Svangerskapsdirektivet: arbeidsforhold og permisjon ved fødsel
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer direktiv 92/85/EF om iverksetting av tiltak som forbedrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer
Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Councilamending Council Directive 92/85/EEC on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently given birth or are breastfeeding
Progresjon
EØS-notat (nytt) offentliggjort 9.11.2010
I følge et EØS-notat fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som ble offentliggjort 9. november 2010, oppfyller norsk rett stort kravene i Europakommisjonens forslag til svangerskapsdirektiv i kraft av den lange norske stønadsperioden. Departementet viser imidlertid til at Europarlamentet har foreslått flere endringer som vil måtte føre til behov for endring i norsk lov for at Norge skal kunne tiltre direktivet. EU-retten skiller mellom fødselspermisjon og foreldrepermisjon. Sistnevnte er en individuell rett for arbeidstakere, både menn og kvinner, som reguleres av direktiv 96/34/EF.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2010, p.t. ikke tilgjengelig)
Sammendrag av innhold
Formålet med direktivforslaget er å bedre beskyttelsen for arbeidstakere som er gravide, som nylig har født eller som ammer. Det foreslås endringer i direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. Endringene skal bidra til en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. Forslaget utvider svangerskaps- og fødselspermisjonens minimumslengde. Forslagene går videre ut på å styrke oppsigelsesvernet for gravide og kvinner som nylig har blitt mødre, gi mødre rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter endt permisjon, sikre at mødre som er i eller tilbake fra barselpermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og pålegge arbeidsgivere å vurdere en slik anmodning. Det foreslås enkelte endringer i kvinners rett til økonomisk kompensasjon under permisjonen. Det skal også innføres regler om bevisbyrde, erstatning og forbud mot gjengjeldelse samt opprettelse av et likestillingsorgan, som tilsvarer reglene i de øvrige diskrimineringsdirektivene. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling. Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning svekkes.
Merknader
Begrepsbruk
Kvinners rett til fri fra arbeidet mot slutten av graviditeten og i den første perioden etter fødselen har tradisjonelt vært begrunnet med helsemessige hensyn. På engelsk benyttes begrepet "maternity leave" og på dansk begrepet "barselsorlov" for denne permisjonen. I arbeidsmiljøloven § 12-2 brukes "svangerskapspermisjon" om retten til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet mens § 12-4 benytter begrepet "fødselspermisjon" som betegnelse på den seks uker lange permisjonen mor skal ha umiddelbart etter fødselen. I foreldrepengeregelverket har de ukene som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor (3 uker før og 6 uker etter fødselen) ikke noen egen betegnelse. I fremstillingen her er begrepet "svangerskaps- og fødselspermisjon" benyttet. Innenfor EU-retten skilles det mellom "maternity leave" og "parental leave". Sistnevnte er en individuell rett for arbeidstakere, både menn og kvinner, jf. direktiv 2010/18/EF. For "maternity leave" gis det rett til økonomisk kompensasjon, mens "parental leave" utelukkende gir rett til fri. Foreldrepermisjonen er nå utvidet fra 3 til 4 måneder (KOM (2009) 410). Foreldrepermisjonen kommer i tillegg til fødselspermisjonen etter 92/85/EØF.
KOMMISJONENS FORSLAG AV 3. OKTOBER 2008 (KOM(2008)0637)
Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon
I direktivforslaget foreslås det å utvide svangerskaps- og fødselspermisjonen fra 14 til 18 uker sammenhengende permisjon. Det foreslås også at minst 6 av ukene skal tas ut etter fødselen og at kvinnen skal kunne bestemme om hun vil ta den frie delen av permisjonen (12 uker) før eller etter fødselen. Arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med fødsel er hjemlet i arbeidsmiljøloven (aml). I følge aml § 12-2 har arbeidstaker som er gravid rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, samt at mor skal ha permisjon i 6 uker umiddelbart etter fødselen (aml. § 12-4), med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. Foreldrene har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, inkludert permisjon under svangerskapet og umiddelbart etter fødselen. Norsk rett oppfyller således kravet om minst 18 ukers sammenhengende fødselspermisjon for mødre, og om uttak før/etter fødsel. Spørsmålet om rett til permisjon ligger for øvrig under Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig for arbeidsmiljøloven. Det framgår av art. 11 nr. 2 at kvinner skal sikres en økonomisk ytelse i forbindelse med svangerskaps- og fødselspermisjon. Rett til økonomisk ytelse under fødselspermisjon ivaretas i norsk rett av ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (foreldrepenger) jf. folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er i tråd med direktivforslaget. Det foreslås videre at den delen av permisjonen som tas ut før fødsel skal utvides med den tiden som måtte gå mellom termin og faktisk fødsel uten at den gjenværende delen av permisjonen reduseres. Etter arbeidsmiljøloven har foreldrene rett til til sammen 12 måneders permisjon, se ovenfor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke gir rett til lenger permisjon etter fødsel der barnet blir født etter termin, er mødre sikret permisjon langt over direktivets minimumskrav. Det samme gjelder rett til foreldrepenger etter folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er således i tråd med forslaget. Det foreslås at medlemslandene skal ta de nødvendige skritt for å sikre tilleggspermisjon ved premature fødsler, barn som blir innlagt i sykehus, barn med nedsatt funksjonsevne og flerbarnsfødsler. I norsk rett må arbeidsmiljølovens lange foreldrepermisjon samt retten til fri ved barns sykdom anses å ivareta dette. Når det gjelder rett til økonomisk ytelse, følger det av foreldrepengeregelverket at stønadsperioden forlenges ved flerbarnsfødsler. Etter folketrygdloven § 14-11 kan foreldrepengeperioden utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dette innebærer at foreldrene ikke må bruke av foreldrepengeperioden når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Det vil da foreligge rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10. De øvrige tilfellene som er nevnt (premature fødsler og barn med nedsatt funksjonsevne) reguleres ikke i foreldrepengeregelverket. Det må legges til grunn at hensynene som er nevnt i varetas av den lange stønadsperioden og at norsk rett således er i tråd med forslaget. Det foreslås at sykmelding på grunn av sykdom eller komplikasjoner i forbindelse med graviditet som inntreffer fire uker eller mer før nedkomst ikke skal påvirke fødselspermisjonens lengde. Verken retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven kapittel 12 eller retten til foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 påvirkes av om mor blir sykmeldt, og norsk rett må anses å være i tråd med forslaget.
Artikkel 10 Oppsigelsesvern
Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskaps- og fødselspermisjon. Det foreslås at arbeidsgiver ved oppsigelse innen seks måneder etter utgangen av svangerskaps- og fødselspermisjonen, pålegges å gi en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen Videre foreslås det å slå fast at mindre fordelaktig behandling av kvinner på grunn av graviditet eller svangerskaps- og fødselspermisjon jf. artikkel 8 skal anses som diskriminering jf. direktiv 2002/73/EC, endret ved direktiv 2006/54/EC. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon (aml. § 15-9) og likestillingslovens forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn (likestillingsloven § 3) ivaretar dette, og forslaget krever således ikke endringer i norsk rett.
Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen
Det foreslås at gravide eller ammende som blir ekskludert fra sitt arbeid fordi arbeidsgiver anser dem for ikke egnet til arbeidet, uten medisinske indikasjoner fra arbeidstaker, skal motta en ytelse tilsvarende full lønn fram til fødselspermisjonen starter. Etter norsk rett vil en slik situasjon anses som en usaklig oppsigelse, og det vil kunne foreligge rett til erstatning etter arbeidsmiljøloven § 15-12 eller etter likestillingsloven § 17. Det må legges til grunn at norsk rett er i tråd med forslaget selv om det ikke foreligger et slikt system for økonomisk kompensasjon som foreslått. Det foreslås å gi kvinnen rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, med betingelser som ikke er dårligere, og til å kunne nyte godt av enhver forbedring i arbeidsforhold hun ville hatt rett til i løpet av fraværet. Det følger av likestillingslovens forbud mot graviditetsdiskriminering at den som tar ut permisjon ikke skal få svekket stilling som følge av permisjonen jf. generalklausulen i likestillingsloven § 3. Norsk rett anses å være i tråd med forslaget. Det foreslås at beregningsreglene for økonomisk ytelse under svangerskaps- og fødselspermisjonen endres slik at godtgjørelsen skal anses tilstrekkelig dersom den garanterer inntekt tilsvarende siste månedslønn eller en gjennomsnittlig månedslønn opp til et tak bestemt av nasjonal lovgivning. Taket kan ikke være lavere enn ved sykepenger. Medlemsstaten kan fastsette lengden på perioden gjennomsnittlig månedslønn beregnes på grunnlag av. Norsk rett (folketrygdlovens kapittel 14) er i tråd med dette. Det foreslås et nytt punkt 5, som skal sikre at mødre som er i eller tilbake fra fødselspermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og at arbeidsgiver skal være pålagt å vurdere en slik anmodning. I norsk rett er dette ivaretatt i arbeidsmiljøloven (§ 10-2 andre til fjerde ledd)
Regler om bevisbyrde, vern mot oppsigelse, sanksjoner og likestillingsorgan
Det foreslås nye artikler om bevisbyrde (artikkel 12a), vern mot gjengjeldelse (artikkel 12b), sanksjoner (artikkel 12c) og likestillingsorgan (artikkel 12d). Tilsvarende regler finnes i andre likebehandlingsdirektiv, og norsk rett er i tråd med forslagene.
EUROPAPARLAMENTETS LOVGIVNINGSMESSIGE RESOLUSJON AV 20. OKTOBER 2010 (P7_TA(2010)0373)
Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling foreslo i mars 2010 endringer i Kommisjonens forslag, se A7-0032/2010. Teksten Europaparlamentet vedtok 20. oktober 2010 (P7_TA(2010)0373) ligger tett opp til forslaget fra Komitéen for kvinners rettigheter og likestilling. Den vedtatte teksten går vesentlig lenger enn Kommisjonens forslag. Den inneholder også flere endringsforslag. Nedenfor følger en kort gjennomgang av forslagene.
Artikkel 1 Formål
Europaparlamentet foreslår å ta inn et nytt avsnitt 1a, der hensynet til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for gravide, ammende og kvinner som nylig har født, tas inn som et formål med direktivet.
Artikkel 2 Definisjoner
Bestemmelsen definerer "gravid arbeidstaker", "arbeidstaker som nylig har født" og "arbeidstaker som ammer". I alle disse definisjonene, foreslår Europaparlamentet å ta inn en presisering om at direktivet skal omfatte arbeidstakere uavhengig av type kontrakt, inkludert arbeid i hjemmet (domestic work).
Artikkel 3 Retningslinjer
Bestemmelsen gjelder utarbeidelse av retningslinjer vedrørende reproduksjonsvern. Europaparlamentet foreslår å utvide målgruppen til å gjelde kvinnelige og mannlige arbeidstakere i tillegg til arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født.
Artikkel 4 Vurdering og informasjon
Bestemmelsen omhandler arbeidsgivers plikter når det gjelder arbeidsmiljø og beskyttelse av reproduktiv helse. Europaparlamentet foreslår bl.a. å utvide bestemmelsen til slik at arbeidsgiver skal vurdere risikoen for reproduktiv helse både for mannlige og kvinnelige arbeidstakere, og å sikre at de ansatte og/eller deres representanter får mulighet til å overvåke håndhevelsen av direktivet.
Artikkel 5 Oppfølging av vurderingen
Bestemmelsen gjelder bl.a. omplassering og tilrettelegging for gravide og ammende arbeidstakere. Europaparlamentet foreslår å styrke arbeidsgivers plikt til å tilpasse arbeidsforhold og/eller arbeidstid for gravide eller ammende ved at omplassering til annet arbeid bare skal kunne skje der tilpasning av arbeidstid og/eller arbeidsforhold ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Det foreslås videre at gravide eller ammende arbeidstakere bare skal kunne få permisjon fra arbeidet dersom omplassering til annet arbeid ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Etter gjeldende direktiv er kravene i disse situasjonene at det ikke må være teknisk og/eller objektivt mulig, eller ikke med rimelighet kunne kreves av tilstrekkelig godgjorte årsaker.
Artikkel 6 Tilfeller der eksponering er forbudt
Bestemmelsen omhandler forbud mot å pålegge gravide eller ammende visse arbeidsoppgaver som kan bringe helse eller sikkerhet i fare. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at gravide ikke skal kunne pålegges oppgaver som å bære eller løfte tungt, eller oppgaver som er farlige, utmattende eller medfører helserisiko.
Artikkel 7 Nattarbeid
Bestemmelsen sikrer at arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ikke pålegges nattarbeid. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at den også skal beskytte mot å bli pålagt overtid.
Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon
Europaparlamentet foreslår en rekke endringer i forhold til Kommisjonens forslag (jf. ovenfor).
Det foreslås å utvide permisjonen fra 14 til 20 uker.
Når det gjelder de siste 4 ukene av permisjonen, foreslås det at en ordning med familierelatert permisjon på nasjonalt nivå kan anses som svangerskaps- og fødselspermisjon etter svangerskapsdirektivet forutsatt at den nasjonale permisjonsordningen gir samme generell beskyttelse av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født, som svangerskapsdirektivet. Den totale permisjonslengden må overstige foreldrepermisjonen etter foreldrepermisjonsdirektivet (2010/18/EF), som er 4 måneder til hver av foreldrene.
Godtgjørelsen de siste 4 ukene skal ikke være lavere enn godtgjørelsen som framkommer i artikkel 11 (3) (100 prosent av siste/gjennomsnittlig månedslønn) eller gjennomsnittlig godtgjørelse for de 20 ukene med svangerskaps- og fødselspermisjon. Den gjennomsnittlige godtgjørelsen i de 20 ukene skal utgjøre minst 75 prosent av siste månedslønn ev. av gjennomsnittlig månedslønn beregnet i samsvar med nasjonal rett, underlagt ev. tak etter nasjonal rett. Stater som har svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 18 uker, kan bestemme at direktivets krav om 20 ukers permisjon er oppfylt ved fedrepermisjon på to uker med samme nivå på godtgjørelsen.
Videre foreslås det at svangerskaps- og fødselspermisjonen skal inkludere en obligatorisk, fullt betalt svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 6 uker etter fødselen. Dette skal ikke gå på bekostning av bestemmelser i nasjonal rett om obligatorisk permisjon før fødselen. Den 6 ukers obligatoriske permisjonen skal gjelde alle kvinnelige arbeidstakere uavhengig av antall arbeidede dager før fødselen. Den ansatte skal fritt kunne velge om de øvrige 14 ukene skal tas før og/eller etter fødselen, men bestemmelsen skal ikke gå på bekostning av eksisterende nasjonal lovgivning eller praksis som angir et maksimalt antall uker som kan tas før fødselen. Den obligatoriske perioden på 6 uker skal kunne deles med faren dersom paret ønsker det og det er i samsvar med nasjonal rett.
Det foreslås at arbeidstaker må melde ifra om når den ikke-obligatoriske delen av permisjonen skal tas ut innen en måned før permisjonen påbegynnes.
Ved flerbarnsfødsler foreslås det at den obligatoriske svangerskaps- og fødselspermisjonen skal økes for hvert barn i samsvar med nasjonal rett.
Det foreslås også fullt betalt tilleggspermisjon for mødre med funksjonsnedsettelse, minst 8 ukers utvidelse av svangerskaps- og fødselspermisjonen etter fødsel dersom barnet har funksjonsnedsettelse og en tilleggspermisjon på 6 uker ved dødfødsel. Videre skal medlemsstatene sikre særlige arbeidsforhold for å hjelpe foreldre med barn med funksjonsnedsettelse.
Det foreslås at medlemsstatene skal innføre egnede tiltak med tanke på forebygging av og økt informasjon om fødselsdepresjon.
Det foreslås å innføre minst 2 ukers sammenhengende, ikke overførbar, betalt fedrepermisjon til arbeidstakere med partner som nylig har fått barn. Permisjonen skal tas innenfor svangerskaps- og fødselspermisjonsperioden. Videre skal medlemsstatene sikre særskilt permisjon, inkludert den ubrukte delen av svangerskaps- og foreldrepermisjonen, for arbeidstaker der partner nylig har født men er død eller fysisk ute av stand til å ta seg av barnet.
Det foreslås at direktivets bestemmelse om svangerskaps- og fødselspermisjon og fedrepermisjon også skal gjelde ved adopsjon av barn under 12 måneder.
Artikkel 10 Oppsigelsesvern
Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskaps- og fødselspermisjon. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor.
Europaparlamentet foreslår en ytterligere styrking av oppsigelsesvernet for arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født (jf. artikkel 2). Det foreslås at oppsigelsesvernet skal gjelde minst 6 måneder etter at svangerskaps- og fødselspermisjonen er avsluttet. Oppsigelse i denne perioden skal være tilbørlig begrunnet skriftlig. Medlemsstatene skal også forby diskriminering av gravide i forbindelse med rekruttering. Medlemsstatene oppfordres til å innføre tiltak som sikrer at arbeidstakere kan velge å arbeide deltid i opp til 1 år med full beskyttelse mot oppsigelse, og rett til å komme tilbake til sin fulle stilling og lønn etter deltidsperioden.
Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen
Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor. I gjeldende direktivs artikkel 11 punkt 1 foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse". Det foreslås et nytt punkt 1a som gir arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født mulighet til å konsultere lege dersom hun blir ekskludert fra arbeidet fordi arbeidsgiver ikke anser henne for arbeidsdyktig. Hvis lege vurderer at kvinnen er i stand til å arbeide, må arbeidsgiver ansette henne som før, eller hun skal motta en utbetaling tilsvarende full lønn fram til hun påbegynner svangerskaps- og fødselspermisjonen.
Det foreslås et nytt punkt 1b som pålegger medlemsstatene å iverksette passende tiltak for å sikre gravide trygge arbeidsforhold.
I punkt 2b foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse".
Det foreslås et nytt punkt 2ba som gir arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon rett til eventuelle lønnsøkninger uten å måtte avbryte permisjonen for å kunne dra nytte av lønnsøkningen.
Det foreslås presiseringer i Kommisjonens forslag til nytt punkt 2c. Det presiseres at samme eller tilsvarende stilling innebærer samme lønn, stillingskategori og arbeidsoppgaver. Europaparlamentet foreslår også at arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon skal sikres mulighet til å drøfte hvilken innvirkning eventuelle omorganiseringer og omstruktureringer på arbeidsplassen vil ha for deres arbeidssituasjon og personlige situasjon.
Det foreslås et nytt punkt 2ca, om forbud mot forskjellsbehandling av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ved mulighet for etterutdanning og karriereutvikling.
Det foreslås et nytt punkt 2cb, som skal sikre at arbeidstakeres uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon ikke er til skade for deres pensjonsrettigheter. Uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon skal telle som arbeid når det gjelder pensjonsformål, og arbeidstakere må ikke få redusert sine pensjonsrettigheter på grunn av uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon.
Punkt 3 foreslås endret ved at arbeidstakere som tar ut svangerskaps- og fødselspermisjon skal motta en ytelse tilsvarende full lønn, dvs. 100 prosent av siste månedslønn eller gjennomsnittlig månedslønn. Kommisjonens forslag om tak for ytelsen er tatt ut. Etter norsk rett beregnes det ikke foreldrepenger av inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom det vedtas å fjerne medlemslandenes mulighet for tak for ytelsen, vil det antagelig gi behov for endring i norsk rett.
Nåværende punkt 4, som sier at medlemsstatene kan sette vilkår for ytelsen som skal betales under svangerskaps- og fødselspermisjonen, foreslås fjernet. Etter norske regler opptjenes rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter. Dersom det ikke lenger blir anledning til å ha denne type vilkår, vil det antagelig ha betydning for norsk rett.
Det foreslås å pålegge arbeidsgivere å sikre at arbeidstiden for gravide tar hensyn til behovet for vanlige og ekstraordinære medisinske kontroller.
Europaparlamentet legger også opp til at medlemsstatene skal oppmuntre arbeidsgivere til å etablere barnetilsynsfasiliteter for arbeidstakeres barn under 3 år.
Det foreslås en ny artikkel 11a som regulerer ammefri.
Det foreslås en ny artikkel 11b om aktivitetsplikt. I forslaget pålegges myndighetene å iverksette tiltak for at arbeidsgivere skal arbeide aktivt med å forebygge diskriminering av kvinner på bakgrunn av graviditet og uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon eller adopsjonspermisjon. Medlemsstatene pålegges å integrere av kjønnsperspektivet i sitt arbeid med lover, regler, politikk mv.
Artikkel 12 Beskyttelse av rettigheter
Europaparlamentet støtter ikke Kommisjonens forslag om ny artikkel 12a om regler om bevisbyrde. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor.
Europaparlamentet foreslår en ny bestemmelse om forebygging av diskriminering ved at medlemsstatene skal iverksette tiltak for å fremme dialog mellom sosiale partnere med tanke på å utvikle effektive tiltak mot diskriminering.
Europaparlamentet foreslår å inkludere vitner i Kommisjonens forslag til en ny artikkel 12b, som omhandler gjengjeldelse. I kommisjonens forslag til ny artikkel 12c, foreslår Europaparlamentet å ta ut formuleringen om at det ved utmåling av erstatning ikke kan settes en fast øvre grense for erstatningen.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av arbeidstakere, arbedisrett og MHMS den 26. oktober 2009. Det framkom ingen merknader til notatet.
Status
Europakommisjonen fremmet forslaget den 3. oktober 2008. Forslaget bygger på EF-traktatens artikkel 137 og artikkel 141. I Veikart for likestilling mellom kvinner og menn 2006-2010 som ble vedtatt mars 2006, forpliktet Kommisjonen seg til å gjennomgå gjeldende EU-likestillingslovgivning med tanke på å modernisere og om nødvendig omarbeide den. På sitt møte i mars 2006 understreket Det Europeiske Råd behovet for en bedre balanse mellom arbeid og privatliv for å oppnå økonomiskvekst, velstand og konkurranse og vedtok den europeiske likestillingspakt. I desember 2007oppfordret Rådet Kommisjonene til å evaluere bestemmelsene vedrørende en bedre balanse mellom arbeid og privatliv og eventuelle behov for forbedringer. I mars 2008 gjentok Det Europeiske Råd at det skal gjøres ekstra bestrebelser for å forene arbeidsliv om privat- og familieliv for både kvinner og menn. Europaparlamentet har gjentatte ganger uttalt at den gjeldende lovgivning vedrørende beskyttelse av gravide arbeidstakere og mulighetene for foreldrepermisjon skal forbedres, og at det skal settes i gang tiltak med sikte på en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. I sin beslutning 21. februar 2008 om den demografiske utvikling i Europa oppfordret Parlamentet eksempelvis medlemsstatene til å lære av "beste praksis" vedrørende fødsels- og svangerskapspermisjonens lengde. I sin beslutning av 27. september 2007 oppfordret Parlamentet medlemsstatene til å fordeleutgiftene til fødsels- og foreldrepermisjon jevnt for å sikre at kvinner ikke lenger utgjør en dyrere arbeidskraft enn menn. Parlamentet oppfordret videre medlemsstatene til, i samarbeid med arbeidslivets parter, å bekjempe forskjellsbehandling av gravide på arbeidsmarkedet og iverksette nødvendige tiltak for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for mødre. Flere medlemsland, blant annet Sverige, motsetter seg en forlengelse av permisjonen som er forbeholdt kvinner. Bakgrunnen for dette er at en er bekymret for at en utvidelse av permisjonen som er forbeholdt kvinne vil svekke fedres rett til foreldrepermisjon og påvirke kvinners situasjon på arbeidsmarkedet i negativ retning. Saken ble ikke behandlet i rådsmøte for arbeids- og sosialråden (EPSCO) 30.november 2009, ettersom Europaparlamentet ikke hadde gjennomført sin første gjennomlesning. Første gjennomlesning ble behandlet i møte i parlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling 23. februar 2010. Komitéen har foreslått flere endringer i kommisjonens forslag, og flere av disse går lengre enn kommisjonens forslag. Forslaget til Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling, A7-0032/2010, ble behandlet i plenum i parlamentet 20. oktober. Saken skal etter planen behandles i Rådet 6. desember 2010.
Sammendrag av innhold
Formålet med direktivforslaget er å bedre beskyttelsen for arbeidstakere som er gravide, som nylig har født eller som ammer. Det foreslås endringer i direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. Endringene skal bidra til en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. Forslaget utvider svangerskaps- og fødselspermisjonens minimumslengde. Forslagene går videre ut på å styrke oppsigelsesvernet for gravide og kvinner som nylig har blitt mødre, gi mødre rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter endt permisjon, sikre at mødre som er i eller tilbake fra barselpermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og pålegge arbeidsgivere å vurdere en slik anmodning. Det foreslås enkelte endringer i kvinners rett til økonomisk kompensasjon under permisjonen. Det skal også innføres regler om bevisbyrde, erstatning og forbud mot gjengjeldelse samt opprettelse av et likestillingsorgan, som tilsvarer reglene i de øvrige diskrimineringsdirektivene. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling. Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning svekkes.
Merknader
Begrepsbruk
Kvinners rett til fri fra arbeidet mot slutten av graviditeten og i den første perioden etter fødselen har tradisjonelt vært begrunnet med helsemessige hensyn. På engelsk benyttes begrepet "maternity leave" og på dansk begrepet "barselsorlov" for denne permisjonen. I arbeidsmiljøloven § 12-2 brukes "svangerskapspermisjon" om retten til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet mens § 12-4 benytter begrepet "fødselspermisjon" som betegnelse på den seks uker lange permisjonen mor skal ha umiddelbart etter fødselen. I foreldrepengeregelverket har de ukene som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor (3 uker før og 6 uker etter fødselen) ikke noen egen betegnelse. I fremstillingen her er begrepet "svangerskaps- og fødselspermisjon" benyttet. Innenfor EU-retten skilles det mellom "maternity leave" og "parental leave". Sistnevnte er en individuell rett for arbeidstakere, både menn og kvinner, jf. direktiv 2010/18/EF. For "maternity leave" gis det rett til økonomisk kompensasjon, mens "parental leave" utelukkende gir rett til fri. Foreldrepermisjonen er nå utvidet fra 3 til 4 måneder (KOM (2009) 410). Foreldrepermisjonen kommer i tillegg til fødselspermisjonen etter 92/85/EØF.
KOMMISJONENS FORSLAG AV 3. OKTOBER 2008 (KOM(2008)0637)
Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon
I direktivforslaget foreslås det å utvide svangerskaps- og fødselspermisjonen fra 14 til 18 uker sammenhengende permisjon. Det foreslås også at minst 6 av ukene skal tas ut etter fødselen og at kvinnen skal kunne bestemme om hun vil ta den frie delen av permisjonen (12 uker) før eller etter fødselen. Arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med fødsel er hjemlet i arbeidsmiljøloven (aml). I følge aml § 12-2 har arbeidstaker som er gravid rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, samt at mor skal ha permisjon i 6 uker umiddelbart etter fødselen (aml. § 12-4), med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. Foreldrene har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, inkludert permisjon under svangerskapet og umiddelbart etter fødselen. Norsk rett oppfyller således kravet om minst 18 ukers sammenhengende fødselspermisjon for mødre, og om uttak før/etter fødsel. Spørsmålet om rett til permisjon ligger for øvrig under Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig for arbeidsmiljøloven. Det framgår av art. 11 nr. 2 at kvinner skal sikres en økonomisk ytelse i forbindelse med svangerskaps- og fødselspermisjon. Rett til økonomisk ytelse under fødselspermisjon ivaretas i norsk rett av ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (foreldrepenger) jf. folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er i tråd med direktivforslaget. Det foreslås videre at den delen av permisjonen som tas ut før fødsel skal utvides med den tiden som måtte gå mellom termin og faktisk fødsel uten at den gjenværende delen av permisjonen reduseres. Etter arbeidsmiljøloven har foreldrene rett til til sammen 12 måneders permisjon, se ovenfor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke gir rett til lenger permisjon etter fødsel der barnet blir født etter termin, er mødre sikret permisjon langt over direktivets minimumskrav. Det samme gjelder rett til foreldrepenger etter folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er således i tråd med forslaget. Det foreslås at medlemslandene skal ta de nødvendige skritt for å sikre tilleggspermisjon ved premature fødsler, barn som blir innlagt i sykehus, barn med nedsatt funksjonsevne og flerbarnsfødsler. I norsk rett må arbeidsmiljølovens lange foreldrepermisjon samt retten til fri ved barns sykdom anses å ivareta dette. Når det gjelder rett til økonomisk ytelse, følger det av foreldrepengeregelverket at stønadsperioden forlenges ved flerbarnsfødsler. Etter folketrygdloven § 14-11 kan foreldrepengeperioden utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dette innebærer at foreldrene ikke må bruke av foreldrepengeperioden når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Det vil da foreligge rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10. De øvrige tilfellene som er nevnt (premature fødsler og barn med nedsatt funksjonsevne) reguleres ikke i foreldrepengeregelverket. Det må legges til grunn at hensynene som er nevnt i varetas av den lange stønadsperioden og at norsk rett således er i tråd med forslaget. Det foreslås at sykmelding på grunn av sykdom eller komplikasjoner i forbindelse med graviditet som inntreffer fire uker eller mer før nedkomst ikke skal påvirke fødselspermisjonens lengde. Verken retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven kapittel 12 eller retten til foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 påvirkes av om mor blir sykmeldt, og norsk rett må anses å være i tråd med forslaget.
Artikkel 10 Oppsigelsesvern
Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskaps- og fødselspermisjon. Det foreslås at arbeidsgiver ved oppsigelse innen seks måneder etter utgangen av svangerskaps- og fødselspermisjonen, pålegges å gi en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen Videre foreslås det å slå fast at mindre fordelaktig behandling av kvinner på grunn av graviditet eller svangerskaps- og fødselspermisjon jf. artikkel 8 skal anses som diskriminering jf. direktiv 2002/73/EC, endret ved direktiv 2006/54/EC. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon (aml. § 15-9) og likestillingslovens forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn (likestillingsloven § 3) ivaretar dette, og forslaget krever således ikke endringer i norsk rett.
Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen
Det foreslås at gravide eller ammende som blir ekskludert fra sitt arbeid fordi arbeidsgiver anser dem for ikke egnet til arbeidet, uten medisinske indikasjoner fra arbeidstaker, skal motta en ytelse tilsvarende full lønn fram til fødselspermisjonen starter. Etter norsk rett vil en slik situasjon anses som en usaklig oppsigelse, og det vil kunne foreligge rett til erstatning etter arbeidsmiljøloven § 15-12 eller etter likestillingsloven § 17. Det må legges til grunn at norsk rett er i tråd med forslaget selv om det ikke foreligger et slikt system for økonomisk kompensasjon som foreslått. Det foreslås å gi kvinnen rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, med betingelser som ikke er dårligere, og til å kunne nyte godt av enhver forbedring i arbeidsforhold hun ville hatt rett til i løpet av fraværet. Det følger av likestillingslovens forbud mot graviditetsdiskriminering at den som tar ut permisjon ikke skal få svekket stilling som følge av permisjonen jf. generalklausulen i likestillingsloven § 3. Norsk rett anses å være i tråd med forslaget. Det foreslås at beregningsreglene for økonomisk ytelse under svangerskaps- og fødselspermisjonen endres slik at godtgjørelsen skal anses tilstrekkelig dersom den garanterer inntekt tilsvarende siste månedslønn eller en gjennomsnittlig månedslønn opp til et tak bestemt av nasjonal lovgivning. Taket kan ikke være lavere enn ved sykepenger. Medlemsstaten kan fastsette lengden på perioden gjennomsnittlig månedslønn beregnes på grunnlag av. Norsk rett (folketrygdlovens kapittel 14) er i tråd med dette. Det foreslås et nytt punkt 5, som skal sikre at mødre som er i eller tilbake fra fødselspermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og at arbeidsgiver skal være pålagt å vurdere en slik anmodning. I norsk rett er dette ivaretatt i arbeidsmiljøloven (§ 10-2 andre til fjerde ledd)
Regler om bevisbyrde, vern mot oppsigelse, sanksjoner og likestillingsorgan
Det foreslås nye artikler om bevisbyrde (artikkel 12a), vern mot gjengjeldelse (artikkel 12b), sanksjoner (artikkel 12c) og likestillingsorgan (artikkel 12d). Tilsvarende regler finnes i andre likebehandlingsdirektiv, og norsk rett er i tråd med forslagene.
EUROPAPARLAMENTETS LOVGIVNINGSMESSIGE RESOLUSJON AV 20. OKTOBER 2010 (P7_TA(2010)0373)
Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling foreslo i mars 2010 endringer i Kommisjonens forslag, se A7-0032/2010. Teksten Europaparlamentet vedtok 20. oktober 2010 (P7_TA(2010)0373) ligger tett opp til forslaget fra Komitéen for kvinners rettigheter og likestilling. Den vedtatte teksten går vesentlig lenger enn Kommisjonens forslag. Den inneholder også flere endringsforslag. Nedenfor følger en kort gjennomgang av forslagene.
Artikkel 1 Formål
Europaparlamentet foreslår å ta inn et nytt avsnitt 1a, der hensynet til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for gravide, ammende og kvinner som nylig har født, tas inn som et formål med direktivet.
Artikkel 2 Definisjoner
Bestemmelsen definerer "gravid arbeidstaker", "arbeidstaker som nylig har født" og "arbeidstaker som ammer". I alle disse definisjonene, foreslår Europaparlamentet å ta inn en presisering om at direktivet skal omfatte arbeidstakere uavhengig av type kontrakt, inkludert arbeid i hjemmet (domestic work).
Artikkel 3 Retningslinjer
Bestemmelsen gjelder utarbeidelse av retningslinjer vedrørende reproduksjonsvern. Europaparlamentet foreslår å utvide målgruppen til å gjelde kvinnelige og mannlige arbeidstakere i tillegg til arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født.
Artikkel 4 Vurdering og informasjon
Bestemmelsen omhandler arbeidsgivers plikter når det gjelder arbeidsmiljø og beskyttelse av reproduktiv helse. Europaparlamentet foreslår bl.a. å utvide bestemmelsen til slik at arbeidsgiver skal vurdere risikoen for reproduktiv helse både for mannlige og kvinnelige arbeidstakere, og å sikre at de ansatte og/eller deres representanter får mulighet til å overvåke håndhevelsen av direktivet.
Artikkel 5 Oppfølging av vurderingen
Bestemmelsen gjelder bl.a. omplassering og tilrettelegging for gravide og ammende arbeidstakere. Europaparlamentet foreslår å styrke arbeidsgivers plikt til å tilpasse arbeidsforhold og/eller arbeidstid for gravide eller ammende ved at omplassering til annet arbeid bare skal kunne skje der tilpasning av arbeidstid og/eller arbeidsforhold ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Det foreslås videre at gravide eller ammende arbeidstakere bare skal kunne få permisjon fra arbeidet dersom omplassering til annet arbeid ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Etter gjeldende direktiv er kravene i disse situasjonene at det ikke må være teknisk og/eller objektivt mulig, eller ikke med rimelighet kunne kreves av tilstrekkelig godgjorte årsaker.
Artikkel 6 Tilfeller der eksponering er forbudt
Bestemmelsen omhandler forbud mot å pålegge gravide eller ammende visse arbeidsoppgaver som kan bringe helse eller sikkerhet i fare. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at gravide ikke skal kunne pålegges oppgaver som å bære eller løfte tungt, eller oppgaver som er farlige, utmattende eller medfører helserisiko.
Artikkel 7 Nattarbeid
Bestemmelsen sikrer at arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ikke pålegges nattarbeid. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at den også skal beskytte mot å bli pålagt overtid.
Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon
Europaparlamentet foreslår en rekke endringer i forhold til Kommisjonens forslag (jf. ovenfor).
Det foreslås å utvide permisjonen fra 14 til 20 uker.
Når det gjelder de siste 4 ukene av permisjonen, foreslås det at en ordning med familierelatert permisjon på nasjonalt nivå kan anses som svangerskaps- og fødselspermisjon etter svangerskapsdirektivet forutsatt at den nasjonale permisjonsordningen gir samme generell beskyttelse av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født, som svangerskapsdirektivet. Den totale permisjonslengden må overstige foreldrepermisjonen etter foreldrepermisjonsdirektivet (2010/18/EF), som er 4 måneder til hver av foreldrene.
Godtgjørelsen de siste 4 ukene skal ikke være lavere enn godtgjørelsen som framkommer i artikkel 11 (3) (100 prosent av siste/gjennomsnittlig månedslønn) eller gjennomsnittlig godtgjørelse for de 20 ukene med svangerskaps- og fødselspermisjon. Den gjennomsnittlige godtgjørelsen i de 20 ukene skal utgjøre minst 75 prosent av siste månedslønn ev. av gjennomsnittlig månedslønn beregnet i samsvar med nasjonal rett, underlagt ev. tak etter nasjonal rett. Stater som har svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 18 uker, kan bestemme at direktivets krav om 20 ukers permisjon er oppfylt ved fedrepermisjon på to uker med samme nivå på godtgjørelsen.
Videre foreslås det at svangerskaps- og fødselspermisjonen skal inkludere en obligatorisk, fullt betalt svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 6 uker etter fødselen. Dette skal ikke gå på bekostning av bestemmelser i nasjonal rett om obligatorisk permisjon før fødselen. Den 6 ukers obligatoriske permisjonen skal gjelde alle kvinnelige arbeidstakere uavhengig av antall arbeidede dager før fødselen. Den ansatte skal fritt kunne velge om de øvrige 14 ukene skal tas før og/eller etter fødselen, men bestemmelsen skal ikke gå på bekostning av eksisterende nasjonal lovgivning eller praksis som angir et maksimalt antall uker som kan tas før fødselen. Den obligatoriske perioden på 6 uker skal kunne deles med faren dersom paret ønsker det og det er i samsvar med nasjonal rett.
Det foreslås at arbeidstaker må melde ifra om når den ikke-obligatoriske delen av permisjonen skal tas ut innen en måned før permisjonen påbegynnes.
Ved flerbarnsfødsler foreslås det at den obligatoriske svangerskaps- og fødselspermisjonen skal økes for hvert barn i samsvar med nasjonal rett.
Det foreslås også fullt betalt tilleggspermisjon for mødre med funksjonsnedsettelse, minst 8 ukers utvidelse av svangerskaps- og fødselspermisjonen etter fødsel dersom barnet har funksjonsnedsettelse og en tilleggspermisjon på 6 uker ved dødfødsel. Videre skal medlemsstatene sikre særlige arbeidsforhold for å hjelpe foreldre med barn med funksjonsnedsettelse.
Det foreslås at medlemsstatene skal innføre egnede tiltak med tanke på forebygging av og økt informasjon om fødselsdepresjon.
Det foreslås å innføre minst 2 ukers sammenhengende, ikke overførbar, betalt fedrepermisjon til arbeidstakere med partner som nylig har fått barn. Permisjonen skal tas innenfor svangerskaps- og fødselspermisjonsperioden. Videre skal medlemsstatene sikre særskilt permisjon, inkludert den ubrukte delen av svangerskaps- og foreldrepermisjonen, for arbeidstaker der partner nylig har født men er død eller fysisk ute av stand til å ta seg av barnet.
Det foreslås at direktivets bestemmelse om svangerskaps- og fødselspermisjon og fedrepermisjon også skal gjelde ved adopsjon av barn under 12 måneder.
Artikkel 10 Oppsigelsesvern
Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskaps- og fødselspermisjon. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor.
Europaparlamentet foreslår en ytterligere styrking av oppsigelsesvernet for arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født (jf. artikkel 2). Det foreslås at oppsigelsesvernet skal gjelde minst 6 måneder etter at svangerskaps- og fødselspermisjonen er avsluttet. Oppsigelse i denne perioden skal være tilbørlig begrunnet skriftlig. Medlemsstatene skal også forby diskriminering av gravide i forbindelse med rekruttering. Medlemsstatene oppfordres til å innføre tiltak som sikrer at arbeidstakere kan velge å arbeide deltid i opp til 1 år med full beskyttelse mot oppsigelse, og rett til å komme tilbake til sin fulle stilling og lønn etter deltidsperioden.
Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen
Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor. I gjeldende direktivs artikkel 11 punkt 1 foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse". Det foreslås et nytt punkt 1a som gir arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født mulighet til å konsultere lege dersom hun blir ekskludert fra arbeidet fordi arbeidsgiver ikke anser henne for arbeidsdyktig. Hvis lege vurderer at kvinnen er i stand til å arbeide, må arbeidsgiver ansette henne som før, eller hun skal motta en utbetaling tilsvarende full lønn fram til hun påbegynner svangerskaps- og fødselspermisjonen.
Det foreslås et nytt punkt 1b som pålegger medlemsstatene å iverksette passende tiltak for å sikre gravide trygge arbeidsforhold.
I punkt 2b foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse".
Det foreslås et nytt punkt 2ba som gir arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon rett til eventuelle lønnsøkninger uten å måtte avbryte permisjonen for å kunne dra nytte av lønnsøkningen.
Det foreslås presiseringer i Kommisjonens forslag til nytt punkt 2c. Det presiseres at samme eller tilsvarende stilling innebærer samme lønn, stillingskategori og arbeidsoppgaver. Europaparlamentet foreslår også at arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon skal sikres mulighet til å drøfte hvilken innvirkning eventuelle omorganiseringer og omstruktureringer på arbeidsplassen vil ha for deres arbeidssituasjon og personlige situasjon.
Det foreslås et nytt punkt 2ca, om forbud mot forskjellsbehandling av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ved mulighet for etterutdanning og karriereutvikling.
Det foreslås et nytt punkt 2cb, som skal sikre at arbeidstakeres uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon ikke er til skade for deres pensjonsrettigheter. Uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon skal telle som arbeid når det gjelder pensjonsformål, og arbeidstakere må ikke få redusert sine pensjonsrettigheter på grunn av uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon.
Punkt 3 foreslås endret ved at arbeidstakere som tar ut svangerskaps- og fødselspermisjon skal motta en ytelse tilsvarende full lønn, dvs. 100 prosent av siste månedslønn eller gjennomsnittlig månedslønn. Kommisjonens forslag om tak for ytelsen er tatt ut. Etter norsk rett beregnes det ikke foreldrepenger av inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom det vedtas å fjerne medlemslandenes mulighet for tak for ytelsen, vil det antagelig gi behov for endring i norsk rett.
Nåværende punkt 4, som sier at medlemsstatene kan sette vilkår for ytelsen som skal betales under svangerskaps- og fødselspermisjonen, foreslås fjernet. Etter norske regler opptjenes rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter. Dersom det ikke lenger blir anledning til å ha denne type vilkår, vil det antagelig ha betydning for norsk rett.
Det foreslås å pålegge arbeidsgivere å sikre at arbeidstiden for gravide tar hensyn til behovet for vanlige og ekstraordinære medisinske kontroller.
Europaparlamentet legger også opp til at medlemsstatene skal oppmuntre arbeidsgivere til å etablere barnetilsynsfasiliteter for arbeidstakeres barn under 3 år.
Det foreslås en ny artikkel 11a som regulerer ammefri.
Det foreslås en ny artikkel 11b om aktivitetsplikt. I forslaget pålegges myndighetene å iverksette tiltak for at arbeidsgivere skal arbeide aktivt med å forebygge diskriminering av kvinner på bakgrunn av graviditet og uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon eller adopsjonspermisjon. Medlemsstatene pålegges å integrere av kjønnsperspektivet i sitt arbeid med lover, regler, politikk mv.
Artikkel 12 Beskyttelse av rettigheter
Europaparlamentet støtter ikke Kommisjonens forslag om ny artikkel 12a om regler om bevisbyrde. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor.
Europaparlamentet foreslår en ny bestemmelse om forebygging av diskriminering ved at medlemsstatene skal iverksette tiltak for å fremme dialog mellom sosiale partnere med tanke på å utvikle effektive tiltak mot diskriminering.
Europaparlamentet foreslår å inkludere vitner i Kommisjonens forslag til en ny artikkel 12b, som omhandler gjengjeldelse. I kommisjonens forslag til ny artikkel 12c, foreslår Europaparlamentet å ta ut formuleringen om at det ved utmåling av erstatning ikke kan settes en fast øvre grense for erstatningen.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av arbeidstakere, arbedisrett og MHMS den 26. oktober 2009. Det framkom ingen merknader til notatet.
Status
Europakommisjonen fremmet forslaget den 3. oktober 2008. Forslaget bygger på EF-traktatens artikkel 137 og artikkel 141. I Veikart for likestilling mellom kvinner og menn 2006-2010 som ble vedtatt mars 2006, forpliktet Kommisjonen seg til å gjennomgå gjeldende EU-likestillingslovgivning med tanke på å modernisere og om nødvendig omarbeide den. På sitt møte i mars 2006 understreket Det Europeiske Råd behovet for en bedre balanse mellom arbeid og privatliv for å oppnå økonomiskvekst, velstand og konkurranse og vedtok den europeiske likestillingspakt. I desember 2007oppfordret Rådet Kommisjonene til å evaluere bestemmelsene vedrørende en bedre balanse mellom arbeid og privatliv og eventuelle behov for forbedringer. I mars 2008 gjentok Det Europeiske Råd at det skal gjøres ekstra bestrebelser for å forene arbeidsliv om privat- og familieliv for både kvinner og menn. Europaparlamentet har gjentatte ganger uttalt at den gjeldende lovgivning vedrørende beskyttelse av gravide arbeidstakere og mulighetene for foreldrepermisjon skal forbedres, og at det skal settes i gang tiltak med sikte på en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. I sin beslutning 21. februar 2008 om den demografiske utvikling i Europa oppfordret Parlamentet eksempelvis medlemsstatene til å lære av "beste praksis" vedrørende fødsels- og svangerskapspermisjonens lengde. I sin beslutning av 27. september 2007 oppfordret Parlamentet medlemsstatene til å fordeleutgiftene til fødsels- og foreldrepermisjon jevnt for å sikre at kvinner ikke lenger utgjør en dyrere arbeidskraft enn menn. Parlamentet oppfordret videre medlemsstatene til, i samarbeid med arbeidslivets parter, å bekjempe forskjellsbehandling av gravide på arbeidsmarkedet og iverksette nødvendige tiltak for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for mødre. Flere medlemsland, blant annet Sverige, motsetter seg en forlengelse av permisjonen som er forbeholdt kvinner. Bakgrunnen for dette er at en er bekymret for at en utvidelse av permisjonen som er forbeholdt kvinne vil svekke fedres rett til foreldrepermisjon og påvirke kvinners situasjon på arbeidsmarkedet i negativ retning. Saken ble ikke behandlet i rådsmøte for arbeids- og sosialråden (EPSCO) 30.november 2009, ettersom Europaparlamentet ikke hadde gjennomført sin første gjennomlesning. Første gjennomlesning ble behandlet i møte i parlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling 23. februar 2010. Komitéen har foreslått flere endringer i kommisjonens forslag, og flere av disse går lengre enn kommisjonens forslag. Forslaget til Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling, A7-0032/2010, ble behandlet i plenum i parlamentet 20. oktober. Saken skal etter planen behandles i Rådet 6. desember 2010.