Forskriften stiller således strengere krav til nedlasting fra fartsskriveren enn det som følger av EU-forordningen. Det samme gjelder forskriftens krav til nedlasting fra sjåførkortet, til tross for at maksimumsperioden i forordningen er satt til 28 dager. Dette skyldes at det, i forhold til forordningens krav, bare er dagene med registrert aktivitet som er relevante, mens forskriften krever nedlasting minst hver måned, uavhengig av hvor mange av dagene i perioden det er registrert aktivitet på. Ukehvilen som sjåfører er pålagt å ta medfører at det hver måned vil være noen dager uten registrert aktivitet, og forordningens maksimumsperiode vil derfor alltid strekke seg over minst en måned.

Begrunnelsen for valget av denne fristen (hver måned) i Norge, er at det er transportforetaket som skal laste ned fra fartsskriveren. Slik bestemmelsen i forskriften lyder i dag, vil det i en bedriftskontroll kun mangle data fra den siste måneden.

Det har også vært diskutert om det i det hele tatt er nødvendig å regulere dette området. Bakgrunnen er at noen sjåfører bruker kjøretøyet så sjelden, at det for dem vil være nok med en nedlasting av kortet i året, uten at data går tapt. Til illustrasjon er kravet til nedlasting i Sverige "så ofte som nødvendig", slik at sjåføren og foretaket ikke trenger å laste ned oftere enn nødvendig ut fra deres kjøremønster. Sverige stemte også i mot forslaget i komitémøte den 27. april.

Ved å sette maksimumsperioden for nedlasting fra sjåførkortet til 28 dager ville en sikre seg mot at data går tapt, tatt i betraktning kortets kapasitet for registrering pr dag uten overskrivelse av data. Kommisjonen understreket at det viktige er at data ikke blir overskrevet.

Det er viktig å merke seg at forordningen kun innfører en maksimumsbestemmelse, som fastsetter hvor ofte det minst må lastes ned data. Medlemslandene kan selv sette strengere krav til nedlasting. Det er ikke krav til å endre nasjonale regler så lenge nedlastingsperioden ikke er lenger enn kravene i denne forordningen.

Merknader
Kravene til nedlasting som følger av forskrift om kjøre- og hviletid for vegtranport i EØS § 6 samsvarer ikke med kravene i denne forordningen. Nedlasting fra både fartsskriver og sjåførkortet er strengere regulert i forskriften enn i forordningen, uten at dette nødvendiggjør en forskriftsendring.

Det å åpne for nedlasting fra fartsskriveren hver tredje måned vil innebære en forenkling i de tilfeller der sjåfører er ute fra transportforetaket i mer enn en (1) måned - etter dagens regler må sjåføren i slike tilfeller ha med seg et bedriftkort for nedlasting fra fartsskriveren.

Sakkyndige instansers merknader
I forrige høringsperiode var det noen kritiske merknader til hyppigheten av nedlasting fra fartsskriveren, da en var kjent med at andre land i Europa hadde andre krav. En av begrunnelsene for nedlasting hver måned slik som for sjåførkortet var, som nevnt over, hensynet til bedriftkontrollene.

Vurdering
Forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS-området § 6 har strengere krav til nedlasting fra fartsskriver og sjåførkortet enn det som følger av denne forordningen. Dette gjør det imidlertid ikke nødvendig med endringer i forskriften.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordning 581/2010 ble vedtatt i Kommisjonen 27. april 2010, og publisert 1. juli 2010.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i EØS-komitemøte 1. april 2011 ved komitebeslutning 16/2011. Rettsakten (som ikke nødvendiggjør materielle regelverksendringer) er implementert i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS ved endringsforskrift 24. mai 2011, ved at den er tatt inn i EØS-henvinsningsteksten.