Reviderte prosedyrer for inspeksjoner knyttet til maritim sikkerhet
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/462 av 30. mars 2016 om fastleggelse av reviderte prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner innenfor maritim sikring og terrorberedskap
Commission Implementing Regulation (EU) 2016/462 of 30 March 2016 amending Regulation (EC) No 324/2008 laying down revised procedures for conducting Commission inspections in the field of maritime security
Norsk forskrift kunngjort 29.3.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.5.2016)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning 2016/462/EU fastsetter reviderte prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner innenfor maritim sikring og endrer kommisjonsforordning 324/2008/EF av 9. april 2008. Rettsakten er vedtatt med hjemmel i forordning 725/2004/EF om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler artikkel 9 nr. 4.
Kommisjonsforordningen har som formål styrke Kommisjonens prosedyrer for gjennomføring av inspeksjoner av de nasjonale kvalitetssystemene, prosedyrene og strukturene for maritim sikring og terrorberedskap. Under følger en gjennomgang av endringene til kommisjonsforordning 324/2008/EF.
I artikkel 2 om definisjoner utvides definisjonen av «Kommisjonens inspeksjon» med en presisering om at undersøkelsen av medlemsstatenes nasjonale strukturer for maritim sikring kan omfatte inspeksjoner av havner, havneanlegg, skip, kompetente maritime sikringsmyndigheter, rederier eller anerkjente sikringsorganisasjoner. I definisjonen av «Kommisjonens inspektør» i bestemmelsens nr. 2 presiseres det at vedkommende nasjonale inspektør som skal delta på Kommisjonens inspeksjoner er opplistet av medlemsstatene eller EFTA-statene. I definisjonen av «havn» i bestemmelsens punkt nr. 11 er det ikke gjort endringer sammenlignet med definisjonen i kommisjonsforordning 324/2008/EF.
Punktene 12 til 17 i artikkel 2 er nye. Her defineres begrepene «foreløpig utbedrende tiltak», «klassifiserte opplysninger», «følsomme, men ikke-klassifiserte opplysninger», «ikke-bekreftet», «utvalg» og «representant for en flaggstat».
I artikkel 3 om samarbeid mellom medlemsstatene, er bestemmelsen delt inn i to punkter hvor bestemmelsens nr. 1 er identisk med kommisjonsforordning 324/2008 artikkel 3. Nytt nr. 2 bokstav a presiserer at medlemsstatene skal gjøre de nødvendige tiltak for å sikre at kunngjøringen av inspeksjonen er underlagt strenge forholdsregler for sikkerhet for å sikre at informasjon om kunngjøringen ikke blir gitt og dermed vanskeliggjør gjennomføringen av inspeksjonen. Bokstav b presiserer at kunngjøringen skal meddeles til de relevante parter i nødvendig omfang.
I artikkel 4 nr. 2 som skal sikre at Kommisjonens inspektører gis tilgang til sikringsrelevante dokumenter som er nødvendige for å utføre inspeksjonsoppgavene, er det inntatt tre nye underpunkter (bokstav d til f). Den nye artikkel 4 nr. 2 bokstav d sikrer at Kommisjonens inspektører under gjennomføringen av inspeksjonen får tilgang til relevante sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner, dokumentasjon for treningsøvelser og øvelser på for skip, havner og havneanlegg. Bokstav e sikrer tilgang til medlemsstatenes kunngjøringer om beslutninger truffet i henhold til den obligatoriske risikovurderingen som skal foretas for skip i innenriksfart, jf. artikkel 3 nr. 3 i forordning (EF) nr. 725/2004. Bokstav f sikrer tilgang til enhver veiledning, instruksjon eller prosedyre som medlemsstaten har utstedt i forbindelse med gjennomføringen av forordning (EF) nr. 725/2004 og direktiv 2005/65/EF.
Artikkel 5 nr. 1 presiser at medlemsstaten «etter avtale med Kommisjonen» skal «så vidt praktisk mulig» stille nasjonale inspektører til rådighet for deltagelse under Kommisjonens inspeksjoner. Artikkel 5 nr. 5 om at nasjonal inspektører som skal delta på Kommisjonens inspeksjoner skal motta varsel normalt minst 2 måneder før, har kun gjennomgått språklige presiseringer og får dermed ingen realitetsendringer.
I Artikkel 6 er henvisningen til nr. «iv)» i forordning (EF) nr. 1406/2002 artikkel 2 bokstav b tatt ut, da dette punktet ikke lenger er en del av den aktuelle bestemmelsen.
Artikkel 7 stiller krav til Kommisjonsinspektørens kvalifikasjoner. I bestemmelsens punkt 1 bokstav b og d er det foretatt mindre språklige endringer. Kravet til praktisk kjennskap til sikkerhetsteknologier og «metoder» i bokstav b er endret til «-teknikker» og ordet «et» er tilføyd i bokstav d. I nr. 1 er også bokstav e og f som to nye underpunkter hvor det stilles krav til henholdsvis bevissthet om helse-, sikkerhets- og sikringskrav ved arbeid i et maritimt miljø og kjennskap til de viktigste lovkrav som gjelder for den maritime næring. I artikkel 7 nr. 2 tilføyes det et krav om at Kommisjonens inspektører skal delta i periodisk undervisning minst hvert femte år for å ajourføre sin kompetanse. Videre følger det av nytt punkt 4 at hvis atferden eller resultatene til en inspektør i løpet av en tidligere inspeksjon ikke oppfyller kravene i forordningen, skal inspektøren ikke lenger utpekes til å delta i Kommisjonens inspeksjonsoppgaver.
I artikkel 8 om varsling av inspeksjoner presiseres det i nr. 1 andre avsnitt at Kommisjonen samtidig med varslingen av inspeksjonen kan sende det nasjonale kontaktpunktet et spørreskjema som skal utfylles av nasjonale myndigheter i forkant av inspeksjonen, samt anmode om å få tilsendt relevant dokumentasjon. Etter gjeldende rett samsvarer dette med artikkel 8 nr. 9 første avsnitt. Utfylt spørreskjema og dokumentasjonen skal forelegges Kommisjonen senest to uker før inspeksjonen er planlagt påbegynt. Sammenlignet med gjeldende rett, hvor Kommisjonen står fritt til å angi i varselet når spørreskjema og anmodet dokumentasjon skal sende, medfører endringen at det nå settes en frist for innsendelse.
Videre følger det av nr. 1 tredje avsnitt at den alminnelige varslingsfristen på seks uker etter første avsnitt ikke kan forkortes til under to uker med mindre Kommisjonen reagerer på en usedvanlig begivenhet som kan ha vesentlig betydning for det samlede nivå for maritim sikring i Unionen og såfremt det nasjonale kontaktpunkt har fått uttale seg i forkant av varslingen. I slike tilfeller vil Kommisjonen ikke ha adgang til å sende spørreskjema eller anmode om innsendelse av dokumentasjon i varselet.
I artikkel 8 nr. 5 om krav til at Kommisjonen om mulig skal varsle medlemsstaten dersom denne er flaggstat for et fartøy som skal bli inspisert, presiseres det at hvis en inspeksjon omfatter et skip som fører et flagg fra en annen medlemsstat enn den aktuelle medlemsstaten, skal Kommisjonen underrette kontaktpunktet i flaggstaten slik at de nødvendige praktiske forberedelser kan treffes for gjennomføringen av inspeksjonen om bord på skipet.
På grunn av endringene i artikkel 8 nr. 1 har bestemmelsens nr. 9 fått nytt innhold. Her presiseres det at når Kommisjonen deltar i en nasjonal inspeksjon eller kontroll av et skip utenfor Unionen, skal Kommisjonen beslutte nødvendige tiltak med det nasjonale kontaktpunktet slik at inspeksjonene eller kontrollene følges sammen med flaggstatens representant.
I artikkel 10 nr. 1 tilføyes det en henvisning til direktiv 2005/65/EF. I avsnitt nr. 2 er det inntatt presiseringer knyttet til kravet om at medlemsstaten skal sikre at Kommisjonens inspektører ledsages under hele inspeksjonen, herunder at medlemsstatens representant ikke må påvirke omkostningseffektiviteten eller effektiviteten av inspeksjonsaktivitetene. I tillegg inneholder nr. 2 andre avsnitt et krav om at inspeksjonene skal uføres på en måte som i minst mulig omfang hindrer den kommersielle driften for øvrig. For å oppnå dette presiseres det at en inspeksjon som er påbegynt i havn kan fortsette etter at fartøyet har forlatt havnen dersom dette er avtalt på forhånd med skipsfører og flaggstaten. Videre presiserer tredje avsnitt at hvis et skip som inspiseres seiler i internasjonal fart mellom to eller flere medlemsstater, kan inspeksjonen også omfatte kontroll av passasjerer og kjøretøy som går og kjører om bord på hver ende av seilasen. I slike tilfeller skal Kommisjonen underrette medlemsstatens kontaktpunkt i ankomsthavnen i henhold til artikkel 8 nr. 1.
I Artikkel 10 nr. 6 siste avsnitt innføres det et krav om skriftlig underretning til det nasjonale kontaktpunktet i medlemsstaten ved grove brudd på forordning 725/2004/EF og 2005/65/EF. Samtidig får artikkel 10 et nytt punkt 7 hvor det tilføyes at Kommisjonens inspektører skal foreta inspeksjoner på en omkostningseffektiv og effektiv måte hvor det tas behørig hensyn til sikkerhet og sikring.
Artikkel 11 regulerer kravene til fremstilling og innhold i Kommisjonens inspeksjonsrapport. Rekkefølgen på bestemmelsens punkt 4 og 5 er nå endret, hvor nytt punkt 4 tilsvarer tidligere nr. 5 i kommisjonsforordning 324/2008/EF og nytt punkt 5 tilsvarer nr. 4. I punkt 5 presiseres det imidlertid nå at rapporten skal redegjøre nærmere for resultatene av inspeksjonen. Til sammenligning følger det av gjeldende rett at observasjonene fra inspeksjonen kun skal anføres i rapporten.
I nye punkt 3 i Artikkel 12 presiseres det at når en medlemsstat foreslår foreløpige tiltak for å rette opp i et grovt avvik, skal Kommisjonen underrettes om dette før Kommisjonen sender sin inspeksjonsrapport. I et slikt tilfelle skal tiltaket som medlemsstaten har truffet angis i rapporten. Hvis det kun treffes foreløpige tiltak skal Kommisjonen underrettes straks og samtidig opplyse om fristen for gjennomføring av de fullstendige og endelige utbedrede tiltakene.
I henhold til gjeldende rett følger det av artikkel 14 at med mindre annet følger av artikkel 13 i forordning 725/2004/EF og artikkel 16 i direktiv 2005/65/EF, skal Kommisjonen behandle følsomme dokumenter vedrørende inspeksjoner som klassifiserte opplysninger. I ny artikkel 14 utvides virkeområdet for bestemmelsen fra å omfatte følsomme opplysninger til å regulere fortrolighet med opplysninger mer generelt. Kommisjonen skal, når den gjennomfører inspeksjoner om maritim sikring, i overenstemmelse med gjeldende regler vedta passende tiltak for å beskytte klassifiserte opplysninger som den har adgang til eller som medlemsstatene meddeler den. Medlemsstatene skal vedta tilsvarende tiltak i overenstemmelse med relevant nasjonal lovgivning. Videre kan følsomme, men ikke-klassifiserte, utveksles mellom medlemsstatene og Kommisjonen, forutsatt at opplysningene beskyttes i overenstemmelse med de gjeldende krav for å garantere fortroligheten av opplysningene.
I artikkel 15 nr. 1 og nr. 2 er det gjort mindre språklige endringer som ikke medfører noen realitetsendringer. I tillegg er det i bestemmelsens punkt 2 inntatt et krav om at Kommisjonen skal dele god praksis som observeres under inspeksjoner med medlemsstatene. Samtidig er det inntatt et nytt punkt 3 som fastsetter at inspeksjonsrapporter normalt skal gjøres tilgjengelige for utvalget så snart medlemsstatenes svar i henhold til artikkel 12 nr. 1 er mottatt (bokstav a) og når saken er avsluttet (bokstav b).
I artikkel 16 nr. 1 er det foretatt endringer som medfører at dersom det avdekkes et grovt avvik fra bestemmelsene i forordning 725/2004/EF eller i direktiv 2005/65/EF som vil ha vesentlig betydning for det samlede maritime sikringsnivå i Unioen, og dette ikke i det minste er mulig å rette opp på med umiddelbare tiltak av foreløpig karakter, skal Kommisjonen informere de øvrige medlemsstatene om dette etter å ha orientert den berørte medlemstat om det grove avvik.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsforordningen medfører behov for endringer i forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften) § 6 og forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 2, endres. Forskriftene er hjemlet i henholdsvis skipssikkerhetsloven § 39 og havne- og farvannsloven §43.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsforordningen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
De reviderte prosedyrene for Kommisjonens inspeksjoner innebærer i all hovedsak kun presiseringer og klargjøringer av prosedyrene fastsatt i kommisjonsforordning 324/2008/EF. Endringene retter seg hovedsakelig mot Kommisjonen og de nasjonale myndighetene. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Kystverket.
Kommisjonsforordningen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for næringen. Sjøfartsdirektoratet har på denne bakgrunn ikke sendt forordningen ut på høring til hovedorganisasjonene i næringen med oppfordring om å komme med innspill.
Vurdering
Endringene er i all hovedsak presiseringer og klargjøringer av prosedyrene fastsatt i kommisjonsforordning 324/2008/EF. Samtidig kodifiseres praksis knyttet til hvordan Kommisjonen og de nasjonale myndighetene skal kartlegge, planlegge og utøve sine inspeksjoner. Videre er flere av endringene av redaksjonell art med kun språklige endringer. Endringene vurderes dithen at de ikke vil medføre noen realitetsendringer.
Norge deltok på behandlingen av kommisjonens forslag i MARSEC kommiteen, og slutter seg til kommisjonsforordningen som er blitt vedtatt.
Konklusjon:
Kommisjonsforordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonens forslag ble behandlet av medlemsstatene i Kommisjonens komité for maritim sikkerhet og beredskap (MARSEC) 1. mars 2016 og ble vedtatt av Kommisjonen 30. mars 2016. Norge deltok i behandlingen av forslaget.
Kommisjonsforordningen ble publisert i Official Journal of the EU den 31. mars 2016 og trådte i kraft 20. april 2016.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning 2016/462/EU fastsetter reviderte prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner innenfor maritim sikring og endrer kommisjonsforordning 324/2008/EF av 9. april 2008. Rettsakten er vedtatt med hjemmel i forordning 725/2004/EF om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler artikkel 9 nr. 4.
Kommisjonsforordningen har som formål styrke Kommisjonens prosedyrer for gjennomføring av inspeksjoner av de nasjonale kvalitetssystemene, prosedyrene og strukturene for maritim sikring og terrorberedskap. Under følger en gjennomgang av endringene til kommisjonsforordning 324/2008/EF.
I artikkel 2 om definisjoner utvides definisjonen av «Kommisjonens inspeksjon» med en presisering om at undersøkelsen av medlemsstatenes nasjonale strukturer for maritim sikring kan omfatte inspeksjoner av havner, havneanlegg, skip, kompetente maritime sikringsmyndigheter, rederier eller anerkjente sikringsorganisasjoner. I definisjonen av «Kommisjonens inspektør» i bestemmelsens nr. 2 presiseres det at vedkommende nasjonale inspektør som skal delta på Kommisjonens inspeksjoner er opplistet av medlemsstatene eller EFTA-statene. I definisjonen av «havn» i bestemmelsens punkt nr. 11 er det ikke gjort endringer sammenlignet med definisjonen i kommisjonsforordning 324/2008/EF.
Punktene 12 til 17 i artikkel 2 er nye. Her defineres begrepene «foreløpig utbedrende tiltak», «klassifiserte opplysninger», «følsomme, men ikke-klassifiserte opplysninger», «ikke-bekreftet», «utvalg» og «representant for en flaggstat».
I artikkel 3 om samarbeid mellom medlemsstatene, er bestemmelsen delt inn i to punkter hvor bestemmelsens nr. 1 er identisk med kommisjonsforordning 324/2008 artikkel 3. Nytt nr. 2 bokstav a presiserer at medlemsstatene skal gjøre de nødvendige tiltak for å sikre at kunngjøringen av inspeksjonen er underlagt strenge forholdsregler for sikkerhet for å sikre at informasjon om kunngjøringen ikke blir gitt og dermed vanskeliggjør gjennomføringen av inspeksjonen. Bokstav b presiserer at kunngjøringen skal meddeles til de relevante parter i nødvendig omfang.
I artikkel 4 nr. 2 som skal sikre at Kommisjonens inspektører gis tilgang til sikringsrelevante dokumenter som er nødvendige for å utføre inspeksjonsoppgavene, er det inntatt tre nye underpunkter (bokstav d til f). Den nye artikkel 4 nr. 2 bokstav d sikrer at Kommisjonens inspektører under gjennomføringen av inspeksjonen får tilgang til relevante sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner, dokumentasjon for treningsøvelser og øvelser på for skip, havner og havneanlegg. Bokstav e sikrer tilgang til medlemsstatenes kunngjøringer om beslutninger truffet i henhold til den obligatoriske risikovurderingen som skal foretas for skip i innenriksfart, jf. artikkel 3 nr. 3 i forordning (EF) nr. 725/2004. Bokstav f sikrer tilgang til enhver veiledning, instruksjon eller prosedyre som medlemsstaten har utstedt i forbindelse med gjennomføringen av forordning (EF) nr. 725/2004 og direktiv 2005/65/EF.
Artikkel 5 nr. 1 presiser at medlemsstaten «etter avtale med Kommisjonen» skal «så vidt praktisk mulig» stille nasjonale inspektører til rådighet for deltagelse under Kommisjonens inspeksjoner. Artikkel 5 nr. 5 om at nasjonal inspektører som skal delta på Kommisjonens inspeksjoner skal motta varsel normalt minst 2 måneder før, har kun gjennomgått språklige presiseringer og får dermed ingen realitetsendringer.
I Artikkel 6 er henvisningen til nr. «iv)» i forordning (EF) nr. 1406/2002 artikkel 2 bokstav b tatt ut, da dette punktet ikke lenger er en del av den aktuelle bestemmelsen.
Artikkel 7 stiller krav til Kommisjonsinspektørens kvalifikasjoner. I bestemmelsens punkt 1 bokstav b og d er det foretatt mindre språklige endringer. Kravet til praktisk kjennskap til sikkerhetsteknologier og «metoder» i bokstav b er endret til «-teknikker» og ordet «et» er tilføyd i bokstav d. I nr. 1 er også bokstav e og f som to nye underpunkter hvor det stilles krav til henholdsvis bevissthet om helse-, sikkerhets- og sikringskrav ved arbeid i et maritimt miljø og kjennskap til de viktigste lovkrav som gjelder for den maritime næring. I artikkel 7 nr. 2 tilføyes det et krav om at Kommisjonens inspektører skal delta i periodisk undervisning minst hvert femte år for å ajourføre sin kompetanse. Videre følger det av nytt punkt 4 at hvis atferden eller resultatene til en inspektør i løpet av en tidligere inspeksjon ikke oppfyller kravene i forordningen, skal inspektøren ikke lenger utpekes til å delta i Kommisjonens inspeksjonsoppgaver.
I artikkel 8 om varsling av inspeksjoner presiseres det i nr. 1 andre avsnitt at Kommisjonen samtidig med varslingen av inspeksjonen kan sende det nasjonale kontaktpunktet et spørreskjema som skal utfylles av nasjonale myndigheter i forkant av inspeksjonen, samt anmode om å få tilsendt relevant dokumentasjon. Etter gjeldende rett samsvarer dette med artikkel 8 nr. 9 første avsnitt. Utfylt spørreskjema og dokumentasjonen skal forelegges Kommisjonen senest to uker før inspeksjonen er planlagt påbegynt. Sammenlignet med gjeldende rett, hvor Kommisjonen står fritt til å angi i varselet når spørreskjema og anmodet dokumentasjon skal sende, medfører endringen at det nå settes en frist for innsendelse.
Videre følger det av nr. 1 tredje avsnitt at den alminnelige varslingsfristen på seks uker etter første avsnitt ikke kan forkortes til under to uker med mindre Kommisjonen reagerer på en usedvanlig begivenhet som kan ha vesentlig betydning for det samlede nivå for maritim sikring i Unionen og såfremt det nasjonale kontaktpunkt har fått uttale seg i forkant av varslingen. I slike tilfeller vil Kommisjonen ikke ha adgang til å sende spørreskjema eller anmode om innsendelse av dokumentasjon i varselet.
I artikkel 8 nr. 5 om krav til at Kommisjonen om mulig skal varsle medlemsstaten dersom denne er flaggstat for et fartøy som skal bli inspisert, presiseres det at hvis en inspeksjon omfatter et skip som fører et flagg fra en annen medlemsstat enn den aktuelle medlemsstaten, skal Kommisjonen underrette kontaktpunktet i flaggstaten slik at de nødvendige praktiske forberedelser kan treffes for gjennomføringen av inspeksjonen om bord på skipet.
På grunn av endringene i artikkel 8 nr. 1 har bestemmelsens nr. 9 fått nytt innhold. Her presiseres det at når Kommisjonen deltar i en nasjonal inspeksjon eller kontroll av et skip utenfor Unionen, skal Kommisjonen beslutte nødvendige tiltak med det nasjonale kontaktpunktet slik at inspeksjonene eller kontrollene følges sammen med flaggstatens representant.
I artikkel 10 nr. 1 tilføyes det en henvisning til direktiv 2005/65/EF. I avsnitt nr. 2 er det inntatt presiseringer knyttet til kravet om at medlemsstaten skal sikre at Kommisjonens inspektører ledsages under hele inspeksjonen, herunder at medlemsstatens representant ikke må påvirke omkostningseffektiviteten eller effektiviteten av inspeksjonsaktivitetene. I tillegg inneholder nr. 2 andre avsnitt et krav om at inspeksjonene skal uføres på en måte som i minst mulig omfang hindrer den kommersielle driften for øvrig. For å oppnå dette presiseres det at en inspeksjon som er påbegynt i havn kan fortsette etter at fartøyet har forlatt havnen dersom dette er avtalt på forhånd med skipsfører og flaggstaten. Videre presiserer tredje avsnitt at hvis et skip som inspiseres seiler i internasjonal fart mellom to eller flere medlemsstater, kan inspeksjonen også omfatte kontroll av passasjerer og kjøretøy som går og kjører om bord på hver ende av seilasen. I slike tilfeller skal Kommisjonen underrette medlemsstatens kontaktpunkt i ankomsthavnen i henhold til artikkel 8 nr. 1.
I Artikkel 10 nr. 6 siste avsnitt innføres det et krav om skriftlig underretning til det nasjonale kontaktpunktet i medlemsstaten ved grove brudd på forordning 725/2004/EF og 2005/65/EF. Samtidig får artikkel 10 et nytt punkt 7 hvor det tilføyes at Kommisjonens inspektører skal foreta inspeksjoner på en omkostningseffektiv og effektiv måte hvor det tas behørig hensyn til sikkerhet og sikring.
Artikkel 11 regulerer kravene til fremstilling og innhold i Kommisjonens inspeksjonsrapport. Rekkefølgen på bestemmelsens punkt 4 og 5 er nå endret, hvor nytt punkt 4 tilsvarer tidligere nr. 5 i kommisjonsforordning 324/2008/EF og nytt punkt 5 tilsvarer nr. 4. I punkt 5 presiseres det imidlertid nå at rapporten skal redegjøre nærmere for resultatene av inspeksjonen. Til sammenligning følger det av gjeldende rett at observasjonene fra inspeksjonen kun skal anføres i rapporten.
I nye punkt 3 i Artikkel 12 presiseres det at når en medlemsstat foreslår foreløpige tiltak for å rette opp i et grovt avvik, skal Kommisjonen underrettes om dette før Kommisjonen sender sin inspeksjonsrapport. I et slikt tilfelle skal tiltaket som medlemsstaten har truffet angis i rapporten. Hvis det kun treffes foreløpige tiltak skal Kommisjonen underrettes straks og samtidig opplyse om fristen for gjennomføring av de fullstendige og endelige utbedrede tiltakene.
I henhold til gjeldende rett følger det av artikkel 14 at med mindre annet følger av artikkel 13 i forordning 725/2004/EF og artikkel 16 i direktiv 2005/65/EF, skal Kommisjonen behandle følsomme dokumenter vedrørende inspeksjoner som klassifiserte opplysninger. I ny artikkel 14 utvides virkeområdet for bestemmelsen fra å omfatte følsomme opplysninger til å regulere fortrolighet med opplysninger mer generelt. Kommisjonen skal, når den gjennomfører inspeksjoner om maritim sikring, i overenstemmelse med gjeldende regler vedta passende tiltak for å beskytte klassifiserte opplysninger som den har adgang til eller som medlemsstatene meddeler den. Medlemsstatene skal vedta tilsvarende tiltak i overenstemmelse med relevant nasjonal lovgivning. Videre kan følsomme, men ikke-klassifiserte, utveksles mellom medlemsstatene og Kommisjonen, forutsatt at opplysningene beskyttes i overenstemmelse med de gjeldende krav for å garantere fortroligheten av opplysningene.
I artikkel 15 nr. 1 og nr. 2 er det gjort mindre språklige endringer som ikke medfører noen realitetsendringer. I tillegg er det i bestemmelsens punkt 2 inntatt et krav om at Kommisjonen skal dele god praksis som observeres under inspeksjoner med medlemsstatene. Samtidig er det inntatt et nytt punkt 3 som fastsetter at inspeksjonsrapporter normalt skal gjøres tilgjengelige for utvalget så snart medlemsstatenes svar i henhold til artikkel 12 nr. 1 er mottatt (bokstav a) og når saken er avsluttet (bokstav b).
I artikkel 16 nr. 1 er det foretatt endringer som medfører at dersom det avdekkes et grovt avvik fra bestemmelsene i forordning 725/2004/EF eller i direktiv 2005/65/EF som vil ha vesentlig betydning for det samlede maritime sikringsnivå i Unioen, og dette ikke i det minste er mulig å rette opp på med umiddelbare tiltak av foreløpig karakter, skal Kommisjonen informere de øvrige medlemsstatene om dette etter å ha orientert den berørte medlemstat om det grove avvik.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsforordningen medfører behov for endringer i forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften) § 6 og forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 2, endres. Forskriftene er hjemlet i henholdsvis skipssikkerhetsloven § 39 og havne- og farvannsloven §43.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsforordningen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
De reviderte prosedyrene for Kommisjonens inspeksjoner innebærer i all hovedsak kun presiseringer og klargjøringer av prosedyrene fastsatt i kommisjonsforordning 324/2008/EF. Endringene retter seg hovedsakelig mot Kommisjonen og de nasjonale myndighetene. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Kystverket.
Kommisjonsforordningen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for næringen. Sjøfartsdirektoratet har på denne bakgrunn ikke sendt forordningen ut på høring til hovedorganisasjonene i næringen med oppfordring om å komme med innspill.
Vurdering
Endringene er i all hovedsak presiseringer og klargjøringer av prosedyrene fastsatt i kommisjonsforordning 324/2008/EF. Samtidig kodifiseres praksis knyttet til hvordan Kommisjonen og de nasjonale myndighetene skal kartlegge, planlegge og utøve sine inspeksjoner. Videre er flere av endringene av redaksjonell art med kun språklige endringer. Endringene vurderes dithen at de ikke vil medføre noen realitetsendringer.
Norge deltok på behandlingen av kommisjonens forslag i MARSEC kommiteen, og slutter seg til kommisjonsforordningen som er blitt vedtatt.
Konklusjon:
Kommisjonsforordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonens forslag ble behandlet av medlemsstatene i Kommisjonens komité for maritim sikkerhet og beredskap (MARSEC) 1. mars 2016 og ble vedtatt av Kommisjonen 30. mars 2016. Norge deltok i behandlingen av forslaget.
Kommisjonsforordningen ble publisert i Official Journal of the EU den 31. mars 2016 og trådte i kraft 20. april 2016.