises herunder til at pliktene forordningen pålegger fabrikant, korresponderer med en tilsvarende rettighet for kontrollorganene.

Departementet viser til at vegtrafikkloven § 19a, som hjemler periodisk kontroll av kjøretøy, ikke åpner for en regulering av kjøretøyfabrikanter som pliktsubjekter eller åpner for å hjemle regulering av kontrollorgans myndighet til å kreve annet vurderingsgrunnlag for deres kontrollgjennomføring enn det som er tilgjengelig. Departementet kan heller ikke se at slikt hjemmelsgrunnlag kan utledes av vegtrafikklovens bestemmelser for øvrig: Aktuelle bestemmelser som knytter seg til fabrikant, omhandler i hovedsak krav som må oppfylles for at godkjenningsmyndigheten skal kunne godkjenne og registrere kjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 13, § 13b  § 14, § 15 og § 16,  ikke kjøretøyfabrikanters plikter ovenfor kontrollorgan. Departementet kan heller ikke se at slikt hjemmelsgrunnlag følger av annet lovverk.

Denne rettsakten må derfor tas inn i EØS-avtalen med forbehold om konstitusjonelt samtykke etter EØS-avtalens art. 103. 

Presumptivt bør krav til kjøretøyfabrikantene forankres i vegtrafikkloven, eksempelvis ved en tilføyelse om fabrikantens plikter ved kontroll. Vegdirektoratet viser til at en lovhjemmel også bør ta høyde for at tilgjengeliggjøring av informasjon etter all sannsynlighet vil bli tema for fremtidige EU-rettsakter på området. Dette vil bli vurdert i forbindelse med det videre arbeidet.

Vurdering av om det bør stilles nasjonale krav om bruk av de kjøretøytekniske opplysningene

Vegdirektoratet vurderer det som et godt tiltak at forordningen forplikter kjøretøyfabrikantene til å dele teknisk informasjon om kjøretøyene. Slik kjøretøyteknisk informasjon kan være svært nyttig å ha i kontrollsammenheng, særlig for tunge kjøretøy. I en tid der teknologien er i stadig og hyppig endring er det viktig med tilgjengelig og oppdatert informasjon for å kunne gjennomføre så riktige periodisk kontroller som mulig.

Vegdirektoratet viser likevel til at en periodisk kontroll er en «øyeblikkskontroll», som tar for seg tilstanden til kjøretøyet der og da og som ikke erstatter service og vedlikehold. "Under kontrollen kan man derfor til en viss grad tillate slitasje og «mangler» utover fabrikantens grenser. Fabrikantens slitasjegrenser må ofte sees i sammenheng med kjøretøyets serviceintervaller. En kontrollør bør derfor være oppmerksom på fabrikantens spesifikasjoner, men ikke utelukkende benytte dette i kontrolløyemed. Mange av kontrollmetodene innebærer en ren visuell kontroll, der måling ikke er mulig uten demontering. Kontrolløren skal ved mange av kontrollpunktene bedømme om avvik har betydning for trafikksikkerheten på kontrolltidspunktet. Ved feil/mangler som ikke utgjør en mangelmerknad der og da, bør kunden bli informert, fortrinnsvis skriftlig. Dette kan gjelde eksempelvis slitte bremseklosser som ikke utgjør en mangelmerknad på kontrolltidspunktet.

Vegdirektoratets vurdering er at det ikke bør stilles et nasjonalt krav om bruk av fabrikantenes kjøretøytekniske opplysninger, men at slik informasjon heller bør vurderes som et nytt og godt verktøy ved periodisk kontroll.  I forlengelsen av dette mener Vegdirektoratet at en organisert distribusjon av de tekniske opplysningene fortrinnsvis bør løses gjennom et internasjonalt samarbeid og/eller på initiativ fra private aktører eller kontrollorganene selv.

Status

Forordningen ble publisert i Official Journal of the European Union den 23. april 2019, og ble følgelig vedtatt den 20. mai 2019, tyve dager etter, se artikkel 7.