Sosialt klimafond

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av et sosialt klimafond

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council establishing a Social Climate Fund

Del av:

Siste nytt

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2022)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har som en del av "Klar for 55"-pakken foreslått å etablere et sosialt klimafond (Social Climate Fund - SCF). Fondet har til hensikt å bidra til utjevning av eventuelle negative fordelingsmessige effekter av karbonprising fra et foreslått kvotehandelssystem for bygninger og veitransport i "Klar for 55"-pakken. Fondet skal kompensere for merkostander som følge av innføringen av et slikt kvotesystem for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere gjennom finansiering av investeringer for redusert energibehov. Fondets størrelse for perioden fra 2025 - 2032 er planlagt til 72 mrd. euro som i all hovedsak skal tas fra kvotesalg generert i kvotesystemet for transport og bygninger. Fondet skal matches med tilsvarende finansiering fra medlemsstatene.

Sentralt i ordningen er et krav til medlemsstatene om å utarbeide og sende inn til EU "sosiale klimaplaner" som grunnlag for tilgang til ordningen. De sosiale klimaplanene er foreslått som et krav i reguleringen og skal utarbeides og sendes inn sammen med de integrerte nasjonale klima- og energiplanene (eksisterende krav). De sosiale klimaplanene skal inneholde et sett med virkemidler og tiltak for sårbare husholdninger, mikroforetak og transportbrukere, herunder estimater av effekter og konsekvenser, kriterier for tilgang til ordningen, mål/virkemidler/tiltak med tidsplan, samt overslag over totalkostnader for hele perioden frem til 2032. EU-kommisjonen skal utarbeide nærmere tekniske retningslinjer for planene. Dersom fondet vedtas er intensjonen at de endelige planene skal være innsendt senest juni 2024 (skal godkjennes i EU-kommisjonen). Selve reguleringen vil tre i kraft i juni 2024 og de første utbetalingene er planlagt for 2025.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett, men vil ha konsekvenser for statsbudsjettet. Stortinget vil dermed måtte samtykke til en eventuell innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Forslag til rettsakt har foreløpig ikke vært forelagt Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Forslaget til rettsakt er ikke merket med "Tekst med EØS-relevans". Det innebærer at Kommisjonen i arbeidet med å forberede rettsakten ikke har vurdert det som nødvendig for EFTA-statene å vurdere om rettsakten bør innlemmes i EØS-avtalen. EFTA-statene må imidlertid gjøre sin egen vurdering av om de mener rettsakten skal eller bør innlemmes i EØS-avtalen.

Budsjettspørsmål faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Rettsakten gjelder i all hovedsak etableringen av et felleseuropeisk fond, statenes bidrag til dette fondet og bruken av penger i fondet. Dette tilsier at rettsakten faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og at den ikke innlemmes i EØS-avtalen.

Status
Forslaget til rettsakt ble lagt frem av Kommisjonen 14. juli 2021 og er til behandling i Råd og Parlament.

Forslaget til rettsakt er til vurdering i EFTA-statene.