Rettslige konsekvenser
Ettersom skipsopphuggingsforordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen, er Norge å regne som et tredjeland. Dette innebærer at norske opphuggingsfasiliteter må oppfylle kravene i forordningen og krav til format m.v. som følger av denne beslutningen for å kunne ta imot og hugge opp skip med EU-flagg.

Kommisjonsbeslutningen sammenstiller og tydeliggjør hvilke krav virksomheter lokalisert i tredjeland må dokumentere oppfyllelse av, men beslutningen introduserer ingen nye krav. Kommisjonen har rettslig grunnlag for å fatte en slik beslutning i skipsopphuggingsforordningen artikkel 15 (3).

Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske opphuggingsfasiliter innebærer beslutningen at søknadsprosessen blir mer formalisert enn det som er tilfellet for fasiliteter som ligger i EU-land. Beslutningen introduserer imidlertid ingen nye krav. Kommisjonsbeslutningen får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for opphuggingsfasilitetene eller for norsk myndigheter.

Vurdering
Så lenge basisrettsakten, forordning 1257/2013/EU, ikke er tatt inn i EØS-avtalen, anses rettsakten som ikke EØS-relevant.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene, men det gjøres oppmerksom på at basisrettsakten, forordning 1257/2017, ikke er tatt inn i EØS-avtalen.