Med de nye reglene har Europakommisjonen foretatt en oppdatering basert på de erfaringer en har med regelverket fra 2004 og ut fra praksis fra EU-domstolene. Forhåpningen er at myndigheter og tjenesteleverandører skal få et mer praktisk og lett anvendelig regelverk å forholde seg til og dermed gjøre ”livet lettere” for offentlige myndigheter og tjenesteytere. Dette innebærer at en vil legge mindre vekt på lokale tjenester som gir en lav kompensasjon, og fokus på tjenester som har en virkning på tvers av grensene.

Oppdateringen inneholder fire elementer:

- En melding (Communication) som klargjør hvordan Europakommisjonen mener at de sentrale statstøtterettslige vilkårene skal tolkes ved anvendelse av statstøttereglene på kompensasjon av tjenester av allmenn økonomisk betydning (for eksempel foretaksbegrepet, statsmiddel og samhandelseffekt), og under hvilke forutsetninger kompensasjon ikke utgjør statstøtte (under Altmark-kriteriene), eller når støtten kan erklæres forenlig med det indre marked.

- Et oppdatert vedtak (Decision) som fastslår når offentlig finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning skal anses som forenlig med Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) i henhold til artikkel 106(2) og unntas fra notifikasjonsplikten i TEUV artikkel 108(3). Revisjonen av vedtaket innebærer at unntaket fra notifikasjonsplikten, som tidligere kun har gjaldt visse tjenester av allmenn økonomisk betydning utført av sykehus og for sosialboligtjenester, nå er utvidet til å omfatte en lang rekke sosiale tjenester der tjenesteytelser skal oppfylle "sosiale behov for helse og langtidspleie (herunder legevaktstjenester), barnevern, adgang til og retur til arbeidsmarkedet, sosiale boliger samt pleie og sosial inkludering av utsatte grupper”. Imidlertid er terskelen for innrapportering av andre tjenester av allmenn interesse redusert fra 30 millioner euro til 15 millioner euro. Unntaket gjelder også som tidligere for luft- og sjøtransport til øyer på transportruter der det årlige antall reisende ikke overstiger 300 000 over to år, og for havner med opptil 200 000 reisende årlig. For flyplasser gjelder det nye vedtaket kun der det årlige antall reisende ikke overstiger 200 000 over to år. Dette innebærer en lavere terskel fra tidligere, der grensen var 1 000 000 passasjerer. Vedtaket gjelder i utgangspunktet kun for tjenester med en varighet på opptil 10 år.

- En melding med rammebetingelser for støtten: (Framework): Rammebetingelsene klargjør hvordan Europakommisjonen vil vurdere kompensasjon til operatører som faller utenfor virkeområdet til Europakommisjonsvedtaket (blant annet for kompensasjon overstigende 15 millioner euro og utenfor den sosiale sektor). Slik støtte skal innrapporteres til Europakommisjonen og kan erklæres som forenlige med det indre marked hvis de oppfyller bestemte kriterier. En grunnleggende forutsetning for at støtten skal anses som forenlig støtte er at ansvarlig myndighet har overholdt EUs anskaffelsesregler. Med de nye reglene innføres en mer nøyaktig metode for å fastsette godtgjørelsen, krav om effektivitetsincitament og likebehandling av leverandører. Europakommisjonen kan også forlange avhjelpende tiltak for å redusere eventuelle konkurransebegrensende virkninger hvis det er en særlig stor risiko for konkurransevridning. Et nytt element er at en må gjennomføre en offentlig høring eller benytte andre metoder for å sikre at brukerinteressene blir tatt hensyn til før en leverandør av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning utpekes.

- Et nytt forslag til en ’de minimisforordning’ – bagatellmessig støtte. Dette er godtgjørelse under en bestemt terskelverdi som faller utenfor reglene om statsstøttekontroll – og dermed ikke skal meldes til Europakommisjonen. Europakommisjonen foreslår at denne grensen økes fra 200 000 euro over tre år til 500 000 euro over tre år, koblet til et krav om at en nasjonalt bygger opp et sentralt register for slik støtte.