BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.2.2017)

Sammendrag av innhold
6. oktober 2015 fattet EU-domstolen sin avgjørelse i sak c-362/14 Maximillian Schrems v Data Protection Commissioner. Dommen slo fast at flere av vilkårene i Komisjonens ulike beslutninger om overføring av personopplysninger til tredjeland ikke var i samsvar med overordnet regelverk, herunder Charter of Fundamental Rights of the European Union. Blant annet ble det slått fast at bestemmelsene i artikkel 3 i den tidligere Safe Harbor-avtalen mellom EU og USA om overføring av personopplysninger til USA (2000/520/EC) ikke var i samsvar med charteret. Denne bestemmelsern begrenset de nasjonale tilsynsmyndighetens kompetanse til å gripe inn overfor bestemte overføringer av personopplysninger. Safe Harbor-avtalen ble, som følge av dommen, i sin helhet erstattet av Privacy Shield-rammeverket 12. juli 2016.

Bestemmelser som tilsvarer Safe Harbor-avtalens artikkel 3 finnes også i kommisjonsbeslutning 2001/497 om overføring av personopplysninger til tredjeland og kommisjonsbeslutning 2010/87/EU om overføring av personopplysninger til databehandlere i tredjeland, nærmere bestemt artikkel 4 i begge regelverk. Disse kommisjonsbeslutningene gjelder for Norge jf. personopplysningsforskriften § 6-1 første ledd, og kan benyttes av norske behandlingsansvarlige som grunnlag for overføring av personopplysninger til tredjeland.