Retningslinjer for statsstøtte til kompensasjon for tjenesteyting av allmenn økonomisk betydning
Meddelelse fra Kommisjonen om anvendelsen av EUs statsstøtteregler for kompensasjon gitt for levering av tjenester av allemenn økonomisk betydning
Communication from the Commission on the application of the European Union State aid rules to compensation granted for the provision of services of general economic interest
Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 1.12.2022 med pressemelding
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2012)
Reglene om offentlig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning ("Services of general economic interest" - SGEI) beskriver når offentlig støtte i form av kompensasjon er forenelig med TEUV traktaten/EØS-avtalen. Den tidligere regelverkspakken fra 2005 har Kommisjonen nå oppdatert, og den består nå av følgende 4 rettsakter:
1. Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember 2011 om anvendelsen av artikkel 106(2) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på offentlig støtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting til visse foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning
Dette er gruppeunntak for SGEI, oppfylles visse vilkår er kompensasjonen forhåndsgodkjent av Kommisjonen, og kan iverksettes umiddelbart.
2. Kommisjonsforordning (EU) nr. 360/2012 av 25. april 2012 om anvendelsen av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på bagatellmessig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Støtte under 500.000 euro anses som bagatellmessig, og trenger ikke å meldes til Kommisjonen/ESA og kan iverksettes umiddelbart. Dette gjennomføres i norsk rett i begynnelsen av 2013, se eget EØS notat.
3. Retningslinjer for offentlig støtte i form av godtgjøring for tjenester av allmenn økonomisk betydning
Støtte som ikke faller inn under de to foregående punktene kan likevel godkjennes av ESA/Kommisjonen på de vilkår som beskrives i retningslinjene. Her må støtten først notifiseres til ESA/Kommisjonen.
4. Retningslinjer om godtgjørelse til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning
I det følgende presenteres innholdet av retningslinjene for godkjenning av godtgjøring for tjenester av allmenn økonomisk betydning(punkt 3 foran):
Sammendrag av innhold
Retningslinjene fastsetter vilkårene for når offentlig støtte i form kompensasjon for utførelsen av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er forenlig med det indre marked, jf. TEUV artikkel 107(1). Offentlig støtte som tildeles etter retningslinjene skal notifiseres til Kommisjonen (EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for Norges vedkommende) og godkjennes før iverksettelse, jf. TEUV artikkel 108(3).
Retningslinjene fastsetter vilkår for når en tjeneste av allmenn økonomisk betydning kan anses å være ”pålagt” et foretak og hvilken varighet et slikt tjenesteoppdrag kan ha. Retningslinjene oppstiller også detaljerte kriterier for beregning av kompensasjonen, herunder beregnings- og allokeringsmodeller for kostnader og inntekter knyttet til tjenesten av allmenn økonomisk interesse.
Så fremt det er mulig skal ”Net Avoided Cost”-modellen (NAC-modellen) legges til grunn ved beregning av kompensasjonens størrelse. NAC-modellen har et klart teoretisk fundament og bidrar generelt sett både til økt rettslig påregnelighet og forutsigbarhet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt NAC-modellen i praksis vil gjøre det lettere å kalkulere kompensasjonen. Videre kan det vises at NAC-modellen øker sannsynligheten for underkompensasjon i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med samdriftsfordeler. Likens vil sannsynligheten for overkompensasjon øke ved bruk av NAC-modellen i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med skalaulemper. Retningslinjene angir også hvilke kriterier som skal legges til grunn ved beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Støttegiver kan velge mellom flere alternative modeller for beregningen av rimelig avkastning og overskudd, så lenge valg av modell begrunnes godt nok. Blant annet innføres en ny bestemmelse som innebærer at dersom beregnet avkastning på investert kapital er mindre enn den relevante SWAP-raten pluss ett prosentpoeng, er beregnet avkastning/overskudd per definisjon rimelig. Det innføres også et krav om at tjenesteoppdragets varighet skal samsvare med avskrivingsperioden for essensielt kapitalutstyr som er nødvendig for å kunne utføre det pålagte tjenesteoppdraget. De kontrollforpliktelsene som skal sikre at det ikke foreligger overkompensasjon er skjerpet i forhold til tidligere. Det skal føres jevnlig kontroll med utbetalt kompensasjon, minst hvert tredje år og ved tjenesteoppdragets opphør. Det er ikke, i motsetning til tidligere, adgang til å videreføre eventuell overkompensasjon til senere år.
Det er innført ytterligere krav for å sikre at samhandelen ikke påvirkes i et omfang som strider mot EUs interesse for særlige tilfeller der støtten kan føre til alvorlige konkurransevridninger. Kommisjonen kan i slike tilfeller stille særskilte betingelser for å sikre at dette ikke skjer.
Kravene til gjennomsiktighet ved tildeling av kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning er skjerpet ved at Medlemsstatene i større grad enn tidligere plikter å offentliggjøre og formidle opplysninger knyttet til kompensasjonsordningene.
Status
Retningslinjene er en ikke-bindende rettsakt og vil derfor ikke innlemmes i EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har vedtatt en EFTA-tilpasset versjon av Kommisjonens retningslinjer den 25. januar 2012. Disse er avgjørende for hvilken type støtte ESA vil godkjenne fra norske myndigheter og har dermed indirekte virkning på norske myndigheters handlingsrom.
Eksisterende norske ordninger som faller inn under retningslinjene må bringes i tråd med retningslinjene innen 31. januar 2013.
Reglene om offentlig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning ("Services of general economic interest" - SGEI) beskriver når offentlig støtte i form av kompensasjon er forenelig med TEUV traktaten/EØS-avtalen. Den tidligere regelverkspakken fra 2005 har Kommisjonen nå oppdatert, og den består nå av følgende 4 rettsakter:
1. Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember 2011 om anvendelsen av artikkel 106(2) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på offentlig støtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting til visse foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning
Dette er gruppeunntak for SGEI, oppfylles visse vilkår er kompensasjonen forhåndsgodkjent av Kommisjonen, og kan iverksettes umiddelbart.
2. Kommisjonsforordning (EU) nr. 360/2012 av 25. april 2012 om anvendelsen av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på bagatellmessig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Støtte under 500.000 euro anses som bagatellmessig, og trenger ikke å meldes til Kommisjonen/ESA og kan iverksettes umiddelbart. Dette gjennomføres i norsk rett i begynnelsen av 2013, se eget EØS notat.
3. Retningslinjer for offentlig støtte i form av godtgjøring for tjenester av allmenn økonomisk betydning
Støtte som ikke faller inn under de to foregående punktene kan likevel godkjennes av ESA/Kommisjonen på de vilkår som beskrives i retningslinjene. Her må støtten først notifiseres til ESA/Kommisjonen.
4. Retningslinjer om godtgjørelse til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning
I det følgende presenteres innholdet av retningslinjene for godkjenning av godtgjøring for tjenester av allmenn økonomisk betydning(punkt 3 foran):
Sammendrag av innhold
Retningslinjene fastsetter vilkårene for når offentlig støtte i form kompensasjon for utførelsen av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er forenlig med det indre marked, jf. TEUV artikkel 107(1). Offentlig støtte som tildeles etter retningslinjene skal notifiseres til Kommisjonen (EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for Norges vedkommende) og godkjennes før iverksettelse, jf. TEUV artikkel 108(3).
Retningslinjene fastsetter vilkår for når en tjeneste av allmenn økonomisk betydning kan anses å være ”pålagt” et foretak og hvilken varighet et slikt tjenesteoppdrag kan ha. Retningslinjene oppstiller også detaljerte kriterier for beregning av kompensasjonen, herunder beregnings- og allokeringsmodeller for kostnader og inntekter knyttet til tjenesten av allmenn økonomisk interesse.
Så fremt det er mulig skal ”Net Avoided Cost”-modellen (NAC-modellen) legges til grunn ved beregning av kompensasjonens størrelse. NAC-modellen har et klart teoretisk fundament og bidrar generelt sett både til økt rettslig påregnelighet og forutsigbarhet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt NAC-modellen i praksis vil gjøre det lettere å kalkulere kompensasjonen. Videre kan det vises at NAC-modellen øker sannsynligheten for underkompensasjon i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med samdriftsfordeler. Likens vil sannsynligheten for overkompensasjon øke ved bruk av NAC-modellen i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med skalaulemper. Retningslinjene angir også hvilke kriterier som skal legges til grunn ved beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Støttegiver kan velge mellom flere alternative modeller for beregningen av rimelig avkastning og overskudd, så lenge valg av modell begrunnes godt nok. Blant annet innføres en ny bestemmelse som innebærer at dersom beregnet avkastning på investert kapital er mindre enn den relevante SWAP-raten pluss ett prosentpoeng, er beregnet avkastning/overskudd per definisjon rimelig. Det innføres også et krav om at tjenesteoppdragets varighet skal samsvare med avskrivingsperioden for essensielt kapitalutstyr som er nødvendig for å kunne utføre det pålagte tjenesteoppdraget. De kontrollforpliktelsene som skal sikre at det ikke foreligger overkompensasjon er skjerpet i forhold til tidligere. Det skal føres jevnlig kontroll med utbetalt kompensasjon, minst hvert tredje år og ved tjenesteoppdragets opphør. Det er ikke, i motsetning til tidligere, adgang til å videreføre eventuell overkompensasjon til senere år.
Det er innført ytterligere krav for å sikre at samhandelen ikke påvirkes i et omfang som strider mot EUs interesse for særlige tilfeller der støtten kan føre til alvorlige konkurransevridninger. Kommisjonen kan i slike tilfeller stille særskilte betingelser for å sikre at dette ikke skjer.
Kravene til gjennomsiktighet ved tildeling av kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning er skjerpet ved at Medlemsstatene i større grad enn tidligere plikter å offentliggjøre og formidle opplysninger knyttet til kompensasjonsordningene.
Status
Retningslinjene er en ikke-bindende rettsakt og vil derfor ikke innlemmes i EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har vedtatt en EFTA-tilpasset versjon av Kommisjonens retningslinjer den 25. januar 2012. Disse er avgjørende for hvilken type støtte ESA vil godkjenne fra norske myndigheter og har dermed indirekte virkning på norske myndigheters handlingsrom.
Eksisterende norske ordninger som faller inn under retningslinjene må bringes i tråd med retningslinjene innen 31. januar 2013.